Jenny (17) får bare halvparten så mye tid med lærerne fremover

Onsdag forrige uke vedtok fylkestinget i Østfold budsjettet for 2025. De beskriver på sine hjemmesider kuttene på 344 millioner kroner som smertelige. Rundt halvparten tas fra opplæringsområdet, som er fylkeskommunens desidert største budsjettpost.

Slik som i andre fylker, har nedleggelser av videregående skoler fått størst oppmerksomhet, som i Østfolds tilfelle er Borg og Greåker.

Skal kutte i lærerressursene

Andre kutt har gått mer under radaren. Ett av disse rammer yrkesfag. 

Fylkestinget har nemlig vedtatt å redusere lærernes tid til å veilede elever i praksis på vg2, med over 50 prosent. 

Lærerne får dermed halvparten av tiden med elevene i praksis, enn hva de har i dag.

Og hvem skal overta ansvaret? Jo, de ansatte på praksisplassene, ifølge fylkestinget. Det synes helsefagelev Jenny Mysen (17) ikke noe om. 

– Jeg synes det er trist at de kutter i muligheten til å bli fulgt opp i praksis. Det er veldig viktig for oss elever å få den tryggheten og oppfølgingen vi trenger. 

I denne praksisperioden er hun tre dager på Edwin Ruud omsorgssenter i Indre Østfold. Dagene starter med rapport fra nattevaktene, før hun veileder beboerne til frokost og senere lunsj. Ettersom elevene er på hver sin avdeling, reiser lærerne rundt. 

Jenny Mysen får veiledning en dag i uka, og er skeptisk til at ansatte på praksisplassene skal ta over deler av lærernes arbeidsoppgaver.

– De ansatte vet ikke hva kompetansemålene er. Og så får vi jo ikke den underveisvurderingen vi skal ha. Det er læreren som skal sette standpunktkarakter, noe som blir vanskelig nå. Jeg tror dette fører til at elevene blir mer usikre på praksisen sin, sier hun.

–  Ansvaret skyves over på bedriftene

Plasstillitsvalgt og lektor på vg1 helse- og oppvekstfag på Mysen videregeående skole, Kristine Schanke Kopperud, advarer om konsekvensene.

– Beskjeden om at dette ble vedtatt var nedslående. Jeg kan nesten ikke forstå at halvparten av undervisningstimene skal gjennomføres uten lærer, og at ansvaret skyves over på bedriftene. Det er helt tragisk, sier hun.

Elevene har et timetall på 253 timer per år i faget yrkesfaglig fordypning på Vg2. Dette skal bidra til at de er godt rustet til å velge yrke. Kopperud er selv lærer på helse og oppvekstfag Vg1 på Mysen videregående skole, men forteller at dette rammer alle yrkesfaglinjer i Østfold.

– Det kommer til å bli vanskelig for lærerne å utføre jobben sin, legger hun til.

Kompetansemål, læreplaner, underveisvurdering og standpunktkarakter er bare noe av det læreren har ansvar for. Nå stiller hun spørsmål ved om det blir mulig å oppfylle forskriftene for faget.

Kopperud er usikker på om bedriftene har riktig kompetanse til å ta over ansvaret for elevene, både sosialt og faglig. Læreren skal følge elevens progresjon, gjennom å observere og dokumentere. Uten å ha vært til stede, vil det være uforsvarlig å sette standpunktkarakter, noe som bryter med vurderingsforskriften, advarer hun.

– Lærebedriftene har ikke riktig kompetanse til å ta over lærerens ansvar. Dette kan føre til brudd på opplæringsloven.

Kuttene kan også få alvorlige konsekvenser for både elevene og samfunnet, mener hun.

– Praksis er en kjempeviktig læringsarena, men elevene er avhengig av at det er en lærer der. Når de ikke får den veiledning, støtte og tilbakemeldinger de trenger, kan det gi lavere læringsutbytte og svekke motivasjonen, sier hun.

– Vil bedriftene ha kapasitet til å ta over disse oppgavene. Og er de kvalifisert?

I rapporten «Ny skole- og tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune» pekes det på at oppfølging i lærebedrift bør defineres som «annet pedagogisk arbeid». Videre står det at: «Det er bedriften som har ansvaret for å gi praktisk arbeid og oppgaveløsning og tilbakemeldinger til elevene i denne perioden.»

Skal også øke klassestørrelser

Dermed mener fylkeskommunen de kan kutte i de nå fullsatte årsrammene til lærerne. Kopperud er uenig i denne slutningen, og peker på at at yrkesfaglig fordypning (YFF), inkludert praksis, er et fullverdig fag på linje med for eksempel matte og norsk.

Hun frykter at kuttene vil føre til dårligere samarbeid mellom skolene og bedriftene, og at flere bedrifter vil si nei til å ta inn elever i praksis. Hun kjenner ikke til at bedriftene har blitt spurt om de er villige til å overta dette ansvaret, og stiller spørsmål om de i det hele tatt har kapasitet.

– Dette rammer alle yrkesfag på Vg2. Innen helse vil det være ekstra sårbart, da det allerede er vanskelig å skaffe nok praksisplasser til alle. De ansatte jobber turnus, og elevene må forholde seg til flere ulike veiledere, sier hun.

Fylkeskommunen regner med å kunne kutte 12 millioner kroner ved å kutte i 12 årsverk.

– Det de gjør er bare å flytte kostnadene over på private bedrifter og kommunen, sier hun.

Samtidig som lærerressursene kuttes, skal elevtallet på Vg2 yrkesfag økes på flere programområder. Fra dagens klasser med 12-15 elever, vil fylket øke til 20 elever.