KS viser en bekymringsfull mangel på forståelse for rekruttering

Søndag 8.september stod foreldre, fagforeninger og ansatte i barnehager skulder til skulder foran Stortinget for å rope høyt om hva vi mener er løsningen på en trygg barnehagehverdag for barna. Og ikke minst hvordan vi skal få stoppet det store frafallet av ansatte og stupende tall til barnehagelærerutdanningen. 

Løsningen er enkel og åpenbar: Vi MÅ øke bemanningen. På Dagsrevyen samme kveld advarer Områdedirektør i KS Helge Eide mot dette som løsning fordi det allerede er mangel på fagfolk. Han sier: «Og når det er situasjonen så vil ikke en skjerpet barnehagenorm hjelpe noe som helst. Det vil bare føre til økte problemer for både for foreldrene og for barnehagene».

KS viser en bekymringsfull mangel på forståelse for rekruttering. Det utdannes nok barnehagelærere til å dekke behovet, men stadig flere forlater yrket. Årsaken er dårlige arbeidsforhold. 

Når man har tid, er barnehageyrket verdens beste jobb, men det er frustrerende når rammebetingelsene gjør det umulig å utføre jobben som man ønsker på grunn av høyt arbeidspress.

Kravene til hva en barnehage skal være er stadig økende. Bemanningen er ikke det. Når politikerne lanserer sine visjoner for hva barnehagen skal være, betegnes det som barnets første møte med utdanningsløpet. Tonje Brenna sin barnehagestrategi er fylt med gode tanker og mål, men ingen penger. Vi ønsker også økt kvalitet, men rammene for å få dette gjennomført er ikke på plass. Bemanningsproblematikk har vært et tema i barnehagesektoren i hvert fall ti år. Når kommer strategien for å få bukt med denne utfordringen?

Det aller viktigste barn i barnehagen lærer seg er sosiale ferdigheter, konfliktløsning og samhandling med andre. Dette forutsetter nok kompetente ansatte som ser enkeltbarnet og som kan bistå og veilede i dagligdagse situasjoner. Om barna får dette gode grunnlaget vil det forplante seg videre i utdanningsforløpet og ellers i livet. En god barndom varer livet ut, det gjør også en dårlig en.

Hvordan bemanningsnormen fungerer er ren illusjon. Først og fremst er man bemannet for nullfravær, og det er nettopp sykefravær og mangel på stabilitet som gjør rammene i barnehagen utfordrende for både barna og de ansatte. Sykefraværet i barnehagen er mer enn 60 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive, som ligger på 4,3 prosent. Det legemeldte sykefraværet i barnehagen tilsvarer om lag 1 600 000 tapte dagsverk, eller nesten 7000 årsverk. Dette betyr at det legemeldte fraværet i gjennomsnitt tilsvarer 1,25 årsverk i hver eneste barnehage i landet (utdanningsforbundet.no). Med dette i bakhodet er det absurd å tenke på at bemanningsnormen i barnehager ikke sikrer de minste barna trygge voksne ved fravær.

Bemanningsnormen på papiret krever at barnehagene skal ha minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. 

Dette er bare sannheten noen få timer i løpet av en dag for at man skal kunne dekke opp vaktene. Det er i hvert fall ikke sannheten når det er sykefravær. 

Og det kan knapt kalles en sannhet når det kommer inn ukjente vikarer gang på gang.

Forventningene til barnehagelærernes dokumentasjonsarbeid, samarbeid med foreldre og pedagogisk planlegging har økt betraktelig, noe som gjør det vanskelig å oppfylle alle kravene. Disse oppgavene må gjennomføres samtidig som barnehagelærerne er fullt klar over de utfordrende arbeidsforholdene til medarbeiderne og fagarbeiderne på avdelingen. Dette skaper en krevende arbeidssituasjon der både pedagogiske oppgaver og omsorgsarbeid konkurrerer om tiden, noe som gjør det nærmest umulig å balansere arbeidsmengden på en måte som ivaretar alle behov. Og vi spør oss hvorfor vi sliter med å beholde barnehagelærerne, fagarbeiderne og pedagogiske medarbeidere i yrket?

Dette er også en svært krevende situasjon for barna våre. De fortjener og har krav på stabilitet. De skal bruke sine krefter på å leke og lære. Ikke bli kjent med et nytt menneske stadig vekk. Barna våre fortjener å ha mennesker rundt seg som kjenner dem og som har kompetanse om barn. Som vet hva de trenger for å utfolde og utfordre seg. Slik er det ikke nå.

Vi må ha økt bemanning og nå har vi ikke tid til å vente lengre. Så vi sier: Jo, Helge Eide. Dette vil hjelpe. Dette vet vi som står i dette hver eneste dag. Og vi snakker først og fremst på vegne av barna. NOK ER NOK!