Her er heftet som hjelper deg med nynorsken
Kjetil Hope har laget et hefte som hjelper bokmålselever å bli bedre i nynorsk. Og han forteller hvilke feil som er vanligst.
Hope er lærer ved Bjertnes videregående skole i Nittedal og drifter til daglig nettsiden kjetilskolen.com. Der deler han undervisningstips med kolleger, gratis. Han bruker nynorskheftet i undervisningen og deler det ut til elever.
Heftet inneholder ei liste over vanlige skrivefeil, de vanligste verbene som skiller seg fra bokmål, de vanligste ordene som skiller seg fra bokmål og ei sjekkliste for nynorske skriveøkter. I tillegg er det to tomme lister som elevene skal fylle inn selv.
– Når elevene får tilbake en tekst som er rettet, skal de skrive ordene som de fikk feil inn i heftet.
Da han begynte å jobbe med dette heftet, oppdaget han at om lag 420 av de 500 mest brukte ordene på norsk, er helt like på bokmål og nynorsk.
– Det betyr altså at hvis en person skriver en tekst på bokmål, så har man de fleste ordene rett også på nynorsk.
Dette sliter de mest med
Slik ble det spesielt etter 2012-reformen, da flere ord ble tillatt på nynorsk.
– Jeg synes ikke man skal kjempe mot denne utviklingen. De nye formene er blitt vanlige i «nynorskland» fordi nynorskelever blir veldig påvirket av bokmål.
– Hvorfor skal man lære de sjeldne ordene? Så lenge det er lov, skal man bruke det. Man skal ikke gjøre det vanskeligere enn det er
– Men elevene liker å gjøre det vanskelig. De finner ord som er gammeldagse fordi det høres mer nynorsk ut.
– Hva er det bokmålselever sliter mest med?
– Intetkjønn er veldig vanlig å plages med. Det er kjempeenkelt på nynorsk. På bokmål er det to former, for eksempel «et eple - flere epler» og «et rom - flere rom». For personer med norsk som andrespråk er det vanskelig å vite når man skal bruke hvilken form. Hvorfor skal man ikke si «flere eple»?
– Det er kjempeenkelt på nynorsk. Vi har null-ending: «Eit eple, fleire eple», «eit menneske, fleire menneske», «eit rom, fleire rom». Men de glemmer seg.
– Er det sløvhet?
– Nei, det er bare en uvant måte å tenke på. Intetkjønn er enkelt, man må bare huske at det er enkelt.
– Er det noe annet de sliter med?
– Det er noen verb: «å skrive, skriv, skreiv, har skrive», «å fortelje, fortel, fortalde, har fortalt», «å seie, seier, sa, har sagt». Der er det mange som gjør feil.
Han tror at de helt unike nynorskordene forsvinner.
– Så synes jeg det er interessant at et ord som «voldsom» som mange tror er «valdsam» på nynorsk, ikke er tillatt. Det heter «ofseleg». Det forsvinner nok ikke, sier han.