Fylkeskommunene fikk 700 millioner ekstra – men fortsatt ryker mange skoletilbud

 I forbindelse med budsjettbehandlinger denne høsten kommer det meldinger om skolenedleggelser fra nord til sør.  1. november ble det klart at regjeringen gir 5 milliarder kroner mer til kommunene og fylkeskommunene i år og foreslår like mye ekstra neste år. 

For fylkeskommunene utgjør ekstra-bevilgningen til sammen 700 millioner kroner i år. 

– Disse pengene kommer som frie inntekter. Det er opp til fylkeskommunene å bestemme hvordan de skal brukes, sier Sigmund Engdal, spesialrådgiver i avdeling for kommuneøkonomi i KS.

Men selv ikke regjeringen mener det er nok til å frede alle skolene som er truet av nedleggelse. 

– Det vil fortsatt være krevende både i fylker og kommuner, men kanskje litt lettere med de midlene som nå kommer, sa kommunalminister Erling Sande (Sp) da han la frem milliardnyheten. 

– Sånn er det i et land hvor befolkningen endrer seg, hvor elevtallene faller mange steder, og hvor knappe ressurser må prioriteres enda tøffere i framtiden, sa arbeidsminister Tonje Brenna (Ap). 

Kutter linjer

I Buskerud er det snakk om å kutte linjer ved åtte av de videregående skolene. 

Det forslaget ligger fortsatt på bordet, selv om fylkeskommunen har fått 34 friske millioner. 

– Vi må avvente endelig vedtak i fylkestinget 16 desember, først da vet vi hvilke opplæringstilbud som skal legges ned. Et toårig skoletilbud vil bli lagt ned over to skoleår, et treårig tilbud over tre skoleår, sier fylkesdirektør for opplæring og kompetanse, Jan Helge Atterås. 

– Kommer noen av de ansatte å bli oppsagt?

– Vi har gode rutiner for omstilling og overtallighet for å ivareta våre ansatte. Nedleggelser vil skape overtallighet, men over noen år. Samtidig vil det være naturlig avgang, og overtallige vil så langt som mulig få tilbud om annet arbeid i fylkeskommunen. Slik håper vi at antallet som kan bli sagt opp, vil bli så lavt som mulig, sier Jan Helge Atterås.

Skole konkurrer med vei

Alle inntekter som fylkeskommunene får gjennom skatt og rammetilskudd, er frie inntekter. 

I Buskerud sier de at selv om regjeringen i statsbudsjettet skriver at «Innafor veksten til fylkeskommunane er 300 millionar kroner grunngjeve med opprustning og fornying av fylkesvegnettet» så er det opp til det enkelte fylkesting å bestemme hvordan pengene brukes. 

I tillegg til de frie inntektene, gir enkelte departementer øremerkede tilskudd til spesifikke formål.  Buskerud fylkeskommune mottar for eksempel to tilskudd som gjelder vei:

• Belønningsordningen for å nå nullvekstmålet i biltrafikk, 97 mill kr.

• Særskilt tilskudd til reduserte billettpriser 24,8 mill kr.

Legger ned tre skoler

Torsdag la fylkesdirektøren i Østfold fylkeskommune, Solveig Helene Olsen, frem sitt budsjettforslag.

Forslaget sier at både Borg og Greåker videregående skole og Skjeberg folkehøyskole bør legges ned. I tillegg vil en rekke utdanningsprogram bli lagt ned på de andre videregående skolene i Østfold.

– Jeg tror denne gjennomgangen på sikt vil gjøre at Østfold fylkeskommune vil ha en veldig god videregående opplæring. Det vil gjøre vondt nå, men være bra for fremtidig videregående opplæring, sier Olsen skriver NRK.

Det anbefales også å gjøre klasse- og gruppestørrelser større på flere skoler, omorganisere Østfold fylkeskommunale skole og redusere studieforberedende yrkesfag.

Tidligere anslag har vist at om lag 100 ansatte kan miste jobbene sine ved de videregående skolene i Østfold.

Den 4. og 5. desember skal fylkestinget ta en endelig avgjørelse i saken. 

Innlandet legger inn mer til borteboere

Fredag presenterte fylkeskommunedirektør Tron Bamrud i Innlandet sitt forslag til økonomiplan for de neste fire år og årsbudsjett for 2025.

Bamrud peker på utfordringene med flere eldre og færre yngre folk i Innlandet, manglende vedlikehold av fylkesveger og behovet for digitalisering og omstilling.

– Når vi har jobbet med budsjett for neste år og økonomiplanen fremover, er vi i en situasjon hvor vi har relativt romslige forhold sammenliknet med mange andre fylkeskommuner, sa Bamrud. 

Fylkestinget i Innlandet har vedtatt ny skole- og tilbudsstruktur, som gjelder fra skoleåret 2025/26. To skoler og fire skolesteder legges ned. 

En konsekvens av dette er at flere elever vil måtte bo på hybel. Derfor har fylkeskommunedirektøren lagt inn 9,5 millioner kroner til borteboerordningen.

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud har også lagt inn 20 millioner kroner i omstillingsmidler til personalpolitiske tiltak for ansatte som blir rammet av skolenedleggelsene.