Siden 2020 har forskere ved Oslo Met evaluert seksårsreformen og de yngste elevenes skolehverdag. 

Tirsdag ble den endelige evalueringsrapporten gitt til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Den viste at elevene trives i førsteklasse, men at intensjonen om at skoledagen skulle bestå av mye lek for å lette overgangen fra barnehage til skole, ikke er innfridd.

I rapporten legges det frem flere anbefalte tiltak. De to øverste punktene trekker frem pedagoger med kompetanse på lek, og økt kompetanse på lek (og det er her barnehagelærerne kommer inn):

Økt pedagogtetthet, som inkluderer pedagoger med kompetanse på de yngste barna. Økt kompetanse på lek og begynneropplæring. Arealer og lokaler som tilpasses seksåringene og er egnet for lek. Lærerne må ha økt handlingsrom. Heldagsskole for de yngste kan gi økt fleksibilitet og tilpasning.

– Skolen har plass til langt flere yrkesgrupper. Flere barnehagelærere i grunnskolen vil styrke kompetansen på de yngste barna, sa Nessa Nordtun (Ap) til Utdanningsnytt etter pressekonferansen.

Men det er ikke så mange å ta av. For søkertallene til utdanningen har stupt de siste årene. 

– Vi må øke rekrutteringen til den utdanningen, slår Nessa Nordtun fast, som er klar over de store rekrutteringsutfordringene.

Men det holder ikke mål, mener FUB-leder Tor Eirik Rasmussen.

Vil ha umiddelbare tiltak 

SSB har regnet seg fram til at vi vil mangle 13.000 barnehagelærere i 2030.

– Vi har allerede manko på folk i barnehagene, det er mange som allerede jobber på dispensasjon fordi de ikke har nok pedagoger, en ytterligere forverring der vil være veldig ille for barna, sier leder for foreldreutvalget for barnehagene (FUB), Tor Eirik Rasmussen.

Han mener flere barnehagelærere inn i skolen vil gå på bekostning av de minste.

FUB-lederen tror at hvis det åpnes for en ytterligere rekruttering av barnehagepersonell inn i skolene, kan det fremstå som mer attraktivt for utdannet barnehagepersonell. 

– Lønnen er høyere i skolen enn i barnehagene. Der får man også betalt for en master. 

– Men alle er jo enige i at det må rekrutteres mer til barnehageyrket, så hva skal man gjøre da?

– Problemet er at det tar jo minimum tre år å utdanne en barnehagelærer, så det må komme på plass noe umiddelbart. Nå er søkeprosessen for høsten allerede over, så hvis vi da sier at det tar tre år, så er vi godt inn 2028 før folk er ferdigutdannet. Så tiltakene må skje veldig fort.

FUB-lederen mener man eksempelvis må fokusere mer på hvordan man får dem som allerede har forlatt yrket, tilbake. Og adressere dette umiddelbart. Man må tenke både kortsiktig og langsiktig.

– Vi ser at det er en del som utdanner seg ut av barnehagene fordi de ikke får kompensasjon for masterutdanning. Det kan man gjøre noe med, sier han.

– En strukturendring

Også studieleder for masterutdanningen ved Oslo Met, Geir Aaserud, trekker frem lønn som en faktor for å få flere av masterstudentene tilbake i barnehagene.

– Jeg tenker at det er kjempeviktig at de får høyere lønn når de har tatt en masterutdanning, men også at de får arbeidsoppgaver som er litt annerledes. Og der har vi en vei å gå.

SSB-tall viser nemlig at kun 1 av 4 med master jobber i barnehagene. 

Enkelte kommuner og private barnehagedrivere gir riktignok noe ekstra lønn for masterutdannede barnehagelærere.

Men en rapport fra Oslo Met i 2022 viste at svært mange av dem med mastergrad ikke får egne arbeidsoppgaver i barnehagen. 1 av 3 får heller ikke mer lønn som barnehagelærer, selv om de tar mastergrad.

– Så jeg tenker vi bør ha en strukturendring i barnehagene også, sier Aaserud, som mener det er viktig å legge til rette for andre arbeidsoppgaver for de med master. Det kan eksempelvis være veiledning av nyansatte og lokal kompetanseheving.