– Skolebibliotekene er inkluderende arenaer hvor alle, uansett bakgrunn, har tilgang til de samme bøkene. Ved å styrke skolebibliotekene bidrar vi til mer lesing og leselyst, men også til å utjevne sosiale forskjeller, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun la frem millionnyheten i midten av mai.

For å bedre leselysten hos norske skoleelever øker regjeringen tilskuddene til skolebibliotekene med 20 millioner kroner til totalt 50 millioner i 2024. Det vil gi resultater, mener hun.

– Jeg er svært bekymret over den negative utviklingen i barns og unges leseferdigheter og lesevaner. Ved å øke tilskuddene til skolebibliotekene, får flere barn og unge tilgang til et åpent skolebibliotek med ansatte som kjenner elevene og kan finne bøker som passer deres forutsetninger, interesser og behov, sier hun.

– Altfor mange elever i Norge har et skolebibliotek som ofte er stengt eller ubemannet. For at alle barn og unge skal få mulighet til å bli interessert i å lese og få lyst til å lese mer, må vi gi dem tilgang til variert litteratur og sørge for at den blir formidlet på en måte som engasjerer, sier hun.

Mangler bibliotek

Det er ikke likevel helt rett at mange elever møter et stengt skolebibliotek. Sannheten er at mange ikke har et skolebibliotek i det hele tatt. Ifølge Utdanningsdirektoratets rapport «Spørsmål til Skole-Norge» fra 2018 mangler hver tiende grunnskole det. Kvaliteten på de skolebibliotekene som finnes, er svært varierende.

Det påpekte blant annet Foreningen !les da regjeringen skulle lage ny opplæringslov i fjor. Den ideelle paraplyorganisasjonen har som mål å fremme lesing av litteratur blant barn, ungdom og voksne.

– Bibliotektilbudet i skolen overlates på mange steder til lokale ildsjeler, lærere som tar ansvar for biblioteket frivillig eller som får ansvaret for biblioteket i en redusert stillingsprosent. Det gjør at kvaliteten på tilbudene varierer og i mange tilfeller er avhengig av hver enkeltes engasjement og kapasitet, skrev !les i sitt høringssvar.

Les også: 

Skolen kasta ut spill, skjerm og 4000 bøker for å øke lesegleden

De stilte seg bak Norsk Bibliotekforenings forslag til ny lov: 

«Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller har avtalefesta samarbeid med eit anna bibliotek. Eit skolebibliotek skal tilby aktuelle medier og vere tilgjengeleg for elevar og lærarar i skoletida. Eit skolebibliotek har som formål å fremje elevane sin lese-, media- og informasjonskompetanse og skal vere ein integrert del av skolen sitt pedagogiske virke.»

Slik gikk det altså ikke. 

– Hadde en unik mulighet

I lovteksten står det kun at «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek». Heller ikke i forskriftene defineres det hva et skolebibliotek skal være.

Det er synd, mener daglig leder i Foreningen !les, Vibeke Røgler.

– Politikerne hadde en unik mulighet til å styrke lovteksten og forskriftene slik at alle elever kunne være sikret gode skolebibliotek med klare krav til mål og tilgjengelighet. Dessverre ble ikke dette fullt ut realisert, sier hun.

I en e-post til Utdanningsnytt skriver hun hva hun mener et velutstyrt skolebibliotek kan føre til: bedre språk- og leseferdigheter, økt leselyst, innføring i informasjonsinnhenting, kritisk lesning og kildekritikk.

– Det fungerer også som et psykososialt rom og bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale forskjeller blant elevene. Skolebibliotekaren kan dessuten være en viktig støtte for lærere og en del av laget rundt eleven, sier Røgler.

Hennes leseglede ble tent nettopp på skolebiblioteket.

– Da jeg lærte å lese slukte jeg alt av Frøken Detektiv og bare det. Heldigvis hadde jeg en skolebibliotekar som ga meg «Løven, heksa og klesskapet» av C.S. Lewis, og da var jeg solgt. Siden da har jeg vært en lesehest og jobber for at alle skal få magiske leseopplevelser.

Les også:  Elevenes leseglede stuper: – Ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne

2741 grunnskoler

Forskning viser også at satsing på skolebibliotek gir resultater. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet undersøkte analyseselskapet Oxford Research virkninga av tilskuddsordningen til skolebibliotekene. Skoler som fikk tilskudd i 2018 og 2019 ble undersøkt.

Analysene, publisert i 2022, viste at i skoler og kommuner som fra før brukte skolebiblioteket aktivt har tilskuddet bidratt til å forsterke arbeidet med leselyst og leseferdighet. Der aktiviteten rundt skolebiblioteket i utgangspunktet ikke var særlig stor, har tilskuddet gitt økt engasjement, som etablering av skolebibliotekplan og mer strategisk bruk av skolebibliotek i arbeidet med lesestimulering.

Derfor er Røgler selvsagt glad for at regjeringen øker pengestøtten. Men det er ikke nok, mener hun.

– Vi har 2741 offentlige grunnskoler i Norge. Støtte til skolebiblioteksatsning til rundt 30 skoler i året er altfor lavt, sier Røgler.

Hun peker på at siden tilskuddsordningen startet i 2018 til og med 2023, er i overkant av 97 millioner kroner fordelt til 156 prosjekter.

I nabolandet er summene noen helt andre.

– Se til Sverige

I Sverige bevilges det 216 millioner kroner til bemannede skolebibliotek i 2025 og deretter 433 millioner årlig. Den svenske regjeringen erkjenner også at for å skape leselyst blant barn og unge, er det nødvendig med tilgang på bøker, kompetanseheving og pedagogisk personell. De bevilger 179 millioner i 2024 og deretter en halv milliard årlig til innkjøp av bøker og kompetanseheving.

– Sett opp mot dette er økningen fra regjeringen i Norge altfor beskjeden, sier Røgler.

– Regjeringen burde også ha utvidet innkjøpsordningen til skolebibliotekene, slik at flere kunne fått tilgang til nye bøker.

Hun frykter dessuten at skolebibliotekene vil tape i kampen om kronene ute i kommunene.

– Det viser seg dessverre at opp mot andre store kostnader som helse og eldreomsorg, i en stram kommuneøkonomi, er det altfor lett å kutte i skolebibliotektilbudet til elevene.