Ny lov strammer inn på finske læreres mulighet til å streike

Det siste året har det vært gjennomført en rekke politiske streiker i Finland. Arbeidstakere i både privat og offentlig sektor har protestert mot regjeringens innstramminger i arbeidslivspolitikken.

Lærere, barnehagelærere og spesialpedagoger er blant arbeidstakerne som har deltatt i flere politiske markeringer det siste året. Det har de gjort med full støtte fra lærernes fagforening OAJ.

– OAJ har en veldig høy terskel for å delta i politiske arbeidskonflikter. Men ettersom en konstruktiv og tett dialog med regjeringen ikke har gitt resultater, er det på tide å ta i bruk andre virkemidler, uttalte OAJ-leder Katarina Murto, til den finske rikskringkasteren YLE nylig.

Den finske regjeringen har svart på de mange politiske streikene med å stramme inn på streikeretten. Den 8. mai stemte parlamentsmedlemmene over et lovforslag som vil begrense varigheten av både politiske streiker og streiker rettet mot å forbedre arbeidstakernes tariffavtaler.

Loven ble vedtatt med 107 mot 57 stemmer. Trettifem parlamentarikere var fraværende under avstemningen, skriver YLE. Ifølge den nye loven blir maksimal varighet av en politisk streik 24 timer, mens en tariffstreik maksimalt kan være i to uker. Det er ikke avklart når den nye loven trer i kraft,.

Fagforeningene har helt siden Finlands nye konservative regjering tiltrådte i juni 2023, kritisert regjeringens arbeidslivsreformer og hevdet at de svekker arbeidstakernes rettigheter og posisjon.

Politisk streik i april

I slutten av april i 2024 ble det gjennomført en to-dagers politisk streik som omfattet 1500 ansatte ved 16 private skoler og barnehager, hvorav de fleste arbeider i Helsingfors eller Tammerfors.

Dette var en av flere politiske streiker mot regjeringens forslag til innstramminger i arbeidstakernes rettigheter. Fagforeningene som har vært involvert i streikene i barnehage- og skolestreiken, forsøkte å presse arbeidsgiverne til å inngå en tariffavtale som vil gi medlemmene bedre arbeidsvilkår.

Arbeidsgivers organisasjon Sivista hevdet at rundt 19.000 elever ble berørt av denne streiken.

Tariffavtalen for privat utdanningssektor gikk ut i slutten av mars i 2024. Riksmekler Anu Sajavaara har ledet forhandlingene med OAJ. Hennes forliksforslag ble avvist. OAJ og to andre fagforeninger som representerer ansatte i offentlig sektor, Jyty og JHL, varslet derfor at de kom til å gå til streik.

Rektorer og ansatte knyttet til avsluttende eksamen for internasjonale baccalaureate-programmer ble ikke rammet av streiken i april. Det ble heller ikke ansatte i offentlige skoler og barnehager.

Politisk streik i januar

Også 31. januar 2024 var OAJ med på å organisere en politisk streik mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Streiken omfattet ansatte i privat sektor i hovedstadsregionen. «Med streiken motsetter vi oss regjeringens planer for å stramme inn på de ansattes lønns og arbeidsvilkår. Regjeringens planer vil ramme hele utdannings- og forskningssektoren», skrev OAJ på sin hjemmeside.

OAJ viste til at den politiske streiken hadde bred støtte blant medlemmene. Hele 87 prosent av de barnehageansatte svarte at de var beredt til å streike.

I løpet av det siste året har undervisningspersonalet i både offentlige og private barnehager i hovedstadsområdet deltatt i landsomfattende streiker som protest mot regjeringens planer om å kutte i sykelønn og dagpenger, gjøre det lettere å si opp arbeidere, begrense arbeidstaker- og fagforeningsrettigheter og begrense lønnsøkninger, skriver avisen YLE.

Politisk streik også i 2023

Også i 2023 var det en to-dagers politisk streik i Finland. Den rammet flere omsorgsyrker i privat sektor, blant annet skole- og barnehagesektoren. OAJ støttet de streikende i private skoler og barnehager.

Før streiken ble iverksatt, forsøkte OAJ å komme fram til en forhandlingsløsning med den private omsorgsbransjens arbeidsgiverorganisasjon Välmåendebranschen (HALI). Men de lyktes ikke før avtalen gikk ut 30. april. Mekling ble forsøkt, men riksmekleren lyktes ikke, skrev OAJ den gangen.

Den politiske streiken varte i to dager, 23. og 24. mai i 2023. OAJs krav var også den gangen at lærere, barnehagelærere og spesialpedagoger i privat sektor ikke skulle sakke akterut lønnsmessig sammenlignet med ansatte i kommunal sektor.

Ukelange skolestenginger

Kontroversene har vært lenge. For to år siden ble lærere i flere store byer i Finland med i en stor kommunearbeiderstreik under den siste lønnsforhandlingsrunden, noe som resulterte i ukelange skolestenginger.

Flere streiker og press fra fagforeningene resulterte i lønnsøkninger på totalt 5,1 prosent for offentlig ansatte. De havnet dermed over nivået til eksportutsatt sektor, sett over en periode på fem år. Fagforeningens mål var å tilgodese kvinnedominerte sektorer, som har vært historisk underbetalte.

Regjeringens argument for å holde igjen, har vært behovet for å dempe de offentlige utgiftene og øke sysselsettingen. OAJ, på sin side, hevder at innstrammingene er særlig skadelige for ansatte i utdannings- og forskningssektoren.

Finlands regjering har blant annet satt seg som mål å kutte i støtten til voksenopplæring, samt stramme inn på sykelønnsordningen ved å innføre en karensdag. Det har fagforeningene motsatt seg.