Ill.foto: Mostphotos
Det er nesten slutt på rasjoneringen av lærere
Debatt: – Vi trenger sterke og økende økonomiske insentiver som stimulerer lærere til både å søke og å bli værende i utkantene noen år.
Det som sett fra Utkant-Norge må ha
fortonet seg som en rasjonering av tilgangen på lærere, er på det nærmeste opphørt,
ved at opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene er fjernet, gjennom
dispensasjoner.
Universitetet i Tromsø var først ute med
en søknad om dette, for et års tid siden. I første omgang ble det avslag. Men
da departementet så at søkningen i vår hadde sunket til et kritisk lavt nivå,
ble det åpnet for å søke på nytt. De fleste institusjoner søkte. Da var det
imidlertid i seneste laget – studentene hadde kommet inn på ulike studier, og
dispensasjonene kunne bare gjøres gjeldende ved suppleringsopptaket, på sensommeren.
Pussig nok søkte ikke Universitetet i
Stavanger, hvor rektor Klaus Mohn i flere sammenhenger hadde fremholdt at nå kunne ikke
lærerutdanningsinstitusjonene gjøre mer; nå måtte myndighetene sørge for at
læreryrket ble mer attraktivt. Det kan man saktens mene, men han kunne ha
umaket seg til å søke om få utdanne flere lærere, når anledningen bød seg. Han
fikk bare fylt ca 35 prosent av studieplassene.
Oslo Met søkte heller ikke. Der har man
vært særlig opptatt av at det ved suppleringsopptaket likevel ville komme mange
søkere som tilfredsstilte opptakskravene – derfor var det ikke nødvendig å søke
dispensasjon.
Begge disse universitetene har nå søkt
dispensasjon for neste års opptak. Den eneste større institusjon som har
fastholdt at man ikke vil søke, er NTNU. Begrunnelsen
fra prorektor Marit Reitan er ikke så sterk: «Så sent som for to år siden var
det bredt politisk flertall for at karakterkravene for lærere skulle
beholdes.» Vel, for to år siden hadde den drastiske nedgangen i søkning
ikke kommet for fullt.
Dispensasjonenes virkning
Dessverre finnes det ikke detaljerte
offisielle tall for hvilken virkning dispensasjonene har hatt;
suppleringsopptaket ble foretatt av den enkelte institusjon, og ikke av
Samordna opptak. Kunnskapsdepartementet oppgir imidlertid hovedtallene i en
pressemelding: På utdanningene for 1.-7. trinn ble 363 studenter tatt opp
lokalt, «utan karakterkrav». For utdanningene for 5.-10. trinn var tallet 306. Med
20 studietilbud for trinn 1-7 og 16 for trinn 5-10 gir dette snaue 20 studenter
pr tilbud. Det monner godt, når mange tilbud bare har 25-40 studieplasser (noen
få har langt flere).
Det er mulig dette er for høye tall. Nettavisen
Khrono skriver: «Universiteter og høgskoler har nemlig ikke
rapportert inn tall på hvor mange studenter som har kommet inn uten å
tilfredsstille karakterkravene. De har bare rapportert inn tall på hvor mange
som kom inn på lokalt opptak og restplasser.» Denne påstanden har fått Kari-Anne Jønnes (H) til å uttale: «Upresis tallbruk ser ut til å bli en vane for
Støre-regjeringen. Dette er ikke det presisjonsnivået vi forventer av en
regjering.»
Men departementet skriver altså at det
dreier seg om studenter som er tatt opp «utan karakterkrav». Og Universitetet i
Sørøst-Norge skriver i en kommentar til Khronos artikkel, herunder påstanden
fra Jønnes: «Ved USN møtte det 172 nye studenter til våre lærerutdanninger via
det lokale opptaket uten nivåkrav. Av disse var det 22 stk. som oppfylte alle
nivåkrav, altså 13 prosent av de nye studentene. Det betyr at det var 87 prosent som ikke oppfylte nivåkravene, og som ikke hadde fått opptak gjennom
ordinært opptak.»
Det er mulig USN er noe atypisk, fordi man fikk et svært
stort ‘oppland’ med mange søkere som ikke oppfylte kravene: Ikke bare OsloMet unnlot
å søke dispensasjon; også Høgskolen i Innlandet gjorde det. Søkere fra fylkene Oslo,
Akershus og Innlandet som ikke tilfredsstilte kravene, ville da naturlig søke
seg til USN (eller Høgskolen i Østfold).
Venstre har for anledningen, på Utdanningsnytt, overtatt en variant av ett av Høyres
talking-points gjennom mange år. «At så mange lærerstudenter har fått fritak fra karakterkravene kan føre
til at flere dropper ut», frykter Guri Melby. Dette er en berettiget frykt
– svakere studenter dropper oftere ut enn sterkere. Men differansene er små; de
fleste fullfører, og bidrar til å dempe lærermangelen.
Det ville være gunstig om departementet
avklarte om man hadde vært unøyaktig i sine tall for studenter som ble tatt opp
på dispensasjon. Men det er ikke så viktig; neste år vil dispensasjonene
foreligge ved søknadsfristen i april, slik at søkerne kan basere seg på
dispensasjon fra starten av, og ikke som i år, på overtid, ved
suppleringsopptaket.
Vi trenger ny framskriving av antall lærere
Det som ville være viktigere, var at
departementet bestilte fra Statistisk sentralbyrå en ny framskriving av antall
lærere, i lys av de siste års søkning, og gjerne med og uten dispensasjon. Da
vil aktører som NTNU, Høyre og Venstre klarere kunne se at dispensasjonene er
nødvendige for at ikke lærermangelen skal øke dramatisk. Den siste framskrivingen
var utdatert allerede da den forelå, fordi SSB hadde basert seg på søknadstall
fra før de falt dramatisk.
I en slik framskriving vil man rimeligvis
innarbeide nedgangen i elevtall, som i de siste ukene har medført mange forslag
om skolenedleggelser. I lys av nedleggelsene er det forståelig at
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll skriver på Utdanningsnytt: «Den
økonomiske krisa i kommunane syner kor viktig lærarnorma er.»
Fra utkantenes perspektiv er
det imidlertid viktig å minne om at lærernormen er en norm for byene og det
sentrale Østlandsområdet. Og det er urovekkende at lederen benytter
russebuss-argumentet: «Å
sleppe opp på desse krava, opnar det for overfylte klasserom og tilsette i
lærarjobben, som i verste fall, kjem rett frå russebussen.» Han vet at
russebuss-lærere er sjeldne, bortsett fra i utkantene, hvor normen ikke har
betydning.
Det som trengs, er en norm for utkantene,
med sterke og økende økonomiske insentiver, som stimulerer lærere til både å søke og å bli værende i utkantene noen år. De mer generelle tiltak som
nylig er kunngjort, med avskriving av studielån m.m. for flere yrkesgrupper, er
ikke tilstrekkelige. Her vil problemet være at politikerne vil ønske å se hvordan
disse virker, før man tar i bruk kraftigere virkemidler. Og mens gresset gror,
vil enda flere elever i utkantene få lærere som kommer rett fra russebussen.