Lærerlønna må løftes enda mer

Så er de i gang igjen, arbeidsgiverorganisasjonen KS og hovedorganisasjonene på arbeidstakersida i kommunesektoren: Unio, LO, YS og Akademikerne. Fram til 30. april skal de prøve å lande årets tariffoppgjør uten Riksmeklerens hjelp. I fjor klarte de det. Som regel går det ikke.

Med ei ramme på 5,4 prosent endte fjorårets kommuneoppgjør omtrent på nivå med prisstigningen og over resultatet i frontfaget, altså industrien. Etter at to oppgjør på rad kasta landet ut i lærestreik, strakk KS seg et stykke ekstra for å komme i mål uten konflikt.

Men det er lite som tyder på at KS med dette har kjøpt seg fred med lærerne for flere år framover. Til det er etterslepet i forhold til andre yrkesgrupper for stort. Tallene fra Teknisk beregningsutvalg foran fjorårets oppgjør viste at den samla lønnsveksten for undervisningsansatte var 16,9 prosent fra 2018 til 2023. Øvrige ansatte i kommunene hadde i samme periode en lønnsøkning på 18,9 prosent. Ansatte i varehandel og finans bikka 20-tallet. 

Lønnsoppgjør i en dyrtid

 Først ut i rekka av vårens tariffoppgjør var som vanlig Norsk Industri og Fellesforbundet, som ble enige om et resultat med en ramme på 5,2 prosent. Denne frontfagsramma legger føringene for de andre oppgjørene. Hensikten er å holde lønns- og prisstigningen under kontroll for å hindre at industriens konkurranseevne overfor utlandet svekkes. Det ville i så fall ramme skatteinntektene og dermed også finansieringa av alt det viktige arbeidet som gjøres i offentlig sektor. Denne ramma blir imidlertid ofte overskredet, også av industrien selv, gjennom lokale tillegg som blir høyere enn det partene sentralt ble enige om. Også ansatte i staten og i helseforetakene har de siste fem årene sett under ett hatt en høyere lønnsvekst enn frontfagsramma, mens KS-området så vidt har vært over.

Rett før partene satte seg ned ved forhandlingsbordet i Kommunenes hus mandag 15. april, gjorde Unios nye forhandlingsleder Geir Røsvoll det klart at han har ambisjon om et resultat som er høyere enn årets frontfagsramme på 5,2 prosent. Kravet er at alle skal ha en reallønnsvekst, altså en lønnsøkning som er høyere enn prisstigningen, men en prioritering av ansatte med mer enn fire års utdanning og med lengst ansiennitet.

Arbeidstakerne har gode kort på handa. Økt inflasjon har ført til at lønningene har vokst mindre enn prisene de siste tre årene. På den andre sida poengterer KS at dyrtida rammer også kommuneøkonomien, og dermed også muligheten til å tåle betydelige lønnstillegg for de ansatte. Ifølge KS økte andelen kommuner med svært begrensa økonomisk handlingsrom fra 17 til 40 prosent fra 2022 til 2023.

KS prioriterer helsearbeidere

Geir Røsvoll har en krevende oppgave i sitt første kommuneoppgjør som Unios forhandlingsleder. I tillegg til å håndtere motpartens tilbud og de andre hovedorganisasjonenes krav kan det også bli spenninger mellom de to største forbundene i Unio, Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet.

I forkant av årets oppgjør har arbeidslivsdirektør og forhandlingsleder for KS, Tor Arne Gangsø, gjort det klart at det å rekruttere og beholde helsearbeidere er viktigst. Og det er ikke noe nytt at KS toner ned mangelen på kvalifiserte lærere i skolen. «Lærermangel er ikke en hovedutfordring for Kommune-Norge», skrev Gangsø i et leserinnlegg i Kommunal Rapport i desember 2021. 

Foran dette oppgjøret har KS signalisert at de vil prioritere økte tillegg for ubekvem arbeidstid for å sikre bemanningen i en helsesektor som utvilsomt er under press, ikke minst fordi det blir stadig flere eldre. Slike tillegg vil kunne gå på bekostning av lønnsøkningen for andre grupper, som for eksempel lærerne.

Rekrutteringskrise

Lærermangelen er høyst reell mange steder i landet. Men i motsetning til sykepleieryrket kan ledige stillinger i utdanningssektoren fylles av ansatte uten godkjent utdanning. Nå har regjeringa lagt opp til en innstramming i opplæringsloven som skjerper kravet om lærerutdannelse for å få fast ansettelse i skolen. Dette vil, om ikke stenge denne mye omtalte bakdøra til læreryrket, så i hvert fall gjøre døråpningen trangere.

Hovedproblemet er at det er blitt stadig vanskeligere å rekruttere både lærere og sykepleiere fordi de kan plusse på et par hundre tusen kroner i årslønn med tilsvarende lang utdanning i privat sektor. Fallet i søkertallene på disse utdanningene de siste årene har vært brutalt. Fra 2022 til 2023 gikk antall søkere til lærerutdanningene ned med 21,3 prosent. 

Det er ikke bare et problem for utdanningssektoren at færre utdanner seg til lærere i skoler og barnehager. Det er et samfunnsproblem. Å få slutt på denne rekrutteringskrisa og snu trenden krever flere ulike virkemidler. Men å oppnå en solid og varig heving av lønnsnivået for lærere er ikke bare ett av dem. Det er en forutsetning.