Slik hjelper du elever som ikke tør å gå på skolen

– Skolefraværet kommer ofte snikene, men kan også oppstå akutt etter ferie og andre avbrekk fra skolen, sier forsker Trude Havik. Havik jobber ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, og har skrevet doktorgrad om skolens rolle ved skolevegring.

– Det starter ofte med et eleven klager på å ha vondt i magen, hodepine eller kvalme, og kan be om å ringe hjem eller å få gå hjem fra skolen, sier forsker Trude Havik. Fraværet i grunnskolen har økt de siste årene, og forskeren mener det er viktig å finne ut om fraværet skyldes skolevegring. 

– Elevene kan endre atferd, bli stille, trekke seg unna medelever, gå ofte på toalettet og bli værende der i friminutt og i timene, sier hun. 

Forskeren mener at lærere som er bekymret for en elev bør de ta kontakt med foreldre raskt.  

– De bør undersøke hva som er vanskelig og iverksette tilpassede tiltak fort, sier Havik. Hun er opptatt av at lærere må forsøke å stanse utviklingen tidlig før problemene blir mer sammensatte og fastlåste.

– Elever som er i ferd med å utvikle eller har tegn til skolevegringsproblematikk har et så stort emosjonelt ubehag at de vil unngå skolen.

Årsaker til skolevegring

Det er mange årsaker til at elever vegrer seg mot å gå på skolen. 

– Noe av det første en må undersøke er læringsmiljøet, relasjon til lærere og til medelever. Bakgrunnen kan være mobbing, ensomhet, faglig fungering eller manglende forutsigbarhet på skolen, sier Havik. Skolevegring kan også skyldes angstproblematikk, autismespekterforstyrrelser eller forhold hjemme. 

– Dersom en tidlig forstår hvorfor, er det gode muligheter for å stoppe en negativ utvikling, sier Havik. Hun mener det er en løsning man bør unngå: 

– Løsningen er ikke å være ettergivende og «fikse» ubehaget ved å la eleven bli hjemme. Vi må hjelpe og støtte eleven og lære de å håndtere utfordringer og ikke unngå dem, sier Havik.

– Det er mange ulike årsaker til skolevegring, og derfor er det vanskelig å gi konkrete råd til hva lærere kan gjøre, sier Havik.  Hun anbefaler at lærerne trygger både barnet og foreldrene.  

– Det kan være at foreldrene har egne negative opplevelser fra skolen som påvirker deres forståelse, og det er viktig å trygge dem med at skolen følger opp barnet deres, sier Havik. Hun mener skolen må være tydelig med hva de ikke kan gjøre, og hvor foreldrene kan få hjelp til det som ikke hører under skolens ansvar.