I 2019 kartla Rambøll, på vegne Utdanningsdirektoratet, hvilke utgifter elever har til utstyr i videregående skole. 

Formålet var å få en oversikt over elevene betalte for utstyr på de forskjellige linjene, slik at stipendet tilpasses kunne tilpasses de utgiftene de faktisk hadde. 

Undersøkelsen viste at det var store forskjeller mellom linjene. Ifølge Elevorganisasjonens utregninger manglet den den gangen 24 millioner i utstyrspotten for at alle elever skal få dekket sine utgifter. 

Siden den gang er potten økt. I statsbudsjettet for 2024/25 er den prisjustert. 

Men Elevorganisasjonen mener man fortsatt ikke er i mål. 

– Siden 2019 har vi blant annet hatt en fagfornyelse, som nok har endret utstyrsbehovet på en del linjer, og det har vært en stor prisstigning i samfunnet. Det er derfor helt nødvendig med en ny rapport, slik at vi faktisk kan fullfinansiere utstyrsstipendet, sier Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen. 

De mener alle elever må få dekket sine utgifter og vil ha en ny kartlegging. 

NRK har hatt flere saker der elever har fortalt at de har betalt flere tusen fra egen lomme for utstyr de trenger på skolen. 

Frida Kristin Johansen går havbrukslinja i Gildeskål. Hun har brukt 10.000 kroner på blant annet varmekjeledress og vernesko, skriver NRK. 

Erlend Tandle Kroken og Johann Finden går på elektro på Sogndal vgs. De opplever ikke at utstyrstipendet strekker til. Kroken måtte selv ut med flere tusen kroner fra egen lomme, skriver NRK. 

– Oppdaterte tall er avgjørende for å danne et korrekt bilde på hvor mye som faktisk mangler i potten til utstyrsstipend, og hvordan dette kan løses, sier Kloster. 

Ifølge Rambøll-rapporten er idrettsfag den dyreste linja å gå på. 

Elevene på idrettsfag får utbetalt 5600 kroner i stipend, men rapporten viser at de i gjennomsnitt må betale 16 473 kroner.

Peter Samuelsen, leder for idrettsfag på Bjerke videregående skole, opplever imidlertid ikke at problemstillingen er særlig relevant hos dem. 

Samuelsen forteller at elevene på Bjerke ofte benytter seg av BUA, som er en nasjonal organisasjon som leier ut gratis idrettsutstyr til barn og unge.

– Hos BUA kan elevene låne ski, skøyter, tursko, soveposer, sykler, liggeunderlag, og så videre, helt gratis. Det er et veldig bra tilbud, sier han.

Samuelsen trekker likevel frem at dersom man skulle kjøpt inn alt utstyret man trenger, så kommer man ikke særlig langt med 5600 kroner. Elevene er derfor avhengig av slike tilbud.

Stipendet er tilstrekkelig for de fleste

Elever på kokk-og servitørfag på Etterstad videregående skole som Utdanningsnytt snakket med mener også at utstyrsstipendet er stort nok. De får en del nødvendig utstyr av skolen, og resten sier de at stipendet gir tilstrekkelig dekning for.

Einar Bruu, leder for bygg- og anleggsfag på Kuben videregående skole kan også fortelle at elevene får det utstyret de trenger. Kuben tilbyr en utstyrspakke som koster rundt 1300 kroner. Den inneholder blant annet vernesko, flammehemmende arbeidsbukse og vernebriller. Det de trenger utover det pakken inneholder, kan de kjøpe med resten av stipendet.

– Men situasjonen kan være annerledes andre steder i landet, med færre leverandører av utstyr. Det kan kanskje være urettferdig når summen er den samme i for eksempel Alta som i Oslo, sier han.

Knut Einar Kristensen, leder for bygg- og anleggsteknikk på Alta videregående, sier imidlertid at han ikke har fått inntrykk at utstyrsstipendet ikke er stort nok.

Mindretallets stemme er også viktig

Madelen Kloster sier at fullfinansiering av utstyrsstipend er en svært viktig sak for Elevorganisasjonen.

– For de som må betale for utstyret fra egen lomme oppleves dette som veldig urettferdig. De må tas seriøst selv om de er i mindretall, for skolen er faktisk ikke gratis for alle. Dette er en trist sannhet, som vi håpet regjeringen ville fikse i år, sier hun.