Masterlærernes bidrag til skoleutviklingen

Den nye masterbaserte femårige lærerutdanningen møter kritikk fra studentene (se f.eks. Utdanning nr. 1/2024) som uttrykker behov for mer og bredere praksis og kunnskap for å kunne håndtere et stadig større spekter av elever og oppgaver i et allerede arbeidsintensivt yrke. Flere uttrykker i media at de er usikre og nervøse for oppstarten, og tilsvarende argumenter har vi funnet i forskningsprosjektet STEP, som er finansiert av Norges forskningsråd (Olsen mfl., 2022). I denne kronikken presenterer vi noen andre resultater fra studiene RELEMAST og STEP. Vi beskriver hvordan nyutdannede grunnskolelærere med mastergrad erfarer å få støtte og mulighet til samarbeid med kolleger i sin yrkesstart, og hvordan lærerne etter fem år i yrket selv uttrykte hvordan de bidro med kunnskap til profesjonell læring og skoleutvikling.

De første grunnskolelærerne i Norge med en integrert mastergrad gjennomførte en pilotert utdanning ved UiT Norges arktiske universitet allerede i 2015, og senere har vi fått en femårig nasjonal masterbasert lærerutdanning. Begge utdanningene vektla fagfordypning, men en forskjell er at studentene i den piloterte UiT-utdanningen gjennomførte et aksjonslæringsprosjekt i sin praksis, noe de lærte mye av (Antonsen mfl., 2022).

Intervju med lærerne

Vi har intervjuet lærerne fra UiT-piloten, 42 etter ett år og 26 etter fem år i yrket. Resultatene viste at de nye lærerne fikk ulik støtte av og mulighet til samarbeid med kolleger det første året i yrket (Antonsen mfl., 2023). Etter ett år arbeidet 8 lærere ut fra det vi karakteriserte som alenepraksis, hvor lærerne planla og evaluert undervisningen alene. 17 lærere arbeidet i en samarbeidspraksis hvor de planla og utviklet undervisningen gjennom samarbeid med noen få utvalgte kolleger eller et lite team. Til sist arbeidet 17 nyutdannede i kollektive praksiser hvor lærerne kunne diskutere undervisningen med alle sine kolleger og engasjere seg i gjensidige positive og produktive interaksjoner. Studien viste en variasjon i hvordan de ulike formene for samarbeid påvirket de nyutdannedes yrkesutøvelse gjennom det kritiske førsteåret.

Videre viste det seg å være forskjeller mellom skolene. De fleste nyutdannede fikk muligheter til å bidra med sin kunnskap både i klasserommet og i profesjonsfellesskapet, men det var enkelte lærere som manglet muligheten til samarbeid, og som underviste i fag uten fagkompetanse. Studien viste også at flere av lærerne selv måtte finne fram til hvem de ville samarbeide med, ut fra hvor de var plassert, og ut fra i hvilken grad deres kolleger var villig til å utvikle seg gjennom samarbeid.

Som en anbefaling bør ledere legge til rette for at de nyutdannede får brukt sin kompetanse, og plassere dem der de kan finne positive samarbeidspartnere. Det er også viktig at de følger opp den nasjonale veiledningsordningen.

Masterlærernes fire roller

Etter fem år i yrket var tendensen at de utdannede masterlærerne ble bidragsytere til skoleutvikling og profesjonslæring (Antonsen m.fl., 2024). De fire forskjellige roller som lærerne tok etter fem år i yrket, har vi valgt å kalle: utviklere, sjåfører, oversettere og passasjerer. Flere av lærerne hadde flere roller samtidig.

Utviklerne er lærerne som bidro til nedenfra-og-opp-profesjonslæring sammen med sine kolleger. Lærerne uttrykte at de var nysgjerrige og villige til å stille spørsmål, og de samarbeidet med sine kolleger om å fremme faglig læring for å forbedre både sin praksis i undervisningen og skolen.

Oversettere betegner lærernes evner til å bidra til å oversette den nye læreplanen og fremme dybdelæring og studentaktiv undervisning i sin skole. Lærerne fant samsvar mellom den nye læreplanen og den pedagogiske praksisen som de hadde tilegnet seg i utdanningen, og de tok lederposisjoner i utvikling av ny undervisningspraksis ved skolene.

Sjåfører beskriver lærere som fikk formelle stillinger som avdelingsleder, teamleder eller deltaker i skolens skole­utviklingsgruppe. I disse posisjonene kunne lærerne delta i strategiske beslutninger som fremmet profesjonell læring og skoleutvikling i skolen for resten av kollegiet.

Passasjerer beskriver derimot lærere som inntar en passiv rolle. De er kritiske til for mye toppstyrt skoleutvikling og et skolesystem som introduserer og utfører et høyt antall ovenfra-og-ned-skoleutviklingsprosjekter, gjerne initiert av skoleeier.

Skolelederne må skjerme lærerne

Resultatene viser at lærerne med mastergrad selv ønsker å utvikle skolen gjennom profesjonelle samarbeid med kolleger nedenfra, mens utdanningssystemet setter dem under press ved å stadig innføre flere toppstyrte prosjekter. Resultatene antyder at sentrale, regionale og lokale aktører bør vurdere å sette i gang færre skoleutviklingsprosjekter. Lærerne argumenterer for at for mange oppgaver og prosjekter samtidig gjør det utfordrende å engasjere seg i et dyptgående utviklingsarbeid. Dette innebærer også at skoleledere må agere som portvakt og skjerme lærerne fra for mange prosjekter i en hektisk hverdag.

Litteratur

Antonsen, Y., Aspfors, J. & Maxwell, G. (2024). Early career teachers’ role in school development and professional learning. Professional Development in Education, 1−14. https://doi.org/10.1080/19415257.2024.2306998

Antonsen, Y., Jakhelln, R., Aspfors, J. & Bjørndal, K.E.W. (2023). Solo, collaborative or collective? Newly qualified teachers’ experiences of being stirred into induction practices. European Journal for Teacher Education. https://doi.org/10.1080/02619768.2023.2227339

Antonsen, Y., Thunberg, O.A. & Andreassen, S.-E. (2022). Aksjonslæring som grunnlag for utvikling av lærerstudenters U-kompetanse. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 16(1), 1−21. https://doi.org/10.23865/up.v16.3279

Olsen, K.-R., Wedde, E., Antonsen, Y., Bjerkholt, E., Brokke, T.H., Gallavara, G., Gilberg, H., Havre, S., Hjardemaal, F.R., Jakhelln, R., Madsen, J., Sandsmark, J. & Stenseth, A.-M. (2022). Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen. Resultater fra en spørreundersøkelse i regi av NFR-prosjektet STEP: Partnerskap for bærekraftig overgang fra lærerutdanning til yrke. https://hdl.handle.net/11250/3028158

Om forfatterne

Yngve Antonsen er professor i pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsinteresser omfatter nyutdannede lærere, ledelse, endring og læring i organisasjoner og lærerutdanning. Han underviser ved masterstudiene i pedagogikk og utdanningsledelse.

Jessica Aspfors er professor i pedagogikk ved Nord universitet. Hun er også dosent og senior universitetslektor i pedagogikk ved Åbo Akademi i Finland. Hennes forskningsinteresser er forskningsbasert lærerutdanning, læreres profesjonelle utvikling og veiledning.

Gregor Maxwell er førsteamanuensis i universitetspedagogikk og inkludering ved Result, UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsinteresser omfatter spesialpedagogikk, inkludering og høyere utdanning.