I en ny oversikt har Utdanningsdirektoratet gjennomgått sine tilsyn med private barnehager for fjoråret. 

Direktoratet åpnet 158 tilsyn og fattet vedtak i 137 av disse. De konkluderte med lovbrudd i 88 av disse. 49 av sakene endte med tilbakebetalingskrav. 

Dette er en markant oppgang i lovbrudd sammenlignet med 2022. Da opprettet Udir 161 tilsyn, fant lovbrudd i én tredel av disse, mens én av ti saker endte med tilbakebetalingskrav.

Både for 2022 og 2023 er tallene neppe representative for sektoren som helhet, fordi direktoratet oftere fører tilsyn med barnehager der de mener sjansen for å finne lovbrudd er høy. 

«Kort sagt er vår oppfatning at størstedelen av de private barnehagene etterlever regelverket når det gjelder bruk av tilskudd og foreldrebetaling.», skriver direktoratet i oppsummeringen.

Frem til 2022 var det kommunene som hadde ansvaret for å føre tilsyn med private barnehager. En rapport fra 2017 viste imidlertid at kommunene kun hadde ført økonomisk tilsyn med 1 prosent av de private barnehagene. 

Da flere kommuner etter hvert begynte å utføre slike tilsyn, endte det med store tilbakebetalingskrav mot enkelte eiere. Men kommunene slet med å gjennomføre disse ressurskrevende tilsynene.

Det finnes flere store kjeder som eier mange barnehager på tvers av kommunegrensene. Ved å flytte ansvaret over til Utdanningsdirektoratet, skulle man få flere og bedre tilsyn, blant annet med disse. 

I tillegg ville man få en samlet tilsynskompetanse, fremfor at dette skulle utføres stykkevis og delt i landets 357 kommuner.

Når Udir fatter vedtak mot en barnehage, kan barnehagen klage saken videre til Kunnskapsdepartementet. Denne muligheten er det flere av barnehagene som benytter seg av, særlig hvis direktoratet krever at barnehagen betaler penger tilbake til kommunen.

«Det er generelt en sterk tendens til at så godt som samtlige vedtak med tilbakebetalingskrav påklages. I 2023 mottok vi 20 klager fra private barnehager på vedtak.», heter det i oppsummeringen til Utdanningsdirektoratet.  

Én av klagene gjaldt retting av lovbrudd, mens de øvrige 19 dreiet seg om tilbakebetalingskrav. 

Beriker seg selv og familiemedlemmer

Et gjennomgangstema for de økonomiske lovbruddene Utdanningsdirektoratet avdekket, er handel med nærstående parter. Dette vil ofte være eierne av barnehagen, familiemedlemmer eller andre selskaper som inngår i ett og samme konsern. 

Ifølge direktoratet betalte flere barnehager urimelig høye leiekostnader for eiendommer som var eid av nærstående parter. I tillegg ble det funnet oppblåste personalkostnader og for høye godtgjørelser til styreledere.

Det samme gjelder betalinger for bruk av såkalte fremmedtjenester, som regnskap, revisjon, juridisk bistand og IT. Her mener Utdanningsdirektoratet at risikoen er størst når det gjelder barnehager som inngår i kjeder. 

Problemet er når barnehagene betaler for høye summer for slike tjenester til sitt eget eierselskap. Hvis direktoratet mener prisen for slike tjenester blir høyere enn den ville blitt mellom uavhengige parter, kan de kreve at differansen tilbakebetales.