– Jeg blir ganske forbanna

En høy andel barn og unge med bakgrunn fra Afrika, Asia og Midtøsten utsettes for rasistiske ytringer og forskjellsbehandling, viser en fersk rapport. Også samer og andre nasjonale minoriteter hetses og mistenkeliggjøres. Skolen, idretten og sosiale medier er de vanligste arenaene.

Unge med rombakgrunn opplever at ansatte i butikker ofte ber om å sjekke posene deres.

Jødiske ungdommer opplever at de stadig må svare for konflikten i Midtøsten.

Samiske ungdommer forteller at rasisme og negative kommentarer forekommer overalt, særlig på bygda og spesielt i kommentarfelt på Facebook.

Dette ble kjent torsdag da Proba samfunnsanalyse la fram rapporten «Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering.  45 prosent av de spurte er blitt utsatt for rasistiske ytringer de siste 12 månedene. 

Svært mange opplever det som nytteløst å si ifra.

Proba-rapporten er laget på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektorartet (Bufdir). 

– Skadelig fysisk og psykisk

– Dette er en viktig rapport, som gir oss sentral kunnskap i arbeidet med å bekjempe rasisme. Vi vet at rasisme er svært skadelig for fysisk og psykisk helse, og denne rapporten forteller oss noe om hvor skoen trykker, uttaler Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdirs likestillingsavdeling.

Bjørshol trekker blant annet fram at rapporten bidrar med ny innsikt i erfaringene til unge nasjonale minoriteter og samer.

– Her har vi lite kunnskap fra før. Disse gruppene blir ofte glemt i både kunnskapsinnhenting og arbeid med tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Samtidig rapporter 7 av 10 med bakgrunn fra Afrika, utenom Nord-Afrika, at de er blitt utsatt for rasistiske ytringer på minst en arena. Av barn og unge med bakgrunn fra Midtøsten og Asia har 6 av 10 opplevd forskjellsbehandling basert på etnisk bakgrunn, hudfarge, livssyn eller religion.

– Blir ganske forbanna

– Det å bli utestengt er vondt. Det å ikke få være med fordi du ikke blir regnet som bra nok, setter spor. Noen blir kalt stygge ting. Noen blir mobbet. Noen blir slått. Og noen gråter alene, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) på rapportpresentasjonen fredag. 

Så la hun til:

– Jeg har vært en av dem som har snakket om dette. Derfor blir jeg ganske forbanna. Og det tror jeg vi må være. Vi må bli sinte når vi gang på gang får høre at dette ikke bare skjedde på 1980- og 90-tallet. Det skjer fortsatt i vårt land.

Statsråden sa at Norge skal være et samfunn der alle skal høre til uansett hvem man er og hvordan man ser ut. Hun ønsker å bruke FN-dagen til å markere at ingen skal utestenges eller hetses på grunn av sin hudfarge, etnisitet eller tro.

– Den vanligste reaksjonsformen når barn utsettes for rasistiske ytringer, er å ignorere dem eller late som ingenting, viser Probas ferske undersøkelse. Det som skjer da, er at man ikke tør å snakke om dette. Man blir redd for å bli beskyldt for å beskylde andre for rasisme, sa Jaffery.

FN-kritikk mot Norge

Tidligere forskningsrapporter har vist at barn og unge i Norge har utbredt erfaring med diskriminering og hets, blant annet på nett, sa statsråden.

Denne uken fikk regjeringen overlevert den foreløpige rapporten fra en ekspertgruppe i FN som har tatt for seg diskriminering og rasisme i Norge. Rapporten viser at mennesker med afrikansk opphav opplever diskriminering, forskjellsbehandling og rasisme i skolen og i arbeidslivet.

FNs rapport skal tas på alvor, ifølge statsråden, og Probas rapport inngår i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering som ble lagt fram i november 2023.

Tre nye handlingsplaner

Jaffery fortalte at regjeringen jobber med tre nye handlingsplaner.

– Mange vil nok si at handlingsplaner ikke hjelper mot rasisme, at det må handling til. Men de handlingsplanene vi nå jobber med, handler om å skaffe oss kunnskap om samehets, antisemittisme og hat mot muslimer, for å kunne iverksette mer målrettede tiltak mot disse gruppene, sa hun.

Rapporten viser at barn og unge reagerer på forskjellige måter etter å ha bli utsatt for rasisme og diskriminering. Konsekvensene er sammensatte og varierte, skriver forskerne.

De vanligste reaksjonsformene er å ignorere og late som ingenting når de blir utsatt for rasistiske ytringer. Forskerne forklarer det med at barn og unge opplever det som krevende og nytteløst å si ifra til andre eller å konfrontere aktørene som utsetter dem for rasisme og diskriminering.

Skole og lærere viktig

Ungdommen anser skolen som en viktig arena for å bekjempe rasisme. Samtidig savner de arenaer der erfaringene deres blir tatt på alvor og hvor de kan bli lyttet til. Ungdommen etterlyser blant annet mer opplæring og etterutdanning for lærere og bedre varslingsrutiner.

Forskerne skriver at rapporten viser hvor viktig det er å involvere minoritetsungdom når tiltak for å forebygge og redusere rasisme og diskriminering i fremtiden.

Dårlig råd har betydning

Respondenter som oppgir at familien har hatt dårlig råd i oppveksten, oppgir å ha opplevd dårligere behandling enn de som har vokst opp med god råd. Sammenhengen er sterk, skriver forskerne.

Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer signifikant mer opplevd diskriminering enn unge som selv har innvandret til Norge.

Arenaene der flest barn og unge forteller at de er utsatt for rasistiske ytringer er i sosiale medier, gata, skolen og offentlig transport.