Ill.foto: Torkild Groven
Noen ganger kan det være lurt å tenke seg om en gang eller tre før du spør en stresset tenåring om framtidsplanene
Debatt: I jula møtes generasjonene, og da kommer ofte spørsmålene.
Jula er høytid for at generasjoner møtes. For mange
onkler, tanter og besteforeldre er det toppen av julens kransekake å få møte
nevøer, nieser og barnebarn.
Da kommer spørsmålene.
Det er koselig å se hvordan familiens yngste vokser og gror,
og enda koseligere å høre dem fortelle fra skole og fritidsinteresser. Men midt
i podens fortellinger om favorittfag og idrettsprestasjoner så kan du bli
grepet av et brennende behov for å stille akkurat dette spørsmålet: «Men hva
skal du gjøre etter videregående, da?»
Dette spørsmålet stiller du i aller beste mening. Du er
nysgjerrig på ungdommens planer og vyer for framtiden og du vil dem så inderlig
vel.
Vær forsiktig før du spør
Noen ganger kan det være lurt å tenke seg om en gang eller
tre før du spør en stresset tenåring om framtidsplanene.
Akkurat nå sitter de med tentamen, standpunktkarakterer,
prøver og bekymringer for framtiden. Din omsorg kan fort oppleves som mas.
Det er ikke lett å velge hva man skal drive med resten av
livet når man er tenåring. Bare tenk på hvor mye verden har endret seg de siste
50 årene.
Det handler ikke kun om hva som er lurt å velge, det handler
også om hva man tror man vil trives med et langt liv.
Alle yrker har oppsider og nedsider. Og alle mennesker har
styrker og svakheter. Å kombinere disse to og komme fram til et perfekt svar,
er ikke enkelt. Spesielt ikke for en tenåring som strever med å få oversikt
over alle mulighetene.
Lurt å bruke tid
Det er forståelig når velmenende familiemedlemmer maser om å
begynne på utdanning umiddelbart etter videregående skole. Dessverre velger
svært mange ungdommer feil utdanning. Det betyr ofte avbrudd som er både leit
og dyrt. Knekket selvtillit og ekstra dyre studielån.
I tillegg er det ikke alle ungdommer som skal gå på
universitet eller høgskole. Det finnes mange andre gode valg her i livet.
Det et uansett lurt å bruke litt tid på å finne den rette
veien.
Noen har planene klare
Det er også mange ungdommer som har planene klare. De vet
presis hva de vil studere eller jobbe med. Noen har snakket om det samme yrke
siden de gikk på barneskolen. Da kan det være ekstra fristende å mase på dem så
de kommer i gang med det samme.
Vi ønsker jo det beste for familiens yngste, men det handler
kanskje om at vi selv ønsker å senke skuldrene og vite at ungdommene er godt på
vei
Dette må vi rive oss løs fra. Vi som er godt voksne bør
tenke på at dagens ungdommer, etter all sannsynlighet, skal jobbe til de er 70
eller eldre. Da er det ikke så dumt å prøve seg litt ut før man setter i gang med
utdanning og jobb.
Bedre rustet for framtiden
Noen ganger kan det som virker som en omvei, vise seg å være
en snarvei. Å bruke tid på å utforske interesser, se verden, møte nye mennesker
og utfordre seg selv, er sjelden en dårlig ide. Da står man bedre rustet til å
gjøre gode valg og å møte utfordringer.
Ungdommene trenger å bygge en god basis for et godt liv. En
jobb man trives med kan være en del av den basisen, men den bør bestå av mer.
Gode venner, ting man brenner for, og interesser man liker å fordype seg i, er
også viktige deler av et godt liv.
En type «mas» er greit
Så om du skal «mase» på familiens yngste så kan det være
lurt å minne dem på at livet ikke er en rett strek. Minn dem på at ungdomstiden
også er tiden for å styrke andre sider av seg selv.
Livet er tross alt ikke en konkurranse om å komme først til
pensjonsalderen.