Halvparten av studieplassene står tomme på flere lærerutdanninger

– På privatgymnaset fikk jeg en aha-opplevelse i møte med de dyktige lærerne jeg hadde der.  En slik lærer og rollemodell vil jeg selv bli, tenkte jeg. 

Da Daniel Sætran (27) skulle ta opp fag etter videregående gruet han seg spesielt til norskundervisning, fordi han synes det var «tørt og kjedelig». 

Men læreren han hadde, gjorde faget interessant. 

Dette inspirerte han til å søke lektorutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT). Nå, fire år senere, er han snart i mål. 

– Jeg har diagnosen ADHD. Som fremtidig lærer vil jeg få elever i samme situasjon til å forstå at det ikke trenger å være negativt, samt jobbe aktivt for å fjerne fordommer og stigma, sier han. 

Mange dropper ut 

Søkertallene til lærerutdanningene har over tid hatt en dramatisk nedgang.

Tallene fra i vår viste at for femte år på rad synker antallet som søker seg til lærerutdanningene.  

I tillegg er det mange lærerstudenter som hopper av underveis.

Tall fra SSB viser at bare imellom 67 prosent og 82 prosent av de som starter på de ulike lærerutdanningene fullfører.

Sætran vil ikke bli en del av denne statistikken. 

Han mener han at han har kommet for langt i studieløpet til å snu. Han vil fullføre masteren sin, selv om motivasjonen kommer og går. 

Universitetene er bekymret

Det er store forskjeller på søkertallene til de ulike studiestedene. Men jevnt over er det få søkere til lærerutdanningene. 

På UiT står nesten halvparten av plassene på lærerutdanningene tomme.  Men, det er ikke bare i Tromsø at søkertallene er lave.  

På Høgskulen i Volda står 56 prosent av  de utlyste plassene tomme. 

– Det er svært bekymringsfullt både for oss som institusjon, men også for hele landet som vil ha for lite pedagoger i fremtiden. 

Det sier Silje Ims Lied, dekan i avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning.

Hun forteller at de jobber med tematikken både lokalt, regionalt og nasjonalt.

– Vi jobber også inn mot politikerne for å få plass bedre lønn og arbeidsvilkår i barnehage og skole. I starten av november skal avdelingen ha et seminar og prøve å finne tiltak for å snu denne trenden, sier hun. 

På Universitetet i Agder står 28 prosent av plassene tomme, og på OsloMet står 26 prosent tomme. (Se tabell under).

– Vi er bekymret for rekrutteringsutfordringene til lærerutdanningene, som oppleves i hele Norge, og også internasjonalt. 

Det sier dekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Roger André Federici.

Ved Universitetet i Stavanger er per nå det 21 studenter på grunnskolelærerutdanningen for 1-7. trinn. 

– Det dekker ikke en gang det som Sola kommune ansetter i året, sier kommunalsjef Ingunn Folgerø til Stavanger Aftenblad. 

Hun er svært bekymret over situasjonen, og frykter kommunen kan møte en «fullstendig lærertørke». 

Universitetet i Sørøst-Norge scorer best på oppslutning, med hele 92 prosent fylte plasser. 

For stort fokus på fag

Daniel Sætran synes utdanningen har for mye fokus på det faglige og ikke det pedagogiske. Han tror det kan være en årsak til de lave søkertallene.

– Det nytter lite ha store kunnskaper om det faglige om du ikke kan lære det bort på en forsvarlig måte, sier han. 

Lektorutdanningen består av både profesjonsfag og disiplinfag. Av de totalt 300 studiepoengene utdanningen gir, er 240 fra disiplinfag.

– Vi jobber hele tiden for å gjøre utdanningen så profesjonsnær som mulig, slik at studentene føler seg i stant til å gjøre den jobben de kommer til, sier Siw Skrøvseth. 

Hun er er leder for institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.

Hun opplever at de fleste studenter ikke primært søker seg ikke til en utdanning, men til et yrke. 

– Hvis jobbene i barnehage og skole ikke fremstår som attraktive, så kommer de heller ikke til å søke seg disse utdanningene, sier hun.

Hun mener det er essensielt å kunne tilby gode arbeidsplasser.