Dette kjennetegner pedagogisk ledelse

«Ledelse kan i dag sies å være Norges vanligste yrke», skriver Jan Ketil Arnulf (2020, s. 10). Han er professor ved Handelshøyskolen BI, spesialist i klinisk psykologi og i arbeids- og organisasjonspsykologi. Ledelse knyttes til mange ulike profesjoner. Derfor er det aktuelt å rette oppmerksomhet mot særpreget ved ledelse i barnehagen. Ledelse er noe hele personalet utøver, men i rammeplan for barnehagen er pedagogisk ledelse avgrenset til styrer og pedagogisk leder. Pedagogisk ledelse handler om å lede barna og personalet i barnehagen, men det innebærer også å sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Så hva betyr det i praksis? Jeg vil presentere ledelse i barnehagen som verdibevisst meningsledelse. Verdibevisst meningsledelse er forankret i barnehageloven og legger vekt på verdier og hvordan barn skaper mening i hverdagen sin. Denne definisjonen skal jeg forklare i denne artikkelen.

En lederutdanning

Allerede i rammeplan for førskolelærerutdanningen fra 1995 blir lederoppgaven til førskolelærerne understreket: «Utdanningen må legge vekt på de utfordringer førskolelæreren møter i barnehagen når det gjelder ledelse» (KUD, 1995, s. 7). I gjeldende rammeplanen for barnehagelærerutdanningen er ledelse forsterket: «Utdanningen skal vektlegge pedagogisk ledelse» (KD, 2012, s. 1).

Fra ledelse til pedagogisk ledelse

Fra mitt ståsted kan det å supplere ledelse med pedagogikk, bidra til å spisse og profilere ledelse i barnehagen som pedagogisk ledelse (Tholin, 2022, s. 12). Barnehagen er en pedagogisk institusjon som skal ledes. Da kan uttrykket pedagogisk ledelse karakterisere særpreget ved ledelse i barnehagen. Profesjoner vi kan sammenligne oss med bruker andre koblinger til ledelse som klasseledelse (lærere), sykepleieledelse (sykepleiere) og barnevernsledelse (barnevernspedagoger).

Pedagogikk defineres som vitenskapen om hvordan mennesker utvikler seg, samhandler og lærer, og harmonerer godt med mandatet til pedagogiske ledere. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til at studentene får kunnskap og kompetanse om pedagogisk ledelse. Sånn sett er det betimelig å argumentere for at pedagogisk ledelse er forbeholdt barnehagelærere. Da blir neste spørsmål – hva er kjernen i pedagogisk ledelse?

Kjernen i pedagogisk ledelse

Begrepet pedagogisk ledelse er ofte i bruk. Det er imidlertid en utfordring at kjerneoppgaven til pedagogiske ledere oppleves vidt og uklart. Ifølge Molander og Terum (2008) er profesjonelle (barnehagelærere) erfarne utøvere på et avgrenset område, og arbeidsoppgavene er fundert i formalisert kunnskap som kombineres med utøvelse av skjønn. Resonnementet blir da at et diffust kunnskapsgrunnlag om pedagogisk ledelse, kan hemme profesjonelt lederarbeid.

En annen utfordring er faglitteratur og forskning om pedagogisk ledelse. Det finnes et rikt utvalg av fagbøker og forskning om personalledelse, men lite om ledelse av barna og innholdet (Tollnes et al., 2024). Det er et paradoks da primæroppgaven til de pedagogiske lederne er barna.

Med dette situasjonsbildet er det behov for å forsterke konsentrasjonen om kjerneoppgaven ledelse av enkeltbarn/barnegruppe og det pedagogiske innholdet, som er et samlebegrep for alt som skjer av ulike aktiviteter, opplevelser og hendelser i løpet av en barnehagedag. I et forsøk på å avgrense og spisse disse to hovedområdene ved pedagogisk ledelse, foreslås inndeling og utforming av underområder i pedagogisk ledelse på en avdeling/base slik (Tholin, 2022):

1. LEDELSE AV BARNA

Enkeltbarn og barnegruppeledelse:

•  Ledelse av de grunnleggende relasjonene

• Ledelse av kulturen

• Ledelse gjennom organisering

2. LEDELSE AV PEDAGOGISK INNHOLD OG ARBEIDSMÅTER

• Ledelse av barnehagelivet – de daglige aktivitetene

• Ledelse av aktiviteter initiert av personalet

Men hva skal danne grunnlaget for pedagogisk ledelse av barnegruppen og det pedagogiske innholdet? Hva skal barnehagelærerne navigere ut ifra? Oppdraget er nedfelt i barnehageloven og utdypet i rammeplan for barnehagen. Fra mitt ståsted kan verdier og meningsskaping være samlebegreper som kjennetegner pedagogisk ledelse.

Fundament for pedagogisk ledelse

Barnehagelovens § 1 Formålsparagrafen, § 2 Barnehagens innhold og § 3 Barns rett til medvirkning, legger føringer for prioriteringer og valg i arbeidet med barna og det vi er sammen om, altså det pedagogiske innholdet. Oppdraget om å «ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» er tuftet på grunnleggende verdier som respekt, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene kan også være fundament når vi skal jobbe med pedagogisk ledelse (§ 1). Barnehageloven, som er overordnet rammeplanen for barnehagen, gir et tydelig vurderingsgrunnlag for innholdet i pedagogisk ledelse. Hvordan kan vi omsette dette i praksis gjennom pedagogisk ledelse?

Verdier som fundament

Å lede avdelingen eller basen med grunnlag i verdier betyr at vi må legge ned en innsats for at verdiene skal bli en del av praksisen. Vedtatte verdier kan ende som «pynt» i årsplaner og andre planer uten forbindelse til og innflytelse på praksis. Ledelsesteorien, verdibevisst ledelse, kan imidlertid gi faglig inspirasjon i arbeidet med å implementere verdier i det pedagogiske arbeidet. Aadland og Askeland beskriver verdibevisst ledelse som felles, aktive prosesser i personalet med «bevisstgjørende og meningsskapende refleksjonsprosesser over egen praksis» (Aadland & Askeland, 2017, s. 92). Kjernebegrepene i verdibevisst ledelse er bevisstgjøring og begrunnelser. Hva kan det bety i praksis?

1) Bevisstgjøring vil si at den pedagogiske lederen i samarbeid med personalet på en systematisk måte reflekterer over konkrete situasjoner, relasjoner, praksismønstre, handlinger og mulige verdifortolkninger som kommer til uttrykk i avdelingens praksis, for eksempel rundt måltidet. Det kan være hvilke regler gjelder under måltidet? Hva er det verdifulle med måltidet? Hvordan samsvarer det med «måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse» (Udir, 2017, s. 50)?

2) Begrunnelser vil si at den pedagogiske lederen i samarbeid med personalet redegjør for hvordan beslutninger tas, det vil si hvilke verdier som påvirker valgene, og hva verdiene betyr for prioriteringer og avgjørelser. Slik kan verdiene påvirke hva vi vektlegger i arbeidet med for eksempel måltidet. Velger vi verdien måltidsglede kan bety å utforske atmosfæren, barnas bidrag og måltidsfellesskapet.

Det karakteristiske for pedagogisk ledelse i barnehagen er at det begrunnes og ledes ut fra verdiene i barnehageloven. Derfor er det viktig at verdiene trekkes inn. Barnehageloven legger også føringer for ledelse av barna og lek og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Det meste av ledelsesteorier handler om å lede voksne mennesker, og teoriene er mer generelle. Å lede barn og barns utvikling, samhandling og læring er en spesiell form for ledelse. Den er ledet av pedagogiske ledere, og derfor er pedagogisk ledelse viktig å profilere som en egen form for ledelse.

Meningsskaping som fundament

Barnehagelovens paragraf § 2 Barnehagens innhold og § 3 Barns rett til medvirkning, gir retning for prioriteringer i arbeidet med barna. Meningsskaping er et uttrykk for det betydningsfulle livet i barnehagen. Meningsskaping skjer når barn lager mening gjennom lek med andre barn, utfolder skaperglede, undring og utforskertrang, og når barn får ha medvirkning i sin hverdag.

Mening kan gi retning for ledelse av barna og det pedagogiske innholdet. Barnehagens mandat legger føringer for ledelse av meningsskapende prosesser. «Ledelse er å skape oppslutning om målrettet samarbeid gjennom å gjøre det meningsfylt», hevder Arnulf (2020, s. 14). Det betyr at meningsskaping er grunnlaget for meningsledelse. «Mens meningsskaping er den prosess som til enhver tid pågår blant mennesker, er meningsledelse de tiltak som ledere setter i verk for å påvirke og opprettholde meningsskapingen» (Hernes, 2016, s. 35). Inspirert av Hernes (2016) kan meningsledelse i arbeid med barna konkretiseres gjennom tre ansvarsområder:

• Innramming: ledelse gjennom organisering, som muliggjør meningsskaping, for eksempel å planlegge turer, måltidet og prosjekter.

• Materialitet: leker og materiell som omgir barna skal fremme lek, læring, utvikling og meningsskaping. Det kan være klosser, utkledningstøy og tegne- og malesaker.

• Fortellinger: felles opplevelser og erfaringer som fremmer tilhørighet og meningsskaping gjennom turer, måltidet og prosjekter.

Verdibevisst meningsledelse

«Jeg vet lite som er så lett å omtale i store ord og så vanskelig å få til i praksis som ledelse», skriver Arnulf (2020, s. 7). Ambisjonen med denne artikkelen er å utvikle en profil for pedagogiske ledelse. Fra mitt ståsted harmonerer pedagogisk ledelse godt med oppdraget til barnehagelærerne (ledelse av læring, utvikling og danning). Verdibevisst ledelse skal indikere retningen og grunnlaget for pedagogisk ledelse. Å være pedagogisk leder i barnehagen er å lede mennesker, både barna og personalet, men det innebærer også å lede samfunnsoppdraget som er å «sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet» (Udir, 2017, s. 16). Kanskje kan etablering av verdibevisst meningsledelse skape et grunnlag for pedagogisk ledelse i barnehagen?

Litteratur

Arnulf, J. K. (2020). Hva er ledelse (2. utg.). Universitetsforlaget

Hernes, T. (2016). Organisering i en verden i bevegelse. Cappelen Akademisk.

Molander, A. & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: En introduksjon. A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier, s. 13–27. Universitetsforlaget.

Tholin, K. R. (2022). Barnehagelærer og pedagogisk leder. Verdibevisst meningsledelse av barna, det pedagogiske innholdet og personalet. Fagbokforlaget.

Tollnes, I.J. et al. (2024). Pedagogisk ledelse i norsk forskningslitteratur innenfor barnehagefeltet – en scoping review. Nordisk Barnehageforskning, No. 2, 2024, s. 245–265.

Aadland, E. & Askeland, H. (Red.) (2017). Verdibevisst ledelse. Cappelen Damm Akademisk