Teknokrati vs. demokrati i offentlig sektor

Tross sterk motstand fra arbeidstakerorganisasjonene innførte Møre og Romsdal fylkeskommune et nytt ansettelsesreglement i fjor høst. Kjernen i fagforeningenes motstand er at arbeidsgiver gjennom nytt reglement fratar de tillitsvalgtes rett til å delta på intervju av kandidater til lærerstillinger, og forkaster modellen med ansettelsesutvalg bestående av én representant for arbeidstakersiden og to fra arbeidsgiver.

De tillitsvalgte kan riktignok komme med innspill i tilsettingsprosessen, men må gjøre sine vurderinger på grunnlag av rektors referat fra intervjuene. Tillitsvalgte har ingen avgjørende stemme ved innstilling av kandidater, og tidligere praksis om å anke tilsettingen ved uenighet er nå avviklet.

Utdanningsforbundet er av den klare oppfatning at det nye reglementet svekker tilsettingsprosessens kvalitet og integritet. Og vi mener dette er i strid med formålet i Hovedavtalen om et «best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer».

Det er vel å merke ikke slik at alle skoleledere stiller seg bak disse endringene. Flere ledere gir uttrykk for at de ønsker at de tillitsvalgte er med i intervjuene, da en slik ivaretakelse av medbestemmelsesretten styrker både legitimiteten og den faglige basisen for ansettelsene.

Vi stiller oss spørrende til om fylkesadministrasjonen i det hele tatt har adgang til å innføre et nytt ansettelsesreglement. Det er vår oppfatning at kommunelova og dens forarbeider tydelig legger denne myndigheten til fylkestinget. Våre forsøk på å løfte denne saken opp til politisk behandling har imidlertid blitt avvist av fylkesadministrasjonen, med støtte fra KS.

Kommuner og fylkeskommuner skal være demokratisk styrte deler av offentlig sektor. Derfor er det underlig at ikke folkevalgte politikere skal ha ansvaret for å vedta overordna kommunale styringsdokumenter. Vi stiller derfor spørsmål om lokale folkevalgte i Møre og Romsdal, og i resten av landet, er klar over hvilken myndighet de, ifølge KS, er fratatt gjennom endringene i kommuneloven i 2018.

Uavhengig av jussen, ser vi med bekymring på hvordan fylkesadministrasjonen gjennom dette grepet har redusert både folkevalgtes og tillitsvalgtes innflytelse over ansettelsesprosessene. Uten de to demokratisk valgte gruppenes mulighet til å påvirke, blir fylkeskommunen et rent teknokrati. Vi er sikre på at vi har både politikere og folket med oss når vi advarer mot en slik utvikling.

Politisk styring og fagforeningenes medvirkning er essensielle elementer i en demokratisk fundert offentlig sektor. Derfor må offentlige reglementer vedtas av de folkevalgte, og de tillitsvalgte må ikke fratas muligheten til å kvalitetssikre offentlige ansettelser. Saken i Møre og Romsdal fylkeskommune er derfor av stor prinsipiell betydning for så vel partene i arbeidslivet, som for politikere og velgere i hele Norge.