Ill.foto: Paal Svendsen
Skolen kan ikke frasi seg ansvaret for skolegudstjenestene
Debatt: Alt som skjer i skolen, er skolens ansvar. Dette gjelder spesielt når aktiviteter begrunnes med å oppfylle læreplanens mål, slik tilfellet er med skolegudstjenester.
Skolen kan ikke fraskrive seg ansvaret for det som skjer ved
å overlate det til andre, som kirken. Skolens ansvar for elevenes opplæring,
trivsel og inkludering er ufravikelig, og det blir særlig problematisk når
elevene involveres i forberedelser og øving til gudstjenester i skoletiden.
Når skolegudstjenester forbys, er det viktig å understreke
at ingen nektes å delta på julegudstjenester. Disse kan fortsatt oppsøkes på
fritiden, og det finnes heldigvis mange gudstjenester tilgjengelig både på
julaften og ellers i julen. Skolen skal være en inkluderende arena for alle
elever, uavhengig av deres livssyn, og aktiviteter som potensielt ekskluderer
eller skiller ut noen elever, bør derfor unngås i skoletiden.
Det er heller ikke noe nytt med et forbud mot forkynnelse i
skolen. Opplæringsloven §14-5 sier klart at "opplæringa skal ikkje vere
forkynnande". Dette gjelder hele opplæringen, slik det var med den forrige
opplæringsloven hvor forbudet bare gjaldt eksplisitt gjaldt KRLE-faget.
Utdanningsdirektoratets veileder understreker også at gudstjenester ikke kan
skje i sammenheng med KRLE-faget, nettopp av den grunn. Skillet som Hovdelien
forsøker å etablere mellom skolens ansvar og kirkens rolle blir dermed kunstig
og oppkonstruert.
Selv om veilederen fra Utdanningsdirektoratet kan være
problematisk med tanke på at forkynnelse nå er forbudt i skolen, er det likevel
relevant å referere til den når både Hovdelien og utdanningsmyndighetene bruker
den som begrunnelse. Det er imidlertid viktig å påpeke at lover står over
veiledere og forskrifter. Opplæringsloven gir klare føringer som ikke kan omgås
gjennom administrative retningslinjer, forskrifter, eller veiledere.
Hovdelien hevder at det er kirken som arrangerer
julegudstjenester, ikke skolen, og at opplæringsloven derfor ikke er relevant.
Dette er en forenkling av situasjonen og ignorerer realitetene. Når skolen
organiserer elevenes deltakelse, arrangerer alternativet, bruker
skolegudstjenestene for å oppnå læreplanens overordnede del, informerer om
arrangementet, koordinerer transport, tilrettelegger timeplanen og i noen
tilfeller også involverer elevene i forberedelser og øving til gudstjenesten,
er det utvilsomt en aktivitet i skolens regi. Ansvarsfraskrivelsen holder
derfor ikke juridisk eller moralsk.
Foreldreretten er viktig, men den kan ikke brukes som
argument for at skolen skal tilrettelegge for forkynnende aktiviteter. Skolen
har et ansvar for å sikre at opplæringen er i tråd med lovverket, og at alle
elever føler seg inkludert. Å legge ansvaret over på foreldrene undergraver
skolens plikt til å følge opplæringsloven og ivareta elevenes rettigheter.
Det er også verdt å merke seg at deltakelse i
skolegudstjenester, selv om vi skulle akseptert premisset om at den er fullt ut
frivillig og det var et krav om aktiv påmelding, så skaper skolegudstjenestene
et skille mellom elever. Dette kan føre til utenforskap, stigmatisering og
opplevelsen av å bli satt til side. Skolen skal være en felles arena der alle
elever kan delta på lik linje, uten å måtte velge bort aktiviteter på grunn av
sitt eller foreldrenes livssyn.
Hovdelien viser til overordnet del av læreplanen, hvor det
står at "skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og
forankring". Dette kan og bør oppnås uten å arrangere forkynnende
aktiviteter. Skolen kan formidle kunnskap om tradisjoner, kulturarv og
religiøse høytider på en inkluderende og ikke-forkynnende måte som ikke bryter
med forbudet mot forkynnelse. Dette kan gjøres gjennom undervisning, kulturelle
aktiviteter og markeringer som inkluderer alle elever.
I et livssynsåpent samfunn er det viktig at skolen
respekterer mangfoldet blant elevene. Dette innebærer at aktiviteter som
skolegudstjenester ikke arrangeres i skoletiden. Elever som ønsker å delta på
gudstjenester, har rikelig anledning til dette utenfor skoletid, sammen med
familie og venner. Skolen bør fokusere på aktiviteter som samler alle elever og
styrker fellesskapet.
Avslutningsvis er det viktig å understreke at
opplæringsloven skal følges, og at lover står over veiledere og forskrifter.
Skolen har et ufravikelig ansvar for alt som skjer i skoletiden, og kan ikke
fraskrive seg dette ved å henvise til at andre arrangerer aktiviteten. For å
sikre en inkluderende skole for alle elever, bør forkynnende aktiviteter som
skolegudstjenester ikke arrangeres i skolens regi. Dette vil bidra til å
opprettholde fellesskolens grunnleggende prinsipper om likeverd, inkludering og
respekt for alle elevers tros- og livssyn.