– Norge trenger flere engasjerte og kvalifiserte voksne i norske barnehager og skoler, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en video på Utdanningsdirektoratets (Udir) hjemmesider. 

Videoen er en reklame for et nytt digitalt kurs som direktoratet har laget. Kurset gir en innføring i utdanningssystemet i Norge, i regelverk, verdier og praksis.  Målgruppen er nyankomne innvandrere og flyktninger. I første omgang er det tilgjengelig på engelsk og ukrainsk, men Udir vurderer å oversette det til flere språk. 

På deres hjemmesider står det: 

Det kan være mennesker som ønsker å jobbe i barnehage, grunnskole, SFO og videregående skoler, som enten

• har godkjent pedagogisk eller annen relevant utdanning.
• som ikke har pedagogisk eller relevant utdanning.

De skriver videre: 

«Kurset inneholder grunnleggende kunnskap om norsk barnehage og skole, slik at de kan jobbe og bidra med sin kompetanse. »

– Dette er bra for de som kommer til landet vårt. Og det er bra for ungene våre som får flere trygge og kompetente voksne rundt seg, sier Nessa Nordtun i videoen. 

Det er Utdanningsforbundet enige i. 

Men, det er et men, sier nestleder Ann Mari Milo Lorentzen. 

Kan ikke erstatte formell godkjenning

– Det er positivt at myndighetene appellerer til kandidater med utenlandsk bakgrunn. Det heier vi på. Men for dem som ønsker seg inn i en lærerjobb i barnehage eller skole, kan ikke et digitalt kurs erstatte den formelle godkjenningen av en utenlandsk lærerutdanning som HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Red.anm.) foretar. Det kan heller ikke være nok for å få en slik godkjenning. Jeg opplever at informasjonen på Utdanningsdirektoratet nettsider underkommuniserer nødvendigheten av slik godkjenning, skriver  Lorentzen i en epost til Utdanningsnytt. 

Hun understreker at forbundet er positive til å rekruttere lærere med flerkulturell bakgrunn til barnehager og skoler. 

– Norge trenger alle de kvalifiserte lærerne vi kan få, og det er viktig at utdanningssektoren gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet. Da må vi verdsette og benytte oss godt av nyankomne læreres erfaringer og kompetanser, uansett hvilket land de kommer fra, sier Lorentzen. 

– Det er likevel viktig å sikre at nyankomne lærere som skal jobbe i norske barnehager og skoler har nødvendig og tilsvarende kompetanse som de som er utdannet i Norge eller innenfor EU/EØS.

Seniorrådgiver hos Utdanningsdirektoratet , Heidi Ødegaard Dølbakken,  forsikrer at dette kurset ikke skal erstatte den formelle godkjenningsordningen. 

– Kurset gir ikke formell kompetanse. Det gir en innføring i norske barnehager og skoler. Det kan brukes på introduksjonsprogram og veiledningssituasjoner, og av alle nyankomne som lurer på om en jobb i utdanningssektoren kan være noe for dem, sier hun. 

– Ingen snarvei

De siste to årene har over 76.000 ukrainere flyktet fra Ukraina til Norge. Regjeringen har som mål å få flest mulig av dem, raskest mulig, ut i jobb. 

Derfor ga de Utdanningsdirektoratet i oppdrag å lage et kurs rettet spesielt mot denne gruppen. I oppdragsbrevet står det at målet er at kurset også kan bidra til å bedre bemanningen i skoler og barnehager.  

– De som tar kurset får enn innføring i lover og regler, i rammeplanen og i læreplanene. De får vite hvordan norske barnehager og skoler er bygget opp og hvordan de ansatte jobber. I tillegg til teorien har vi praksishistorier med videoer og podkast. Der forteller nyankomne som allerede jobber i sektoren om sine erfaringer og styrer og skoleledere forteller om hvordan barnehagene og skolen er organisert og hva de forventer av sine ansatte. Forhåpentligvis vil det føre at flere får lyst til å jobbe i barnehage og skole, sier Heidi Ødegaard Dølbakken. 

Ettersom kurset er så ferskt har de foreløpig fått få tilbakemeldinger, men de opplever at det er interesse for et kurs som dette. 

– Men dette er ikke en snarvei til lærerjobb, presiserer hun. 

– Men forhåpentligvis vil det gjøre at flere får lyst til å jobbe i barnehage og skole. Det trenger vi. Der er det stor mangel på folk.