– Besvarelsene får litt høyere karakterer når de har utenlandske jentenavn

Får jenter bedre karakterer enn gutter? Spiller etnisitet inn eller har kjønn på lærer noe å si? Forskere har sett på bedømmingene på tester fra 203 lærere og analysert disse.

To forskere i NIFU har sett på om det er forskjeller, og ja det er det. Forskjellene er så små at det ikke kan fastslås at de er avgjørende eller signifikante. Det er enheten forskere bruker når en variabel er målbar i forskningsverden.

Forsker Rune Borgan Reiling har hovedansvaret for forskningsprosjektet sammen med Ragnar Hjellset Alne. NIFU har laget en rapport der denne forskningen er omtalt. I rapporten «Forskjellsbehandling, diskriminering og rasisme i norsk skole» er det flere forskningsprosjekter om lignende temaer.

Kan lønne seg å være jente med innvandrerbakgrunn

– Det ser ut som kvinnelige elever med innvandrerbakgrunn får litt bedre karakterer enn andre, stemmer det?

– Ja, i gjennomsnitt får besvarelsene litt høyere karakterer når de har utenlandske jentenavn, sammenlignet med norske jentenavn, og norske og utenlandske guttenavn. I gjennomsnitt får besvarelsene lavest karakter når de har utenlandske guttenavn. Disse gjennomsnittsforskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante, så vi kan ikke konkludere med at lærere gir forskjellig karakter basert på kjønn og etnisitet, sier Rune Borgan Reiling.

For å undersøke om elever behandles rettferdig når karakterer settes i skolen, gjennomførte forskerne et surveyeksperiment blant 203 lærere på norske ungdomskoler. Lærerne ble bedt om å sette karakterer på 52 reelle elevbesvarelser i matematikk og norsk. 

Gjennom tilfeldig tildeling satte forskerne navn som signaler på kjønn og etnisitet på besvarelsene som lærerne vurderte.

– Har dere en oversikt over hvordan bedømmelsene varierte mellom kjønn på lærer?

– Ja, men finner ingen signifikante forskjeller mellom mannlige og kvinnelige lærere. I gjennomsnitt ser det allikevel ut til at lærere er strengere med elever med samme kjønn som dem selv. Dette ligner tidligere funn i tidligere studier, men forskjellene er som sagt ikke signifikante.

– Har alder på lærer noe å si på hvordan hen setter karakterer?

– Vi har studert betydningen av erfaring som lærer. Lærere med lengre erfaring har litt lavere skjevheter i karaktersetting sammenlignet med mindre erfarne lærere. Lærere med lang erfaring har også mindre implisitte assosiasjoner enn lærere med mindre erfaring.

Anonym retting gir dårligere resultat

– Hvorfor tror dere anonym retting får dårligere karakterer enn på oppgaver der det står et elevnavn?

– Elever får i snitt høyere standpunktkarakterer enn eksamenskarakterer. Noe som tyder på at lærere er «strengere» når de ikke kjenner identiteten til elevene. Selv om et navn på en besvarelse gir lite informasjon om elevene, gir det betydelig mer informasjon enn et elevnummer. Det kan være at det lettere for å lærerne å være strenge, når de ikke har noe informasjon om hvem elevene er. Selv om elevene får høyere karakterer enn evnene deres indikerer, så finner vi ikke systematiske forskjeller mellom elevgrupper i vår studie.

Store forskjeller i karakterer på samme oppgave

– Karakterer kunne variere mye på enkeltbesvarelser. Hvor mye kunne de variere?

– Det varierer betydelig , men det avhenger av besvarelsen. For «sterke» og «svake» besvarelser er lærerne stort sett enige om at elevene skal ha en høy eller lav karakter. Særlig gjelder dette i matematikk.

Imidlertid så forskerne at når besvarelsene er «middels», er det krevende for lærerne å sette karakter. I disse tilfellene brukere lærerne nesten hele karakterskalaen på samme besvarelse, også i matematikk.

Skal forske på selvregulering blant førsteklassinger

– Vi tror det er et tegn på at det er utrolig krevende å bedømme en elevbesvarelse. I intervjuene med lærerne i etterkant kom det også frem at lærerne jobber mye med å sette rett karakter. De diskuterer både med andre kollegaer, og kan også snakke med elever for å få mer informasjon om elevenes ferdigheter.

– Var det noe som overrasket dere?

– Den store variasjonen i karakterer på samme besvarelse overrasket. Vi regnet med at karakterene på enkeltbesvarelser ville variere en del, men at de skulle varierer så mye var overraskende.

– Er det andre funn dere vil trekke fram fra studien?

– Det er så mye mer vi vil trekke frem. Det er viktig for oss å få frem at dette prosjektet ikke hadde vært mulig å gjennomføre uten de lærerne som har deltatt i studien. Vi mener selv at studiet gir viktig kunnskap om vurderinger av elever, både for nasjonale og lokale politikere og byråkrater, men også lærere og skoleledere. Så vi ønsker igjen å benytte anledningen til å si tusen takk til lærerne for at de brukte tiden sin på dette.

Den vitenskapelige artikkelen er laget sammen med Eyo Herstad. Marianne Takvam Kindt og Brit Lynnebakke har hatt ansvaret for den kvalitative delen av rapporten.

– Jeg har vært prosjektleder for hele prosjektet. Vi ønsker i fremtiden å gå dypere inn i vurderingspraksis, og vi har tanker om prosjekter vi ønsker å gjennomføre. Vi håper å skaffe finansiering til disse, slik at vi får mulighet til å jobbe videre med dette temaet. Vi kjenner heller ikke til data der flere lærere har gitt karakter til samme besvarelse, så dette er unike data som vi kan lærere mye av fremover, sier Rune Borgan Reiling.