Family Veldman
Det er på tide med en ny grunnleggende ferdighet
Debatt: – Det digitale er ikke og vil aldri bli en grunnleggende ferdighet.
Jeg husker
fremdeles etter førti år et sitat av Guttorm Fløistad, i innledningen til en
bok om vitenskapsfilosofi. Det går omtrent som så: «Man kan
argumentere for hva som helst, så lenge man starter med en logisk brist.»
Noe som er så
etablert nå at det ikke lenger er noen som setter spørsmål ved det, er
konseptet «grunnleggende ferdigheter» slik det blir brukt i læreplaner i norsk
skole. Konseptet starter med en logisk brist, som har fått lov til å sette seg,
den har endt opp med det vi i språkvitenskapen kaller «leksikalisering».
Grunnleggende ferdigheter er i Norge lesing,
skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.
Av disse er det
egentlig bare lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter som kan kalles
grunnleggende. Det som er korrekt, er at vi bruker det digitale i mye av
arbeidet vårt med grunnleggende ferdigheter, men det er ikke en grunnleggende
ferdighet i seg selv. Vis meg en aktivitet foran skjermen som ikke involverer
en reell grunnleggende ferdighet. Her har vi bristen!
Panikkangst for å bli sinke
Grunnen til at det digitale har fått denne
ufortjente plassen blant ferdigheter, er panikkangsten for at Norge skal være
en digital sinke, en slags begrepsmessig garantist for at elevene ikke blir
utilbørlig plaget med didaktikk fra steinalderen. Tenk om Ole (8 år til høsten)
skal få varig svekkede konkurransefortrinn grunnet overdreven omgang med lek
eller til og med bokstaver på papir! Det digitale er ikke og vil aldri bli en
grunnleggende ferdighet.
Det logiske ville være å si at vi har fire
grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning og muntlighet. Det er
naturlig med en progresjon der det digitale i voksende grad blir definerende
for det miljøet vi øver de reelle ferdighetene i, men det vil aldri bli en
ferdighet i seg selv.
Dessverre har det digitale vokst seg fast og
blitt en egen sannhet, tuftet på en gigantisk logisk brist som ingen tenker
over. I realiteten har den digitale manien gått på bekostning av andre og
viktige felt som hadde fortjent vår oppmerksomhet. Vi har nemlig flere
kroppsdeler enn det som skal til for å beherske et tastatur og flytte på en
mus.
Den mest grunnleggende ferdigheten av alle
kanskje: det å bevege seg og å orientere seg med sansene sine i det virkelige
liv. Du vet det digitale har gått for langt når det virkelige liv har fått sitt
eget akronym: IRL (In Real Life). Mange kjenner denne perlen av Hans Børli:
Ett er nødvendig – her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Hans Børli
Lyset vi skimter i
de tusen hjem, er sannsynligvis lyset fra en skjerm. Å ta bolig i seg selv er
ikke bare å akseptere seg selv psykisk sett, men også å erkjenne sin egen
kropp, og bruke den i verden. Til grunn for alt vi får til i livet vårt, ligger
helse som en faktor. Uten helse rakner det meste, og mange av de psykiske
problemene som ungdommen sliter med, kan kanskje formuleres med Børli sine ord
som at de ikke har tatt bolig i seg selv.
Kanskje de har
tatt bolig i bildet av en kropp som ikke er deres egen, kanskje de forfølger
idealer som de egentlig ikke brenner for. Kanskje de konkurrerer i en
konkurranse de dypest sett ikke liker. Helse, selvaspekt og det å kunne bruke
sansene sine og kroppen sin i ulike miljø og situasjoner, jeg tror vi der er på
sporet av en reell grunnleggende ferdighet.
Vi bruker ofte det
«psykososiale» for å forklare ting som går galt, tenk om vi kunne brukt det
konstruktivt, om mennesket i utvikling mot balanse mellom psyke og soma.
Ungdomsmeldingen
Vi fikk nettopp en
ungdomsmelding som kjører videre med den logiske bristen det er å inkludere det
digitale blant grunnleggende ferdigheter. Oppgjøret med denne bristen får vi
visst aldri. Hadde regjeringen hatt innsikten og motet, hadde de avvist denne tenkemåten.
Da hadde vi også fått en skikkelig underbygning for alt vi har av praktiske og
estetiske fag i skolen. Konklusjon:
- Lesing er en
grunnleggende ferdighet
- Skriving er en
grunnleggende ferdighet
- Å snakke er en
grunnleggende ferdighet
- Regning er en
grunnleggende ferdighet
- Å bruke kroppen er
en grunnleggende ferdighet. Den eldste av de alle.
Det digitale er
ikke en grunnleggende ferdighet, og vil aldri bli det. Kanskje heller en
grunnleggende distraksjon, som gjør oss husville og heimløse i en verden vi er
redde for å komme for nær.
