− Glem læringsanalyser, sats på språkmodeller

Odin Nøsen er kjent for å ha utviklet KI i Randabergskolen, en modell der ChatGPT er blitt modifisert på ulike måter for å kunne fungere i undervisningen. Prinsippet er blant annet å tilrettelegge slik at prateroboten blir en dialogpartner som utfordrer elevene slik at de blir mer bevisste på hva de forstår, og hva de ikke skjønner innenfor et emne. Nøsen mener at dette kommer til å bli et langt mer konstruktivt bidrag til skolen enn den såkalte læringsanalysen, der man henter ut flest mulig opplysninger om elevene for å gi læreren oversikt og tilrettelegge undervisningen for den enkelte. Han tror ikke læringsanalysen har noen fremtid i skolen.

− Når læreren får en mengde data om elevene, så kan det nok gi et ganske godt bilde av hva en elev får til og ikke får til. Problemet er at læreren aldri får vite hvorfor eleven ikke får til disse oppgavene. Dette er det læreren selv som må gå inn og besvare, og da er spørsmålet om de fleste lærere trenger slike analyser i det hele tatt. Jeg tror de fleste lærere vil kunne svare bedre på hvorfor eleven strever, ved å bruke mer tid sammen med eleven og følge prosessen når eleven jobber med oppgavene sine, sier han.

Nøsen mener at læringsanalysen til og med kan være skadelig, ettersom mange lærere vil kunne legge for stor vekt på dataene de mottar om eleven, og at læreren i mindre grad forholder seg til sine egne observasjoner.

− Jeg tror man risikerer at viktige avgjørelser på elevens vegne blir gjort av algoritmer, og ikke av mennesker. Teknisk er jo dette i så fall et brudd på GDPR, sier han.

Elever liker ikke å bli tittet over skulderen

Nøsen mener dessuten at læringsanalysen møter enda et problem – elevene liker rett og slett ikke å gi fra seg data, de liker ikke at det de gjør av feil, blir observert og lagret.

− Vi ser for eksempel at elever velger å heller gjøre oppgavene utenfor programmet, for så å komme tilbake og bare legge inn de riktige svarene. Slik unngår de å få registrert det de ikke får til, og fremstår på denne måten som flinkere enn de egentlig er. Og dersom læringsanalysen i framtiden skal søke å få enda mer informasjon om elevene, så tror jeg vi vil se at denne motstanden bare blir større, sier han.

Særlig når det gjelder elevenes ønske om å arbeide anonymt, så mener Nøsen at en fornuftig bruk av språkmodeller kan være et godt alternativ. Praterobotene i KI i Randabergskolen har ingen informasjon om eleven på forhånd, og den informasjonen eleven gir fra seg gjennom svarene sine, blir straks glemt når man lukker programmet. Dette gir ifølge Nøsen eleven en trygghet når det gjelder å eksperimentere og våge å trå feil.

Prateroboten gir eleven den aktive rollen

En annen fordel, sammenlignet med læringsanalyse, er at i prateroboten er det eleven, og ikke læreren, somaktivt forholder seg til tilbakemeldingene fra systemet.

− En forutsetning for bruk av KI i form av språkmodeller er at eleven selv får en aktiv rolle. Elevene må selv formulere hva de ønsker å vite mer om, eller hva de ikke forstår. Og når de gjør dette, så vil språkmodellen prøve å svare så godt språkmodellen kan. Når da prateroboten kommer med et svar, så kan det godt hende at dette svaret er for vanskelig for eleven. Da må eleven selv finne ut hva det er i det svaret hun ikke forstår, eller hva hun fortsatt lurer på. Hvis elevene er flinke til å uttrykke det de ikke forstår, så vil også KI-en være flink til å gi dem det de trenger. Dette er veldig annerledes enn læringsanalysen, der elever bare løser oppgaver og ikke forholder seg til analysen, sier han.

Men dette blir jo rett og slett en helt ny måte å forholde oss til dialog på, en ny form for samkvem?

− Ja, men vi kan fortsatt si at det er en dialog som foregår. Og denne dialogen, selv om den ikke er med et annet menneske, så er den en etterligning av en dialog som gjør at elever opplever seg sett og møtt. De opplever en slags god vilje i systemet, uten at det er en person. Dette er i alle fall det vi har observert, men det finnes lite forskning på dette feltet, og jeg skulle gjerne sett at noen forsket mer på dette, sier Nøsen.

Ikke noe system fungerer uten en aktiv lærer

Men Nøsen legger vekt på at dette ikke er et system som kan fungere alene som dialog mellom elev og maskin. Det er svært viktig at læreren er koblet på og veileder eleven underveis.

− Mange elever stopper opp etter det første litt for vanskelige svaret. De er jo vant til å motta for vanskelige svar når de for eksempel har prøvd å søke gjennom Google. Det de trenger, er en lærer som kan hjelpe dem videre ved å spørre: «Forstår du den teksten som står her? Kan du spørre KI-en igjen for å avklare hva du ikke forsto, og få i gang en dialog med KI-en?» Når det skjer, så vil eleven få en reell hjelp med nettopp det de selv opplevde at de ikke får til. En læringsanalyse vil aldri kunne hjelpe deg med dette. Den vil bare vise hva du ikke får til, eller hva får du til, sier Nøsen.

Prateroboter passer ikke for de yngste

Man kan jo lure på om det etisk sett er greit å sette små barn til å kommunisere med en datamaskin og la dem føle at noen ser dem. Er ikke dette problematisk?

− Jo, og det er jo også derfor vi har sagt at vi tenker at dette er noe vi bruker fra 5. trinn og oppover. Du må være en relativt habil leser og skriver for å kunne bruke denne teknologien. Derfor vil ikke en førsteklassing kunne ha nytte av dette, sier han.

Men selv når elevene kan uttrykke seg skriftlig, så viser det seg ifølge Nøsen at det kan være vanskelig å forholde seg til at det ikke er et menneske, men et dataprogram i den andre enden. Det ser man helt opp til 3. og 4. trinn.

− Og da er det igjen viktig at også læreren forstår at dette er en radikalt annerledes teknologi enn det vi har vært vant til i skolen. Hvis de ikke vet hva denne teknologien går ut på, så risikerer vi at også læreren kan bli lurt til å tro at her er det noen som forstår og kan vurdere eleven, men det kan ikke språkmodeller. Når jeg holder kurs om bruk av prateroboter i skolen, så sier jeg alltid at dere som lærere må forstå hva dette er og ikke er, ellers kommer dere til å gjøre feil, både dere som er skeptiske til dette, og dere som er veldig positive til dette.

En gyllen tid for lokale initiativ

Nøsen mener at vi i disse dager befinner oss i en situasjon vi tidligere ikke har sett i skolen når det gjelder bruk av teknologi.

− Veldig ofte har det vært slik at det er noen utenfor skolen som har en teknisk løsning, en programvare eller et eller annet som de har lyst til å pushe på oss. Men nå er det faktisk slik at vi selv har tatt teknologien og tilpasset den til vårt bruk. Dette er noe helt nytt. Det kan selvfølgelig bare være et tidsspørsmål før også dette blir noe som ulike aktører ønsker å selge oss løsninger på – løsninger som vi ennå ikke har sett, men inntil videre befinner vi oss i en situasjon som er helt unik, og dette bør vi utnytte, sier Nøsen.

Læringsanalysen ikke død allikevel?

Marte Blikstad-Balas, som ledet ekspertgruppen for digital læringsanalyse, syns Nøsen har noen spennende perspektiver på både læringsanalyse og språkmodeller, og mener mye av kritikken hans mot læringsanalyse også ble grundig diskutert i NOU 2023:19.

− Dette er ting jeg stiller meg bak – for eksempel er det god grunn til bekymring over overdreven overvåking av elevene i en skole der overordnet del fremhever verdien av å prøve å feile. Men jeg tror Nøsen har en for snever forståelse av læringsanalyse når han lager et skille mellom læringsanalyser og språkmodeller, sier hun.

Blikstad-Balas mener det er prosessen med å bruke ulike data og analyser av disse for å forstå og forbedre læringsprosesser, som gjør at noe kan kalles læringsanalyse. Dermed mener hun at mye av det Nøsen fremhever som positive muligheter ved språkmodeller, kan inngå i det vi kaller læringsanalyse.

− For eksempel kan språkmodeller gi umiddelbare tilbakemeldinger til en elev basert på deres promt eller input, en kan bruke språkmodeller til å analysere elevtekster over tid og se om det er bestemte mønstre læreren bør følge opp, og chatboter kan bidra med umiddelbar hjelp i ulike oppgavesituasjoner. Alt dette handler om å bruke elevgenerert input for å forbedre læring eller undervisning, og er dermed kan det også inngå i det vi kaller læringsanalyse, sier hun.