VERDENS LÆRERDAG 30 ÅR
Trond tjente gode penger som økonom, men i barnehagen fant han drømmejobben
I Tronds forrige yrkesliv vanket det firmaturer og en betydelig lønnsjekk. Nå kommer frynsegodene i form av barnelatter og sølekaker.
TØNSBERG:
– Jeg har kommet på riktig hylle. Her har jeg vært i 12 år og jeg kommer til å være barnehagelærer til jeg er i hvert fall 70. Så lenge helsa holder, sier Trond Ottestad (62).
Pedlederen i Knapløkka barnehage i Tønsberg gir fart på huska. Rundt ham er det unger i kjeledresser, sand og søle. Det er dette han elsker.
– Jeg er ferdig med å sitte på kontor, sier Trond.
Men at han skulle bruke arbeidsdagen i sandkassa eller hjelpe toåringer med språkutvikling, var ikke noe han så for seg den gangen han skulle velge yrkesvei. Han utdanna seg til økonom og jobbet som det i 22 år.
30 år – 30 lærerhistorier
- Verdens lærerdag er en FN-dag som markeres den 5. oktober hvert år.
- I år fyller dagen 30 år! I den anledning har vi møtt 30 lærere, verden over.
- Mange står i store utfordringer: lav lønn, fattigdom, sensur og ressursmangel. Men deres historier handler også om læreglede, engasjement og håp.
- God lesing!
Les sakene her
– Lønna var god, men jeg jobbet i Oslo og bodde på Nøtterøy, forteller han.
Så han skifta beite. Først til helsekostbransjen. Og så skulle tilfeldighetene ha det til at han endte i olje bransjen. Men da holdt det på å gå galt.
– Jeg ble utbrent, forteller 62-åringen.
Tanken på omskolering meldte seg og valget falt på barnehagelærer.
– Jeg gikk sammen med studenter jeg kunne ha vært pappa til. Men studenttilværelsen var fin, den!
Schwung og stolthet
Med en bachelor i lomma fikk han seg jobb i barnehagen der han fortsatt er ansatt. De første ti årene var han på storebarnsavdeling, nå er han sammen med de aller minste.
– Relasjoner er det jeg er best på og det jeg liker å jobbe med. De yngste barna utvikler seg så fort, det er så gøy å følge med på dem. Barn møter deg stort sett med et smil, og er de grinete er det en grunn til det. Heldigvis er de ofte lette å glede igjen, sier Trond.
Flere menn i barnehage har vært en satsing nasjonalt og internasjonalt i flere år. I 1996 satte Europakommisjons nettverk for barnehager et mål om at innen 2006 skulle 20 prosent av det pedagogiske personalet i barnehagene være menn.
De store vervekampanjene hadde en effekt i land som Norge, Danmark og Belgia. Men ingen europeiske land har så langt nådd dette målet.
Engelske barnehager har kun en prosent mannlige ansatte, australske har rundt to prosent og Sverige bare tre prosent. I Norge har det gått bedre, men man slitt med å komme noe særlig over 10-prosenten.
I Knapløkka barnehage derimot, der Trond jobber, har de om lag 15 prosent mannlige ansatte.
– Vi skulle gjerne vært flere, det er nok mange menn som ikke er klar over hvor fint en kan ha det på jobb i barnehage, sier Trond.
Men karriereskiftet var ikke bare var lett.
– I starten følte jeg også på at det var et statusdropp å si at jeg var barnehagelærer, det var liksom litt mer schwung å være økonom. Sånn er det ikke lengre, jeg er stolt over å være barnehagelærer.
Ingen dager er like
På avdelingen der Trond jobber er det både barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter. Alle får komme med innspill til hvordan de skal jobbe.
– Det er lurt. Folk blomstrer når de får faglig påfyll og anledning til å påvirke egen arbeidsdag, mener Trond.
– Og jeg kan ikke alt. Vi trenger hverandres kompetanse. Det er sammen vi lager en god barnehage.
Etter flere timer med utelek trenger de små også påfyll og i dag skal lunsjen spises ute. De ansatte har smurt en stabel med brødskiver. Vannflaskene fordeles, Trond tar et av barna på fanget.
– Han har nettopp begynt, forklarer han.
Gutten får en skive som er bretta dobbelt i hånda og begynner å tygge den i seg. Rutinert fordeler Trond makrellskiver og osteskiver til de som ikke forsyner seg selv. Etter maten er det tid for en lur.
– Selv om vi har gode rutiner, så er ingen dager i barnehagen like, sier Trond.
– Og det liker jeg!