– Hvem har egentlig tid til å være syk, når det «brenner på dass» nesten hver eneste dag?

Jeg jobber som støttepedagog i barnehage, og min arbeidsoppgave er å dekke vedtakstimer til barn som har krav på spesialpedagogisk hjelp.

Men jeg observerer at det ofte «brenner på dass», at de ansatte går rundt og slukker branner  – og nesten aldri får tid til å gi den gode voksentettheten som barn har behov for.

På en storbarnsavdeling er det som regel 18 barn og 3 voksne, noe som vil si at det er 6 barn per voksen. Dette skal i teorien fungere, men det gjør det ikke i praksis.

For la oss si at det er to barn med spesielle behov, tre-fire gråsonebarn og fire treåringer som har utfordringer med å finne sin plass på en helt ny avdeling. I tillegg er det tre barn som har språkvansker.

Hvordan er det da tenkt at tre voksne skal dekke opp alle disse behovene? Hva skjer når tiden ikke strekker til?

Selv om jeg dekker opp vedtakstimer, så er fremdeles barna med vedtak i barnehagen fem dager i uka og gjerne fra 08:30-16:00. Noe som vil si at disse barna gjerne «spiser opp» en voksen hver, satt litt på spissen er det da én voksen som har 16 barn alene.

Det kan være svært utfordrende når to barn krangler om en dukke, den tredje vil perle, den fjerde trenger hjelp til et puslespill og den femte og sjette trenger hjelp på do.

Jeg ser at de voksne vil så gjerne strekke til, jeg ser all den gode kunnskapen de har, samt at de virkelig brenner for at barna skal få en god utvikling og bli trygge i seg selv.

Dessverre ser jeg også utbrente voksne som drar på jobb selv om de har feber, migrene, magesmerter eller er på randen til å gå på veggen. For hvem har egentlig tid til å være syk, når det «brenner på dass» nesten hver eneste dag?

Til alle foreldre med barn i barnehagen: Engasjer dere gjerne i foreldreopprøret, det kan være med på å få flere ansatte i barnehagen. Noe som er sårt trengt!

*) Dette innlegget ble opprinnelig publisert i Raumnes.no 13.10.2024.