Da barnehagen ga lekenaustene nytt liv, ble barn og ansatte mer aktive i leken

Denne artikkelen tar for seg et REKOMP-samarbeid mellom en barnehage og universitets- og høg- skole-sektoren. REKOMP står for regional kompetansehevning og har som mål å styrke den kollektive kompetansen i barnehagen og lærerutdanningene (Udir, 2022). 

Læringsverkstedet barnehage avdeling Handeland, som ligger i Kvinnherad kommune, og NLA Høgskolen samarbeidet om et felles prosjekt om lekemiljø over en periode på to år.

Forbedring av uteområdet

Handeland barnehage i Valen kommune i Vestland er en friluftsbarnehage der barna og de voksne daglig oppholder seg i ulike miljøer i naturen utenfor barnehagens gjerde. Leken ute i det fri er derfor en stor og betydningsfull del av barnas hverdag. Til og med frokosten blir spist ute hver dag, vinter som sommer, før sekkene pakkes og barna samles for å gå til andre områder. 

Personalet i barnehagen oppdaget at når de prioriterte å være utenfor barnehagens fysiske område store deler av dagen, fikk områdene inne og ute på lekeplassen mindre oppmerksomhet og omsorg i form av vedlikehold og oppgradering. Det ønsket de å gjøre noe med. 

Utgangspunktet for samarbeidet ble derfor barnehagen sitt uteområde, som var preget av tidens tann. Potensialet for forbedring var derfor stort, ifølge personalet. 

Utgangspunktet for prosjektet ble å lage et utemiljø som ropte kom og lek med meg. De ansatte ville også gjøre noe med enkelte rom inne i barnehagen, men det var uteområdet som ble prioritert i dette utviklingsarbeidet. 

For å komme i gang med prosjektet hadde vi felles idémyldringer med hele personalet, og dette la grunnlaget for det videre arbeidet. 

Et avgjørende poeng i alt utviklingsarbeid er at alle de ansatte får eierskap til prosjektet, og at man får et kollektivt fokus rettet mot det som bør endres (Roland & Ertesvåg, 2018).

De små naustene får liv

Grupper på tre til fire ansatte fikk ansvar for hvert sitt naust som de skulle planlegge og innrede etter tema. Naustene var små lekehus som lå på en lang rekke på uteområdet og hadde stort potensial til å innby til lek. Personalet hadde samtaler med barna og observerte leken, og på denne måten kunne også barna få medvirke og oppleve et eierskap til både prosessen og resultatet. Personalet lagde så skisser av naustene, og sammen med barna og ved hjelp av foreldre tok naustene form.

 Udefinerbart lekemateriell som planker, stubber, klosser og tromler ble pusset og malt, samtidig som naustene ble malt i innbydende farger. Foreldre bygget store trekasser, som skulle gi plass til naturmaterialer og klosser. Disse kassene gjorde det også lett å finne materialet og rydde etter seg. 

I det første naustet ble det laget en kafé, der barna kunne selge deilige søtsaker. Her ble det også malt is og pizza på veggene, og barna fikk være med å bestemme både priser og design. I det andre naustet fikk en kabeltrommel nytt liv som kafébord, og stubber ble til krakker. 

Det tredje naustet fikk bokstaver malt på store treklosser. I det siste naustet fikk allslags dyr et sted å bo. En kabeltrommel og kunstige gressmatter fikk lekerommet til å bli mer naturtro, slik at dinosaurene vil trives her. I tillegg til naustene ble det også bygget en bilbane, der barna selv kunne bygge ut veier og lage seg en liten landsby av både klosser og planker. Bilbanen ble en favoritt både for de små og de store barna.

Ting tar tid

Covid-19 hadde innvirkning på dette utviklingsarbeidet. Styrer Ingvill Heimvik sier at et av kriteriene for å lykkes med utviklingsarbeidet derfor ble å beholde roen, og slå seg til ro med at ting tar tid. En annen suksessfaktor ble å ha en engasjert arbeidsgruppe som ønsket utvikling. Det å ha et motivert personale som kan komme med ideer og innspill, og som er villige til å gjøre jobben som trengs, er gull verdt. 

Resultatet ble både barn og ansatte stolte av. Det har først og fremst gitt inspirasjon til god lek og samspill, og vi ser at både barn og voksne er enda mer aktive i lek enn før. Lekehusene blir ivrig brukt av glade barn og voksne, og vi ser at leken er rikere. Det er også spennende å se hvordan annet materialet, som klosser og materialer fra naturen, kan gi leken en ekstra dimensjon. 

Leken er det viktigste vi har i barnehagen. Den må vi verne om. Vi må være de viktige voksne som både kan stimulere til god lek, være aktive lekepartnere og være nær nok til å fange opp den samhandlingen som skjer. Derfor er det så fint å se hvordan leken på uteplassen stimulerer til aktivitet og lek. Det er også interessant å se hvordan rommene forandrer seg i takt med barna og leken, noe denne praksisfortellingen illustrerer:

Eg (vaksen) går bort til kiosken fordi eg blir lokka bort av glade stemmer og latter. Der ser eg ei som sit på ein kasse, og to jenter som står rundt og ser veldig opptatt og konsentrerte ut. «Er det travelt i kiosken i dag?» spør eg. «Nei», svarer Trine. «Me leiker ikkje kiosk. Me leiker sminkesalong». «Mhmmmm», svarer Haldis – «og eg er frisør». Dei putlar rundt Kari på 3 år, som sit på kassen og blir dulla med, håret blir kamma med fingrane til Haldis, og Trine kommanderer at Kari må lukke augo slik at ho kan sminke ho med litt gjørme som dei har oppi ein liten kopp. Kari lukkar lydig augo og ser ut til å nyte å bli stelt med.

 Samarbeid som gir energi

I et partnerskap skal begge parter oppnå noe mer enn de kunne ha gjort alene, og både barnehagen og universitets- og høgskolesektoren har fått mer erfaring med og kunnskap om barnehagens uterom i dette samarbeidet. Prosjektet har ført til et godt grunnlag for samarbeid, trivsel, læring og glede i barnehagen.

 I tillegg til å lære teorier og se dem omsatt i praksis får også barnehagen erfaring med hvordan utviklingsarbeid kan gjennomføres i hverdagen. Dette er noe NLA-høgskolen kan bringe tilbake til studenter i undervisningen og til andre samarbeidspartnere.

De gode erfaringene fra dette prosjektet gir god energi til nye samarbeid mellom barnehager og NLA-høgskolen.

Litteratur

Lillejord, S. & Børte, K. (2014). Partnerskap i lærerutdanningen – en forskningskartlegging. KSU 3/2014. Kunnskapssenter for utdanning

Roland, P. & Ertesvåg, S.K. (2018). Implementering av endringsarbeid i barnehagen. Gyldendal Akademiske

Utdanningsdirektoratet (2022). Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.