Ifølge opplæringsloven skal alle kommuner ha et sett med skoleregler for å ivareta et trygt og godt skolemiljø for elever og ansatte. Der slås det fast hva som skjer hvis reglene brytes. 

Og nå sørger Trondheims bystyre for strengere reaksjoner. 

Den ene regelendringen handler om mobbing. 

I det nye skolereglementet vil det stå at  «i alvorlige tilfeller av mobbing, som ikke lar seg håndtere ved bruk av andre verktøy enn bytte av skole, er det den som mobber som i hovedsak skal være nødt til å bytte skole.»

Det andre handler om hvordan hva skolene skal gjøre dersom elever utøver grov vold eller kommer med alvorlige trusler. 

Fra nå av skal dette «som hovedregel alltid anmeldes fra skolens side.»

For få virkemidler

I Bergen har skolebyråd Daniel Hägglund (Frp) i Bergen innført tiltak som gjør det mulig for rektorer å politianmelde egne elever ned til 12 år.  Også i Trondheim var det Frp som stod bak forslaget om å innføre regler for politianmeldelse. 

De fikk støtte av blant annet Høyre og endringen ble vedtatt med én stemmes overvekt. 

– Det er en alvorlig og negativ utvikling knyttet til vold og kriminalitet blant barn og unge. FrP mener det er behov for flere virkemidler i skolen for både å gripe inn overfor uønsket atferd, og sanksjonere det når det skjer, sier Elin Marie Andreassen, gruppeleder for Frp. 

– Dessverre er det for få virkemidler i skolen i dag, derfor er det ekstra viktig å faktisk benytte de som er der. Det å være tydelige overfor tilfeller av grov vold og alvorlige trusler viser at vi vil ta dette på alvor, og ikke akseptere at det skjer. 

– Skaper frykt 

Men i SV frykter de at endringen heller vil skape frykt og avstand. De stemte mot forslaget i bystyremøtet. 

– Vi mener skolen må kunne foreta vurdering av hva som er til barnas beste i saken, for ingen saker er like og ingen løsninger fungerer likt. Vold og trussel blant barn og unge må følges opp gjennom tett oppfølging av kompetent team med lærere, miljøarbeidere, helsesykepleiere med flere, og gjennom tverrfaglig samarbeid med barn- og familietjenesten, skriver bystyrerepresentant for SV Annbjørg Horgar i en epost til Utdanningsnytt. 

Hun peker på at kommunedirektøren tidligere i juni orienterte politikerne om vold, trusler og rus blant barn og unge i Trondheim. I den saken kom det frem at en opplevelse av å stå utenfor samfunnet kan føre til at man tenker at lover, regler og normer ikke gjelder en selv.

– Vi har forsøkt å minne Høyre og Frp om denne saken, sier Horgar. 

Hun frykter konsekvensene av flere politianmeldelser. 

– Barn og ungdommer får sanksjoner fra jevnaldrende for “snitching”, det vil si snakker med voksne eller politiet om ulovlig eller uønsket aktivitet. Autoritære skoleregler kan gjøre det enda vanskeligere for elever å kontakte voksne ved skolen dersom de blir vitner til mobbing og vold eller har vært delaktig, sier Horgar. 

– De som blir utsatt for mobbing og vold kan også få en høyere terskel for å varsle når skolen pålegges å alltid anmelde. Første skrittet på veien mot å få hjelp er å ha noen å snakke med, sier hun. 

Frps Elin Marie Andreassen derimot mener regelendringen vil ha en forebyggende effekt.  

– Ønsker neppe kontakt med politiet

– Ved å anmelde flere saker vil politiet bli koblet på, og det er neppe en ønsket situasjon verken for elever eller foresatte å bli kalt inn til samtaler med dem. Det skaper en større bevissthet rundt alvorligheten i sakene, sier hun.

– Hvem skal avgjøre hvorvidt volden eller truslene er alvorlige nok til å bli anmeldt? 

– De nærmeste til å vurdere alvorlighetsgraden i voldsepisoder er selvsagt de som er tilstede. Jeg tenker det kan være en god rettesnor å vurdere om episoden ville ført til anmeldelse dersom den hadde skjedd et annet sted enn i skolen. Elever og ansatte i skoleverket må ha det samme vernet som andre.