Elevene må lære et akademisk funksjonelt språk

Lærere hadde inntil nylig et ansvar for å lære elever i løpet av 13 års skolegang å mestre det akademisk avanserte språket en stor del av elevene møtte på høyskoler og universitet. Ansvaret for å lære å mestre det akademiske språket forsvant samtidig som lærebøkene på papir forsvant fra skolen. Begge deler skjedde samtidig med at det store flertallet av elever ble forventet å gå på universiteter og høyskoler.

I norsklæreres tilnærming til språk ligger det dypt en forestilling, som bør utfordres. Finn Erik Vinjes læresetning om å unngå kansellistil og «substantiv-sjuke», har gjort mye skade på norsk lese- og skrivelæring. I et nynorsk essay bør sammensatte substantivuttrykk unngås. Men undervisning i skriving av sakprosatekster, som fagartikler, bør ikke praktisere tilsvarende motstand mot sammensatte substantivuttrykk. 

Elevene skal nemlig bli forberedt på å mestre å lese og skrive et akademisk språk, mange av elevene blir senere studenter som skal lese og skrive masteroppgaver og lese annen akademisk litteratur. Eller mener lærere at tilgang til kunstig intelligens, ChatGPT, gjør at elever som senere skal bli studenter, ikke trenger å mestre det akademiske språket?

Tunge sammensatte substantivuttrykk med sammenpresset informasjon, som «Regjeringens handlingslammelse ble ytterligere forsterket ved opposisjonens trenering av arbeidet i stortingskomiteene», er formuleringer elever ikke bør skrive i sine tekster på skolen. Men elevene bør i lese- og skrivetrening i løpet av 13 års skolegang forberedes på å forstå slike formuleringer. Norsklærere bør ikke fortsette å avvise alle slike formuleringer som «substantivsjuke» og kansellistil.

Elevene må lære seg et mer komplisert språk

Det faglige språket skal i løpet av skoleløpet utvikle seg fra enkelt og nært til krevende og distansert. Elever trenger å bli stadig flinkere til å lese lange tekster fulle av vanskelige og krevende metaforer. De må bli i stand til å lære seg et mer komplisert språk der verb gradvis blir erstattet av formuleringer laget av sammensatte substantivuttrykk fullstappet av informasjon.

I lærebøkene først på ungdomsskolen, og så på videregående møter elevene nettopp sammensatte substantivuttrykk i lærebøker i fag som naturfag, samfunnsfag, geografi osv. Lesetrening bør forberede elever på tekster der informasjon blir sammenpresset på denne måten.

Undervisning må utvikle elevers språk fra et umiddelbart intuitivt «her-og-nå-språk» fullt av verb til et abstrakt, akademisk, kontraintuitivt fagspråk fullt av kulturelle og språklig avanserte metaforer med sammenpresset informasjon i sammensatte substantivuttrykk. Elevenes språklige tekstkompetanse må kunne tilegne seg faglige profesjonskultturers begrepstunge, metaforrike språk. Elever skal herme, tilegne seg og mestre fagterminologi, teorier, modeller og fagbegreper innen ulike fag på stadig høyere nivåer av mestring. Ungdommer skal gå fra å være elever til studenter innen ulike faglige profesjonskulturer.

Lærere, og særlig norsklærere bør arbeide systematisk med å gjøre formuleringer bestående av muntlig hverdagsspråk fulle av verb til sammensatte substantivuttrykk og omvendt. Lese- og skriveopplæring bør legge vekt også på dette, for å forberede elevene til både å mestre avansert akademisk språk på høyskoler og universiteter, og for å kunne delta i demokratiet ved å lese og forstå saksdokumenter og informasjon fra det offentliges jurister. Finn Erik Vinjes avvisning av kansellistil og «substantiv-sjuke» er ikke like gyldig for tilnærming til alt arbeid med sakprosatekster i videregående.

Skolen må lære elever et akademisk funksjonelt språk. Elevene vil i fremtidens arbeidsmarked, uavhengig av at det vil bli et mer digitalt arbeidsmarked, ikke klare seg med det ungdommelige hverdagsspråket i norsk og engelsk de tilegner seg ved bruk av sosiale medier og i spill, der bilder, videoer og filmsnutter er like viktige som skrevet tekst.

KI er ingen universalløsning

Tilgang til kunstig intelligens, ChatGPT, er ikke en universalløsning for alle utfordringer innen lese- og skriveopplæring, men tvert imot en krykke, som vil føre til at det store flertallet av elever ikke vil mestre overgangen til det krevende akademiske språket de møter på høyskoler og universiteter.

Ansvaret for å lære bort det akademiske språket har i skolen smuldret opp i vage, utydelige, overambisiøse, faglig forvirrende læreplanmål. Ansvaret forsvant samtidig som lærebøkene forsvant, samtidig med at det store flertallet ble forventet å gå på universiteter og høyskoler.