Vi må stå opp mot brudd på folkeretten og menneskerettighetene

Som ansatte i skolen har vi et spesielt ansvar for å lære barn og unge om demokrati, medborgerskap og menneskerettigheter. Vi utdanner fremtidens samfunns- og medborgere, og det er vår plikt å vise vei gjennom både ord og handling. Den tverrfaglige, overordnede delen av læreplanverket fra 2020 fremhever nettopp hva medborgerskap og demokratiske prosesser innebærer:

«Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk. Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk deltakelse og utforming av det sivile samfunnet.

Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge. Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes.»

Gjennom et år har vi alle vært vitner til grusomme terrorhandlinger, og til at menneskerettighetene og folkeretten systematisk kontinuerlig brytes og ignoreres av Israels høyreekstreme regjering. Når grove og målrettede angrep begås mot sivile, og særlig rammer uskyldige barn og unge, kan ikke vi som skoleansatte forholde oss likegyldige og tause. Verken på bakgrunn av det overordnede læreplanverket, som ansatte, eller som medmennesker. Vi kan ikke se bort når verdiene vi lærer bort i klasserommene om likhet og rettferdighet blir ignorert og forkastet på de mest groteske måter. Hver eneste dag og time for time i over et år.

Rungende taushet

Likevel opplever vi at det gjennom det siste året er nettopp tausheten som runger, både i norske klasserom og på personalrommene for skolens ansatte. Hvor er skoleledernes og politikernes stemmer for elevene med røtter fra Midtøsten? Hvor er fordømmelsene av de systematiske angrepene på skoler, elever og lærere? Hadde vi ikke selv ønsket en reaksjon fra våre kollegaer og skoleledere i andre land, dersom mer enn 80 prosent av det norske skolesystemet ble tilintetgjort eller skadet på under et år, og samtlige universitet fra nord til sør hadde blitt bombet? En aldri så liten Je suis Norge? Om det var oss?

Som lærere opplever vi at mange elever, og særlig elever med minoritetsbakgrunn, i økende grad kjenner på en økende avmakt, fortvilelse og avstand til det norske samfunnet. Elever som opplever at demokratiske verdier og internasjonalt lovverk i praksis ikke gjelder for alle. Dette stiller store krav til oss. Vi må vise, også i praksis, at vi som samfunn og som skoleansatte bryr oss. Uansett «side», etnisitet eller faktagrunnlag: Massedrap på barn og sivile, på hjelpearbeidere, skoler, flyktningleirer og sykehus er brudd på folkeretten og på internasjonal humanitærrett.

Det handler om juss

Gjennom Genève-konvensjonen har verdens stater og land forpliktet seg til å handle så humant som overhodet mulig i krigssituasjoner. Det innebærer en forpliktelse til å respektere enkeltmennesket. At det er forbudt med masseutryddelse, tortur, gisseltaking, tilfeldige drap og deportasjon. Internasjonal humanitærrett er en del av folkeretten, akkurat som menneskerettighetene. I løpet av det siste året er alle disse reglene for lengst brutt. Til syvende og sist handler det om juss.

Vi oppfordrer nå våre kollegaer og skoleledere, som så langt har forhold seg tause, til å våge å dykke ned i og snakke om det helt grunnleggende som vi alle kan enes om. Temaer vi gjennom norske læreplaner er forpliktet til å snakke om: At det selv i krig finnes noen regler. At folkeretten, menneskerettighetene og humanitærretten gjelder, overalt og uansett. Det er verken komplisert eller kontroversielt å hevde at brudd på disse internasjonale prinsippene ikke bare er galt, men ulovlig. Uansett hvem som begår uretten, og uansett hva man ellers måtte mene om de som rammer og de som rammes.

Elisabeth Jensen Lombnæs
Kari Kvernberg Dajani
Kristine Haagensli
Kathrine Bruflot
Ida Cathrine Ruud
Heba Karim
Eva Johanne Westlund
Linn Maria Nordahl-Hansen
Ingvild S. Kilander