Ja til master og nei til faglig uthuling av mastergraden

Rødts landsmøte har igangsatt en debatt om fjerning av krav til mastergrad i lærerutdanninga. En av dem som har gått ut imot Rødts forslag, er Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll. Han oppgir tre grunner til hvorfor det er en dårlig ide å fjerne masterkravet, og i alle tre står fagkunnskaper sterkt: Lærere må «holde seg faglig oppdatert», «det hjelper å ha faglig tyngde» og læreren må «integrere kunnskap fra mange områder i en praksis».

Vi er enige med Røsvoll i at fagkunnskaper er viktige. I den sammenheng er det også betimelig å peke på at det for tiden pågår en prosess som medfører en faglig uthuling av masterprogrammer for lærere i Norge.

NTNUs Master i fagdidaktikk har ikke tatt opp nye studenter siden 2023. Heller ikke på Master i norsk i skolen ved Høgskolen i Østfold tar man lenger opp studenter.

Ved NTNU har man isteden lyst ut en master med integrert PPU. En slik master tilbys også ved UiO. Slike mastere inkluderer 60 studiepoeng fag og 60 PPU – mot 105 studiepoeng fagdidaktikk i fagdidaktiske mastere.

Ved Universitetet i Innlandet, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr man nå 90 studiepoengs erfaringsbaserte mastere, der skolefagene kun utgjør 30–60 studiepoeng, og der søkere kun må ha 30 studiepoeng fag for å komme inn.

Eksemplene vi viser til her, avslører at trenden i dag er på den ene siden at masterprogrammene kortes ned og på den andre at pedagogikken spiser av fagenes plass i masterutdanningene for lærere. Målet for institusjonene er å tiltrekke seg studenter som vil få en mastergrad og lektorkompetanse på kortere tid. For lærere som vil gå en kortere og mer lettvint vei til høyere lønn, vil dette være en enklere løsning enn å ta først en mastergrad på to år og så ett år PPU.

Men hva blir konsekvensene av dette for elever?

Fagene og fagdidaktikkens rolle

Elevene vil få lærere med færre faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter.

En lærer med master i fagdidaktikk vil ha en solid faglig bakgrunn for å arbeide med for eksempel litteratur i klasserom med sammensatte elevgrupper. At lærerstudenter verdsetter slik fagdidaktisk kunnskap, ser man for eksempel av at de i særklasse mest fornøyde lærerstudentene i Norge, er de som tar Master i språkdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Studiets skår for tilfredshet blant studentene i Studiebarometeret er 4,9 av 5.

Det er ikke vanskelig å forstå at lærere setter pris på å fylle på redskapsboden med fagdidaktiske verktøy. Med slike redskaper kan de jobbe på en demokratifremmende og inkluderende måte med undervisning som løfter for eksempel både erfarne og uerfarne lesere (de med dysleksi, norsk som andrespråk eller andre utfordringer). Vi vet for eksempel at elever med dysleksi ikke ønsker seg egne adapterte tekster (Berget & Fagernes, 2018), og vi vet at det finnes tekster som har et tekstbilde som er universelt utformet, men som er utfordrende også for mer erfarne lesere, slik at samme tekst kan brukes i hele klassen.

Hvorfor er elevene på skolen?

Man må ikke glemme at eleven er på skolen for å lære fag, og at lærerens forutsetninger for god klasseledelse først og fremst er gode faglige og fagdidaktiske kunnskaper.

Det er så mye lettere å møte utfordrende oppførsel i norsk- eller engelsktimen, hvis du selv står stødig rent faglig og har gode fagdidaktiske metoder å støtte deg på.

Det kan faktisk være helt legitimt at en elev utfordrer en lærer: «Hvordan skal du lære oss noe om dette (film, podcast, nynorsk, you name it!), når du ikke kan det selv en gang?»

Og for lærere som utfordres, er det ikke nok å ha inngående kompetanse og kunnskap om klasse- og læringsledelse eller adferdsutfordringer. Man må først og fremst stå støtt i faget sitt og fremstå som faglig orientert og kompetent. Er man det, kan man bedre ta tak i utfordringene i klasserommet. Og man vil kunne være trygg på at egne kunnskapshull ikke er en av årsakene til utfordringene.

Kilder

• Berget, Gerd & Fagernes, Siri (2018). “‘I’m not stupid’. Attitudes Towards Adaptation Among People with Dyslexia”. I Human-Computer Interaction. Theories, Methods, and Human Issues. HCI 2018. Lecture Notes in Computer Science, vol 10901, redigert av I.M. Kurosu, 237–247. Cham: Springer. (https://oda.hioa.no/en/item/i-m-not-stupid-attitudes-towards-adaptation-among-people-with-dyslexia.)