Sluttvurdert - men langt fra ferdig

I likhet med andre skoleeiere arbeider Oslo kommune aktivt med å gjøre yrkesfaglig sluttvurdering rettferdig, yrkesnær og relevant. I denne artikkelen får du vite mer om hvordan det er å ta eksamen innenfor håndverk, design og produktutvikling (HDP) ved Edvard Munch videregående skole. Og du får vite hvordan lærere og sensorer arbeider for å sikre yrkesmessig relevans på et nivå som eleven kan mestre.

Neste steg

 Når vi snakker om praktisk tverrfaglig eksamen etter vg2 som sluttvurdering, så er det mest et uttrykk for at videregående skole har gjort sin del av jobben. I alle fall om det skjer i kombinasjon med et godt formidlingsarbeid til læreplass.

I et fireårig utdanningsløp er en slik eksamen et uttrykk for om eleven er klar for videre fagopplæring og arbeidslivets krav. Eller som Halvor Spetalen ved OsloMet beskriver det i en tidligere artikkel i Yrke:

Noe av hensikten med sluttvurdering er å informere samfunnet og lærebedrifter om elevens kompetanse. Spørsmålet er da om vg2-eksamen fungerer som en test av de yrkesspesifikke ferdighetene som er relevante for det lærefaget elevene ønsker å utdanne seg til. Hvis svaret er nei, hvorfor gjennomføres da en tverrfaglig praktisk eksamen der elevene må kunne vise kompetanse i flere fag(brev)-områder? Hva forteller en slik eksamenskarakter lærebedriftene om elevenes kompetanse i det yrket eleven velger å gjennomføre læretid i? (Spetalen, 2024)

Vi skal se mer på hvordan dette håndteres i noen utvalgte fag, mest i Oslo kommune, men også i landet for øvrig. Vi tar med oss Halvor Spetalens spørsmål inn til et utvalg av elever, lærere og ledere. I hvilen grad opplever de eksamen som en test på relevante yrkesspesifikke ferdigheter?

Vurderingspraksis 

Tradisjonelt har sensorskolering vært et sentralt tiltak for skoleeier og enkeltskoler. I Oslo kommune samles samtlige eksamensgrupper og arbeider med felles satsinger, i 2023–2024 har dette vært klarspråk og tydelige vurderingskriterier.

Våren 2024 gjennomføres det tverrfaglig praktisk eksamen på vg2 på 57 ulike yrkesfaglige programområder. I de største fagene har de fleste skoleeiere etablert eksamensgrupper eller fagnettverk som utarbeider eksamensoppgaver. De mindre fagene er ofte mer overlatt til seg selv og utarbeider eksamensoppgaver på den enkelte skole.

For Oslo sin del har en 15 ulike programområder der mer enn en skole gjennomfører eksamen. Alle disse har hver sin eksamensgruppe med et lite frikjøp (rundt 30 timer) per eksamensgruppe. Disse har som hovedoppgave å evaluere forrige års eksamen og lage nye prøvesett. At representanter for skolene samarbeider på dette viset, sikrer først og fremst lik vurderingspraksis mellom skolene. Det sikrer ikke yrkesmessig relevans om en ikke legger til grunn at alle yrkesfaglærere har full innsikt i arbeidslivets behov og hva som forventes i videre utdanningsløp som lærling. For å redusere en slik risiko skal Oslo kommune og OsloMet samle yrkesfaglærere med eksamensansvar og prøvenemndene i utvalgte fag til en samling der de deler erfaringer og får større innsikt i hverandres vurderingssituasjon.

Sensor

Også når det gjelder bruk av sensorer, varierer praksis mellom skoleeiere, og mellom utdanningsprogram. De som har valgt å kun benytte andre yrkesfaglærere som sensor, har typisk argumentert med at dette bidrar til samarbeid og ensartet praksis mellom skolene.

De som har valgt å hente inn sensorer fra arbeidslivet, har begrunnet dette med en tettere kobling til det 4-årige løpet der elever på samme vis som lærlinger vurderes av erfarne yrkesutøvere utenfor skolen.

Nasjonalt samarbeid

Noen av de mindre eksamensfagene er heldige og kan støtte seg på samarbeid med andre som tilbyr samme utdanning. Edvard Munch vgs. er et slikt eksempel. Her finner en både sensorer og fagfeller for ulike utviklingsarbeid i nabofylkene.

Et annet eksempel er det ferske tilbudet dronefag ved Bjørnholt vgs. Ved å etablere et nasjonalt nettverk har de tre skolene Andøya, Sola og Bjørnholt klart å sikre seg samtalepartnere, sensorer og støttespillere i utvikling av et helt nytt fag.

Yrkesomgivelser

Tilgang på verksted eller andre yrkesmessige fasiliteter varierer mellom ulike utdanningsprogram. Noen har bygg og utstyr som samsvarer fullstendig med det som møter eleven i arbeidslivet, mens andre må lage rollespill i et ordinært klasserom. Avstanden mellom disse to settingene er stor, og sjansene for å forløse kunnskap og kompetanse er ofte langt større i førstnevnte.

Tiril Ebon Espedal (19) og Marta Wilson Karlsrud (19) har akkurat fullført tre år på programområdet søm og teks­tilhåndverk ved Edvard Munch vgs. Begge bruker de to forberedelsesdagene i systua. Det er lite eksamensnerver å spore, de er trygge på oppgavene og opplever at de har fått en unik kompetanse. Tiril har allerede sikret seg plass på Art University of Bournemouth, mens Marta er i tenkeboksen.

Tiril lager et korsett for en burlesque-artist, mens Marta arbeider med detaljer på en sommerkjole. Eksamen er organisert slik at minst 50 prosent av sømarbeidet skal gjennomføres på eksamensdagen. I en slik setting er det lett å fylle dagene i forberedelse med både tegning, beregning, testing og første del av sømarbeidet.

Planlegging er halve jobben

Dagens bruk av planleggingsdel, eller tid til forberedelser, varierer langt mer enn det som naturlig reflekteres i de aktuelle yrkene. Litt satt på spissen er det få yrker der en får beskjed om å dra hjem, eller på biblioteket, og forberede seg til en arbeidsoppgave.

Variasjonen mellom utdanningsprogram kan ofte forstås ut fra fagopplærtes status i de aktuelle yrkene, fra fagtradisjoner og fra opplæringens yrkesmessige forankring. Ute i skolene ser vi at noen gir elevene et bredt og generelt tema til forberedelse, noen gir frittstående teoretiske oppgaver, mens andre setter i gang planlegging og forberedelse av et praktisk arbeid som fullføres under eksamen.

Typisk nok vil gjerne første gruppe ha tilgang på et klasserom, gutterom eller bibliotek, mens den siste gruppen arbeider i verksted både gjennom forberedelse og i endelig gjennomføring.

Utfordringen med å holde eleven i aktivitet under forberedelsene er ofte langt større hos de som ikke kobler praktiske oppgaver like tett på eksamensdelen.

Samme dag som det tegnes og sys på vg2 søm og teks­til­håndverk lages det krevende sammenføyninger på vg2 trearbeid. Her møter vi lærer Pål Wang Engedahl. Han mener skolen har gjort et godt grep med å etablere et treårig tilbud der elevene arbeider integrert med studiekompetanse og yrkesfaget. Andelen som velger å fortsette som lærling, var på sitt foreløpig høyeste i 2021 med 10 av 15. At noen elever velger studier som produktdesign på OsloMet eller tradisjonshåndverk hos USN i Rauland synes han ikke svekker tilbudets betydning for rekruttering til relevante yrker og fagmiljøer.

Vi møter Paula Utigard-Eckey (19) og Kevin Aleksander Jensen (19), som gir hverandre feedback på tegninger og modeller. Paula har søkt på produktdesign ved OsloMet og gleder seg til å fortsette å arbeide med form og materialer. Hun tror utdanningen i verksted har gitt henne mestringsfølelse og ferdigheter som vil påvirke henne i videre utdanning og arbeid. Også Kevin holder frem opplæring og samarbeid i verkstedet. Han har søkt læreplass og forteller at han på sikt har lyst å bli yrkesfaglærer.

Sammenheng

I FAFO-rapporten «Vurdering i fag- og svenneprøver» fra 2023 vises det til stor variasjon både mellom ulike fagprøver, og i gjennomføringen av samme fagprøve i ulike fylker.

Hva er så status for eksamen på vg2? Vi får nok en antydning i OsloMet-rapporten «Likt og ulikt, om eksamensgjennomføring i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag» fra 2016, som følges opp med en ny runde i 2023. Her beskriver en stor variasjon i praksis slik:

Forskjellene er imidlertid betydelige mellom ulike skoler, og også vg2-program, når det gjelder i hvilken grad elevene får anledning gjennomføre en interesse- og yrkesdifferensiert tverrfaglig praktisk eksamen, hvor lang tid det er satt av til planleggingsdel og gjennomføringsdel og i hvilken grad eksamenskarakteren baseres på et muntlig og/eller skriftlig grunnlag.

Resultatene viser at det er størst likhet mellom skoler og vg2-programene i spørsmål om hvem som utformer eksamensoppgavene, om elevene får mulighet til å gjennomføre prøveeksamen, hvem som er ekstern eksamenssensor og hvordan eventuelt stryk til eksamen håndteres.

Oslo kommune skiller seg ut med små avstander, der skoler med samme tilbud også utdanner elever i samme arbeidsmarked. Slik blir det mindre behov for lokale tilpasninger. Samarbeid om både opplæring og eksamen sikrer samme kompetanse til de bedriftene som skal rekruttere lærlinger.

Veien videre

Oslo kommune har over flere år arbeidet med samordning, yrkesretting og pedagogisk utvikling av yrkesfaglig vurdering. Det skjer i samarbeid med hele laget rundt eleven, med fagopplæring, med lærerutdanningen og med hver skole. Gode vurderingsopplevelser kan motivere for videre fagutdanning og klargjøre yrkesvalg. Det vil også bidra til sammenheng mellom det skolene opplever som arbeidslivets bestilling, og elevens kompetanse etter halvgått løp.

Kilder

Vurdering og kvalitet i fag- og svenneprøver | Fafo-rapport 2023:27

ODA Open Digital Archive: Likt og ulikt – Om eksamensgjennomføring i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag (oslomet.no)

Videregående-elever tok eksamen i "magisk dag" for sjetteklassinger

«Vis meg vurderingsformen, og jeg skal si deg hvordan undervisningen gjennomføres»