Ill.foto: Erik M. Sundt
Få uteskolen tilbake i skolen
Debatt: Med uteskole fikk enkelte av elevene et undervisningsrom hvor de i mye større grad kjente på mestring og frihet enn de gjorde i klasserommet
Har du hørt historien om guttene og jentene som sleit med
å finne seg til rette i klasserommet, men som blomstret etter noen dager i
skogen der de lagde bål, bygget benker og lagde en bro over en bekk? På
samme måte som alle gode eventyr og historier har det magiske tallet tre ved seg,
har også denne historien det. Men det viktigste er at historien er helt sann.
I løpet av tre uker har tre
klasser på mellomtrinnet ved Hjelteryggen barneskole og tre grupper med kroppsøvingsstudenter
ved NLA Høgskolen bygget en uteskolecamp til undervisningsformål. Dette er en
del av det treårige lærerutdanningspartnerskapet mellom Hjelteryggen skole og
NLA.
Uteskolens plass i LK20
Uteskole er en måte å arbeide med
skolefag og læreplanens innhold hvor elever og lærere bruker nærmiljøet og
skogsområder for å utfylle klasseromsundervisningen i opplæringen av barn og
unge (Jordet, 2010, s. 56). Uteskole innebærer altså en regelmessig bruk av
uteområder utenfor klasserommet for å drive målrettete læringsaktiviteter med
elevene.
I motsetning til Mønsterplanen
(M97) er ikke uteskole spesifikt nevnt i Kunnskapsløftet (2006) eller i
nåværende læreplan (LK20). I overordnet del av LK20 vektlegger man blant annet egenskaper
som sosial kompetanse, problemløsning og kreativitet, og verdier som respekt
for hverandre, evne til å kommunisere egne meninger og å lytte på en god måte (Kunnskapsdepartementet, 2017). I tillegg til at man har
innført tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring, demokrati og
medborgerskap og bærekraftig utvikling som skal innpasses i alle fag.
Med uteskole legger man til rette
for å tenke tverrfaglig undervisning, der man kan innpasse to eller flere fag i
undervisningen. Når elevene på Hjelteryggen lagde ulike typer bål lærte de om
friluftslivstradisjoner (kroppsøving) og matlaging på bål (mat og helse). Da elevene
bygde en bro viste de en forståelse for matematikk og fysikk gjennom å tenke ut
prinsipper for bæreevne, stabilitet og vektfordeling. Elevene som bygde benker,
måtte sage tjukke tømmerstokker som støttebein. De lærte om hvordan vektarm og
tyngdekraft faktisk kan gjøre arbeidet med saging lettere. Og da elevene samhandlet
i grupper for å frakte alt utstyr i trillebårer og bar store planker, var det
som å se sosial læring i praksis.
TEACHOUT-studien
TEACHOUT-studien er en dansk tverrfaglig, kvasi-eksperimentell studie der formålet var å undersøke effekter av uteskole hos skolebarn gjennom et pre-post, mikset-metode design. I forskningsprosjektet deltok 834 barn i alder 9-13 år ved 16 skoler, hvorav 19 klasser fikk uteskoleundervisning (intervensjon) og 19 klasser fikk vanlig undervisning (kontroll) (Nielsen et al., 2016).
Elevene er mer motivert og
lærer like mye
I en dansk studie undersøkte
effektene av uteskole på elevens motivasjon, lesing og regneferdigheter,
trivsel, fysisk aktivitet og sosiale relasjoner. De fant positive resultater
når de sammenlignet med andre elever som ikke hadde denne undervisningsformen.
Elevene som hadde uteskole lærte minst like mye matematikk som elevene i
klasserommet, og noen leste også bedre (Otte, Bølling, Elsborg, et al., 2019; Otte, Bølling, Stevenson, et al.,
2019).
I tillegg bevarte elevene motivasjonen for skole gjennom hele skoleåret,
sammenlignet med elevene som var inne, der motivasjonen falt. Elevene fikk også
flere nye venner (Bølling, Pfister, et al., 2019), trivdes bedre (Bølling, Niclasen, et al., 2019) og spesielt guttene beveget
seg mye mer (Schneller et al., 2017).
Det danske forskerteamet er nå i
gang med å teste ut effektene av uteskole i flere skoler på barne- og
ungdomstrinnet i Danmark (Bølling et al., 2023).
Elevene blomstrer når de får en læringsarena som
imøtekommer deres behov
Gjennom undervisningsdagene med kroppsøvingsstudentene
i skogen erfarte vi at utfordringene med atferd hos enkelte av elevene var
betydelig redusert. Der det i enkelte klasser hadde vært
samhandlingsutfordringer, var det nå elever som snakket fint til hverandre og
arbeidet godt sammen.
Med uteskole fikk enkelte av elevene
et undervisningsrom hvor de i mye større grad kjente på mestring og frihet enn
de gjorde i klasserommet. Nå handlet beskjedene fra læreren ikke nødvendigvis
om å sitte i ro, men heller hvilke positive initiativ de hadde tatt eller hvor
godt de hadde jobbet i løpet av dagen. Andre elever fikk også prøvd ut ting de
aldri før hadde gjort, som å hogge ved eller tenne opp bål. Både lærere ved
Hjelteryggen og fagansatte ved NLA satt igjen med inntrykk av at hvordan ulike elever
nå faktisk kjente på mestring i løpet av en skoledag.
Elevene var storfornøyde, foreldre
var fornøyde, og lærerne opplevde å se positive sider ved elevene som de ikke
tidligere hadde sett. Vi vil derfor hevde at uteskole er noe av svaret
for å skape en bedre, inkluderende og god skolehverdag for alle elever
på små- og mellomtrinnet i dagens skole.
Og de guttene som bygde broen, jo – de var også tre.
Referanser
- Bølling, M., Mygind, L., Elsborg, P., Melby,
P. S., Barfod, K. S., Brønd, J. C., Klinker, C. D., Nielsen, G. & Bentsen,
P. (2023). Efficacy and mechanisms of an education
outside the classroom intervention on pupils’ health and education: the MOVEOUT
study protocol. BMC Public Health, 23(1), 1825. https://doi.org/10.1186/s12889-023-16618-3
- Bølling, M.,
Niclasen, J., Bentsen, P. & Nielsen, G. (2019). Association of Education
Outside the Classroom and Pupils' Psychosocial Well-Being: Results From a
School Year Implementation. Journal of
School Health, 89(3), 210-218. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/josh.12730
- Bølling, M.,
Pfister, G. U., Mygind, E. & Nielsen, G. (2019). Education outside the
classroom and pupils’ social relations? A one-year quasi-experiment. International Journal of Educational
Research, 94, 29-41. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijer.2019.02.014
- Jordet, A. N. (2010). Klasserommet
utenfor: tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom. Cappelen akademisk.
- Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet
del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen [Fastsatt som forskrift
ved kongelig resolusjon.]. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/
- Nielsen, G., Mygind, E., Bølling, M., Otte, C. R., Schneller, M. B.,
Schipperijn, J., Ejbye-Ernst, N. & Bentsen, P. (2016). A quasi-experimental cross-disciplinary evaluation of the impacts of
education outside the classroom on pupils’ physical activity, well-being and
learning: the TEACHOUT study protocol. BMC Public Health, 16(1),
1117. https://doi.org/10.1186/s12889-016-3780-8
- Otte, C. R., Bølling, M., Elsborg, P., Nielsen, G. & Bentsen, P.
(2019). Teaching maths outside the classroom: does it
make a difference? Educational Research, 61(1), 38-52. https://doi.org/10.1080/00131881.2019.1567270
- Otte, C. R.,
Bølling, M., Stevenson, M. P., Ejbye-Ernst, N., Nielsen, G. & Bentsen, P.
(2019). Education outside the classroom increases children’s reading
performance: Results from a one-year quasi-experimental study. International Journal of Educational
Research, 94(1), 42-51.
- Schneller, M. B., Duncan, S., Schipperijn, J., Nielsen, G., Mygind,
E. & Bentsen, P. (2017). Are children participating in a quasi-experimental
education outside the classroom intervention more physically active? BMC Public Health, 17(1), 523. https://doi.org/10.1186/s12889-017-4430-5