Forskerne i det nye SELFICON-prosjektet ved Universitetet i Stavanger, har blitt tildelt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering.

Selvregulering er det å utøve kontroll over handling, tenkning og følelser. 

Noen av spørsmålene forskeren stiller seg er; Er det noe i elevenes sosiale eller fysiske læringsmiljø, noe med oppgaven de har fått, eller noe individuelt som kan påvirke deres bruk av selvregulering i en læringssituasjon? 

Og hvordan kan vi skape en kontekst som gjør at elever tar i bruk sin selvregulering?

– Dette er et svært viktig tema som det trengs mer forskning på. Selvregulering er viktig fordi det gjør at vi klarer å konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier prosjektleder Dieuwer ten Braak ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Selvregulering er viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

– Alle utvikler en viss grad av selvregulering i tidlige barneår, men utviklingen henger også sammen med miljøfaktorer. Forskning viser at grad av selvregulering i tidlig alder kan ha stor betydning for barns trivsel her og nå, men også for deres akademiske utvikling og fremtidige liv som voksne, sier forskeren.

Hjerneaktivitet testes

Prosjektet skal etter planen starte opp i våren 2025, og vil gå over 4 år. 

Samarbeid med både lærere og elevene selv er en viktig del av prosjektet. Metodene som skal tas i bruk er varierte, og forskerne skal blant annet undersøke både lærernes og elevenes forståelse av selvregulering. 

I tillegg vil forskerne benytte seg av universitetets «Cognitive Lab», der de vil se på elevenes øyebevegelser og hjerneaktivitet for å finne ut mer om hvilke kontekstuelle faktorer som påvirker deres selvregulering i en læringssituasjon.

Målet med forskningsprosjektet er å teste ut funn fra praksisfeltet gjennom hjerneforskning i den kognitive laben. Gjennom samarbeid med lærere og elever vil det utvikles retningslinjer, verktøy og strategier som kan hjelpe elever å bruke evnen til selvregulering.

En muskel som kan trenes

Forskeren forklarer at selvregulering kan bli sett på som en muskel som trenes opp når den tas i bruk. Det er derfor viktig å skape en kontekst der elever har mulighet å konsentrere seg, hemme impulser og bruke arbeidsminnet. Dette kan skje både gjennom lek og ulike former for læringsaktiviteter.

Det er også viktig å huske at denne «muskelen» blir sliten etter mye bruk, og at den trenger å hvile for å hente seg inn. Dette er kanskje noe mange lærere og elever ikke er nok bevisste på.

– Selvregulering er ikke noe som er stabilt, det varierer fra situasjon til situasjon. Barn kan for eksempel vise god selvregulering i en aktivitet en dag, mens dagen etter er situasjonen en helt annen. I SELFICON er målet å studere hva dette kan skyldes, og skape en kontekst som støtter barns bruk av  selvregulering, sier ten Braak.