Venstre vil at lærere skal sertifiseres

På spørsmål om hva som er årsaken til at Venstre på nytt foreslår en sertifiseringsordning for lærere, sier Rotevatn: 

– Bakgrunnen er at vi ønsker flere kvalifiserte lærere i skolen. Bruken av ukvalifiserte er jo fortsatt et problem. Vi mener at en sertifiseringsordning vil kunne forhindre at hvem som helst kan kalle seg lærer. Vi tror også at sertifisering vil kunne bidra til å heve statusen, sier Rotevatn.

Han er nestleder i Venstre og leder for programkomiteen. 

Denne helgen møtes partiet til landsmøte. Der skal politikken for de neste fire årene vedtas.

Og lærerne er ganske positive til forslaget om sertifisering: 

– Vi har et landsmøtevedtak på at en ønsker vern av lærertittelen. Det bør utredes videre på hvilken måte det best kan skje, er tilbakemeldingen fra Utdanningsforbundet. 

–  I Lektorlaget er vi positive til alle forslag som kan bidra til at det blir flere kvalifiserte lærere i klasserommene. Derfor synes vi det er bra at Venstre er opptatt av elevenes rett til kvalifisert lærere og støtter programkomiteens ønske om å beholde punktet om sertifisering av lærere i sitt program, sier leder Helle Kristin Nyhuus.

Avgjørende rolle

I ny opplæringslov ble kravet om «relevant faglig og pedagogisk kompetanse for ansettelse i lærerstilling» erstattet med et «krav om relevant lærerutdanning». Og femårige mastergradsutdanninger for lærere er for lengst innført. Likevel mener Nyhuus at det kan være et poeng å innføre en sertifiseringsordning for lærere.

– Så lenge arbeidsgivere fortsetter å ansette ukvalifiserte, så heier vi på alle tiltak som kan bidra til å motvirke at det skjer. Derfor støtter vi Venstres forslag, sier hun.

– Sverige har hatt lærerlinsens siden 2011. Likevel ansettes det ukvalifiserte lærere i midlertidige stillinger. Så hjelper det med sertifisering eller en lisens?

– La meg si det sånn, i Lektorlaget er vi for alle tiltak som kan bidra til flere kvalifiserte lærere i skolen. Vårt mål er at det skal innføres kompetansekrav for undervisning i alle fag, på alle trinn, fordi lektoren har en avgjørende rolle i elevenes læringsprosess.

Utdanningsforbundet sa ja i 2012

Sertifisering av lærere har vært oppe i Utdanningsforbundet flere ganger, blant annet i 2012. Den gangen ble forslaget lansert av Utdanningsforbundets tidligere leder Mimi Bjerkestrand.

Daværende Venstre-leder Trine Skei Grande omfavnet ideen. 

– Dette er et veldig konstruktivt og godt forslag fra Utdanningsforbundet som kan sikre bedre kvalitet i skolen og høyere status på læreryrket. En sertifiseringsordning forutsetter at vi innfører en rett og plikt til videreutdanning for lærerne. Men det har regjeringen dessverre gjentatte ganger sagt nei til, uttalte Grande. 

Men på grasrotplan i Utdanningsforbundet ble forslaget om sertifisering blankt avvist. 

I januar 2019 ble Granavolden-erklæringen lagt fram. Den var en politiske plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Avtalen medførte at Kristelig Folkeparti gikk inn i Solberg-regjeringen.

I Granavolden-erklæringen står det: «Utrede en sertifiseringsordning for lærere og mulig beskyttelse av lærertittelen i løpet av perioden.»

– Sertifisering av lærere er en mulig ordning, sa statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) til Utdanningsnytt i 2019.

Svensk lærerlisens har ikke hjulpet

I 2010 annonserte de borgerlige partilederne i Sverige at de ville innføre en yrkesgodkjennelse av lærere og førskolelærere. Ordningen ble innført i 2011 på bakgrunn av et forslag fra daværende utdanningsminister Jan Björklund.

I et debattinnlegg i Göteborgsposten i januar 2025 skriver Anna Olskog, leder for organisasjonen Sveriges Lärare at innførngen av lærerlegitimasjon ikke har klart å forhindre at det ansettes ukvalifiserte.

Den gangen hadde rundt 70 prosent av de som underviste i grunnskolen lærerkompetanse. I videregående skole var tallet rundt 80 prosent. I barnehagen var det rundt 40 prosent barnehagelærere. Heller ikke her har andelen kvalifiserte økt.

– En viktig grunn er at det er enkelt å ansette ukvalifiserte i midlertidige stillinger i inntil ett år, men lønnen er lavere enn for kvalifiserte. Risikoen er da at arbeidsgiver velger bort fast ansatte, siden korttidsansettelser koster mindre, skriver Olskog.

– Og verken regjeringen eller Riksdagen har gjort tilstrekkelig mye for å fullføre reformens intensjoner, påpeker hun.

k