Høyres utdanningspolitiske talsperson, Margret Hagerup, mener sommerferien for elevene er for lang. 

Derfor foreslår hun for Høyres programkomite, som i disse dager jobber med stortingsvalgprogrammet for neste periode, å kutte sommerferien fra åtte til seks uker.

– Det er mange bekymringer med lese-, regne- og skriveferdigheter, det viktigste skolen skal bidra med er at elevene skal lære noe.

Hun tror elevene hadde fått større læringsutbytte med kortere ferie.

– Nå har det vært mange uker på skolen hvor det har vært mindre læring, og timeplanen har vært fylt med andre aktiviteteter. På toppen av det er det åtte ukers ferie. Det skaper for mange et stort læringstap.

En kunnskapsoppsummering fra Universitetet i Stavanger viser at sommerferien kan sette elevene faglig tilbake én måned. For de vanskeligstilte elevene kan læringstapet tilsvare tre måneders undervisning. 

Vil ha en omstrukturering

Hagerup mener organiseringen av skolen har ligget fast i for mange år nå.

– Hvis vi skulle valgt å organisere dette på nytt i dag, med tanke på elevenes læringsutbytte, tror jeg neppe skoleåret ville blitt lagt opp sånn som det er i dag, mener Hagerup.

Med forslaget sitt ønsker hun først og fremst  å skape debatt om hvordan skoleåret er organisert i dag. Hun tror også en omstrukturering kan gagne lærerne. 

– De bruker mye tid på repetisjon på høsten, og så kommer høstferien brått på. Kanskje kunne dette bidratt til et jevnere løp for både lærere og elever, med mindre stress?

Hun mener ikke nødvendigvis at det skal bli to uker mer skole i året, selv om hun vil korte ned sommerferien.

– Skal man se på sommerferiens lengde, eller skal man se på høstferien som kommer litt brått på? Eller skal man fordele avspaseringen utover året? Dette må vi sette oss ned å diskutere sammen med partene som blir berørte.

– Men lærerne har jo rett på avspasering på sommeren, og plikt til å ta ferie da. Hvordan løser man det?

– Det som går på lærerne og deres betingelser, er naturlig å diskutere i forbindelse med dette forslaget. Først må man se om det er vilje og behov for dette her, så får vi diskutere lærernes arbeidstid.

Vil beholde sommerferien

– I dagens situasjon, der vi vet at barn er utsatt for mye press og stress i skolen, tenker vi at det å få fri fra å bli målt og vurdert er viktig for barna, og at det skaper bedre læring, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak.

Han tror ikke en kortere sommerferie er en del av løsningen på utfordringer knyttet til læringsutbytte.

– Å fylle på med flere timer i skolen ser ikke ut til å ha gitt bedre resultater, og er ikke med på å ta skolen fremover. Forskning fra Elise Farstad Djupedal ved NTNU har vist at dagens skolebarn går to år mer på skolen i antall timer enn man gjorde på 70-tallet. De fleste timene er i matematikk, norsk og naturfag. Likevel er ikke elevene blitt bedre i fagene de måles på. 

Jambak er tydelig på at slutten på skoleåret, hvor det er mange andre aktiviteter på timeplanen, er bra for barna. 

– Skoleåret er fullt av læring, men også av stress og press for mange elever. Slutten av skoleåret er ofte en fin tid for elevene med litt mindre press og prøver, og med hyggelige, sosiale aktiviteter som også er lærerike og bra for barn og unge.

Han ser likevel utfordringen foreldre kan ha med logistikken i sommerferien, men mener ansvaret hviler på politikerne.

– Det er viktig at det finnes gode og gratis fritidstilbud, sommerleirer, idrettslag og annet som er tilgjengelig for barn, uavhengig av foreldrenes inntekt, gjennom ferien. Det er klart at det er en del barn med foreldre med lite nettverk og lite inntekt. Det er et politisk ansvar å sørge for at ingen barn faller utenfor, også i ferien.