Her lærer barna å spre glede

Barnehagen jobber med såkalt gleding, som handler om å trene på hvordan vi har det med oss selv, med hverandre, med naturen og samfunnet rundt oss.

– Vi samler alle involverte rundt et felles språk, fokus og verktøy. Vi er opptatt av å bygge laget rundt barna, sier Siri Abrahamsen. Hun er grunnlegger av Gleding en ideell organisasjon som har som mål å bygge samfunn med glede og tilhørighet ved å styrke familie, lokalmiljø og alle som jobber med og for barn.

Si hei og smil

– Gleding er så mye mer enn å glede andre. Det handler om å anerkjenne, være sammen, skape en barndom for livet og styrke lokalsamfunn slik at alle kan kjenne på tilhørighet, mestring, mening og verdighet. Små handlinger kan skape store forskjeller om vi tør, sier Abrahamsen. 

Det kan være å hilse på nye foreldre, se opp og si hei, smile, lytte, stille gode spørsmål, være nysgjerrig og vise at du vil barn og kollegaer vel.

– Det er lett å glemme de mest opplagte ting, sier Abrahamsen. Du kan begynne akkurat nå, med å spørre dem du har rundt deg, oppfordrer Abrahamsen: Hva var det beste med dagen din? Hvem hjalp du i dag? Hvem gjorde en forskjell for deg? Hva er du takknemlig for akkurat nå?

– Spørsmål skaper fokus og oppmerksomhet. Livet er ikke bare bra, men det er noe bra i hver dag. Å se det, og forsterke det – gir håp for livet, sier Abrahamsen.

Takknemlighet

Gledingskolen er en ressursbank som inneholder videoer, pdf-er og podkaster med forslag til aktiviteter og årshjul både til de som jobber i barnehagen, for foreldre og barna selv.

– Temaer som takknemlighet, mestring, feiling, gleding, lek, kreativitet og gode samtaler er med på å øke bevisstheten. Jo bedre de ansatte har det sammen på jobb, jo mer overskudd har de voksne til å stå i hverdagen sammen med barna. Jo tryggere foreldre blir på seg selv, jo lettere blir det å sette tydelige grenser med kjærlighet, forteller Abrahamsen.

– At barna selv kan få være en del av en Gledingspatrulje, og få bidra til sitt lokalsamfunn, vet vi er meningsfullt og viktig. Vi må slippe dem til mer. La barna få hjelpe og bidra. Det vil bygge samhold og livsglede.

Tjener seg ikke rik

Gleding er en ideell virksomhet som ikke kan ta ut noen form for utbytte.

– Det er ingen som tjener seg rike på at barnehagene får mer gleding, snarere tvert imot. Det er få som jobbe så mye gratis som oss, svarer Abrahamsen. 

Hun har ikke møtt kritikk for Gleding.

– Det virker som alle er opptatt av et felles språk som kan skape bedre dager for små og store. Veldig mange liker at vi setter søkelys på det vi skal gjøre mer av, i stedet for alt som bør unngås, sier Abrahamsen. 

Nylig fikk de støtte av Sparebankstiftelsen SR-Bank for å gjøre plattformen bedre.

– Hva er bakgrunnen for at du har laget et slikt standardisert opplegg? Ville ikke de ansatte jobbet med disse temaene uavhengig av Gleding og Gledingskolen?

– Gleding er blitt veldig populært, spesielt fordi det er praktisk og setter søkelys på det vi ønsker mer av. Temaene er satt i en struktur som er fleksibel, men sparer tid. Vi så et behov for å samle alle voksne rundt barna - nøkkelen her er å jobbe jevnt og trutt også med foreldrene. Gleding er et resultat av en etterspørsel fra barnehagene, svarer Abrahamsen.

Sosial og emosjonell kompetanse

I Ormaskogen barnehage i Sandnes handler gleding om å skape et godt og trygt oppvekstmiljø.

– Vi jobber ikke med gleding som et standardiert opplegg. Det er et tankesett vi jobber ut fra og som inspirerer oss i vårt arbeid med sosial kompetanse, sier daglig leder Anne Rennan Lenning.

– Vi ønsker at barna skal ta med seg gleding ut av barnehagen og inn i hjemmet, skolen, i nærmiljøet – og at det lagres i hjertet, sier Lenning. 

Hun er opptatt av at gleding må jobbes aktivt med og at barn må øve seg sammen med andre, slik at det blir en del av den sosiale og emosjonelle kompetansen.

– Dette får stor betydning for selvfølelse, selvtillit og selvbilde – som igjen er nært knyttet opp til psykisk helse. Det å bli bevisst på egne og andre sine styrker, og hvordan vi vil ha det sammen, bidrar i stor grad til inkludering og at vi ser verdien i mangfold, forteller Lenning.

De jobber med gleding hele året, i planlagte aktiviteter, grupper, samlinger og på tur. Gleding kan være å legge små gledingskort i postkasser når de går på tur. Det er å sette ord på andre og sine egne styrker, eller å ta barn og ansatte på fersken i å gjøre gode ting.

– Jeg tror denne måten å jobbe på gjør at vi har en fantastisk god stemning på jobb. Foreldre uttrykker at de ser verdien av arbeidet vi gjør, og at de blir inspirert både av oss som jobber der, og av sitt eget barn, sier Lenning.

Inspirerende miljø

Trebarnsmamma Kathrine Vigdel mener Gleding skaper et veldig sunt og inspirerende miljø, og at barna tidlig får språk for følelser og verktøy til å møte egne og andres negative oppførsel og følelser på en god måte.

– God selvfølelse og empati er viktigere enn om man får til å sykle, tegne eller sitte i ro, sier Vigdel.

– Vi har blitt imponert over den fellesskapsånden barna viser: De er sammensveiset, sørger for at alle får bli med i leken, sier ifra når noen faller utenfor eller er lei seg, venter på andre, venter på tur, gir komplimenter, og vi hører aldri de snakker stygt til hverandre eller om andre, forteller Vigdel. Hun mener foreldrene ubevisst blir påvirket av det Gleding-budskapet de møter i barnehagen. Det kan være gjennom plakater på veggen, ord og språk i informasjonsskriv, at de ansatte ønsker dem en god dag, og at de alltid viser forståelse og raushet og tar seg tid.

 – Mange av oss foreldre har vokst opp i et klassisk barnesyn preget av straff og belønning, der det kanskje var viktigere å være flink enn trygg. Gleding-kulturen i barnehagen er til stor hjelp for oss foreldre når vi vil møte våre egne barn på en annen måte enn slik vi selv ble møtt, sier Vigdel.

– Vi har blitt imponert over den fellesskapsånden barna viser: De er sammensveiset, sørger for at alle får bli med i leken, sier ifra når noen faller utenfor eller er lei seg, venter på andre, venter på tur, gir komplimenter, og vi hører aldri de snakker stygt til hverandre eller om andre, forteller Vigdel.