Ber Stortinget om mer penger til barnehage
– Det er for få ansatte, og for få ansatte som er barnehagelærere, sa Geir Røsvoll under høringen om årets statsbudsjett på Stortinget.
Utdanningsforbundet var en av flere organisasjoner som var invitert til å legge frem sine synspunkter om årets budsjett for Utdannings- og forskningskomiteen.
– Det er bemanningskrise i barnehagen. Både ansatte og foreldre roper på bedre bemanning i barnehagen. Situasjonen forverres av et svært høyt sykefravær. Bemanningssituasjonen er hovedgrunnen til at 1 av 3 barnehagelærere oppgir at de vurderer å forlate yrket. Det rammer først og fremst barna, sa Røsvoll.
Han minnet komiteen om at en stortingsperiode er omtrent like lang som et helt barnehageliv.
– I denne perioden er det ikke gjort noe som har bedret situasjonen – en hel barnehagegenerasjon har ventet forgjeves på dette Stortinget - nå er deres aller siste mulighet før valget.
Utdanningsforbundet mener det haster både å øke grunnbemanningen og antallet barnehagelærere. Vi er derfor veldig kritiske til at det ikke er avsatt nok midler til dette i regjeringens budsjettforslag for 2025 - og at midlene ikke er målrettet nok til barnehagesektoren.
Bemanningskrise
For å møte den akutte bemanningskrisen og starte arbeidet for å nå målet om 60 prosent barnehagelærerdekning, oppfordrer Utdanningsforbundet Stortinget til å sette av ytterligere minst 1 milliard kroner for 2025.
– Disse midlene bør gå til kommuner som ønsker å ansette flere barnehagelærere for å øke bemanningen ut over lovbestemte minstenormer. Ordningen bør omfatte både kommunale og private barnehager.
Utdanningsforbundet deler regjeringens ambisjon om en mer praktisk og variert skole, men det koster.
– Den foreslåtte økningen til 160 millioner til utstyr i 2025 er svært tiltrengt i sektoren, men ikke tilstrekkelig.
Utdanningsforbundet foreslår derfor at ordningen styrkes slik at det i 2025 bevilges minst 200 millioner kroner til ordningen.
– Vi er bekymret for økonomien i kommunene og fylkeskommunene. Snart er vi i en situasjon der det bare er regjeringen som har råd til å ha politiske ambisjoner. Vår frykt er at demografisk og økonomisk press i vil føre til en sentralisering, og til dårligere tilbud. I en slik situasjon blir det umulig å nå nasjonale mål for utdanningspolitikken, og å dekke de behov som næringslivet har, både lokalt og nasjonalt. Det er det fullt mulig for Stortinget å gjøre noe med den økonomiske situasjonen i kommuner og fylkeskommuner, sa Geir Røsvoll.
Styrk praksis
Også leder for Skolelederforbundet Stig Johansen påpekte at kommuneøkonomien er under press.
– Laget rundt elevene er truet og det setter skoleledere i situasjoner de ikke ønsker. Spørreundersøkelser blant våre medlemmer viser at de er bekymret for at de må redusere i bemanningen og vikarbruken. Vi står i fare for å mislykkes i samfunnsoppdraget vårt, sa Stig Johansen.
Lærerstudentene i Utdanningsforbundet ved leder Kaspara Halkjelsvik etterlyste mer satsning på campusbaserte studier.
– For å få flere til å bli lærere må dere sørge for at det er bedre å være lærer. I tillegg må en gjøre det attraktivt å være student og styrke praksisen i studie, sa Halkjelsvik.