1. august i år trådte ny opplæringslov i kraft. Den inneholder en rekke endringer for hva skolene og skoleeierne plikter å gjøre, og hvilke rettigheter elevene har.
Annonse
– Jeg har lest meg opp på både lovarbeidet og forskriften og har sjekket Utdanningsdirektoratets nettsider, så jeg føler meg ganske oppdatert, sier Ingelinn Gramstad til Utdanningsnytt.
Hun er rektor ved Ytre Enebakk skole i Enebakk kommune. Gramstad er generelt positiv til det nye lovverket og trekker spesielt frem hva den nå sier om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.
Der strammes det nemlig inn på hva som regnes som en krenkelse.
Lærere følte seg rettsløse
I 2017 kom det inn et nytt kapittel om elevenes skolemiljø i opplæringsloven. Da fikk skolene en skjerpet aktivitetsplikt dersom det var mistanke om at en ansatt hadde krenket et elev. Men mange lærere reagerte på dette. De opplevde at det var elevens subjektive opplevelse av å ha blitt utsatt for en krenkelse som uten videre ble lagt til grunn.
– Lærere opplevde at de i noen tilfeller ikke fikk lagt fram sin side av saken. I tiden etter 2017 fikk Utdanningsforbundet flere meldinger fra lærere som opplevde at deres rettsikkerhet var truet, etter anklage om å ha krenket en elev, skrev daværende leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i en kronikk i fjor.
– Lærere har opplevd at uenighet om lærerens pedagogiske valg har ført til anklager om krenkelser fra elever. Anklager om krenkelser har også handlet om uenighet om karakter, vurderingsform, grensesetting og innholdet i undervisningen, het det i kronikken.
Noen saker endte i oppsigelse, selv om læreren hevdet at de bare hadde gjort jobben sin.
Strammes inn
I forarbeidene til den nye opplæringsloven er det nå presisert at krenkelsesbegrepet ikke er subjektivt.
Hva som er krenkende oppførsel, avhenger av en konkret helhetsvurdering, ikke bare av opplevelsen til den enkelte elev. Det betyr at handlingen eller ytringen skal tolkes i lys av kontekst og intensjonen avsenderen har.
Irettesettelse av en elev, faglig uenighet eller uenighet om vurdering av elevens arbeid, er ikke å regne for krenkelser etter loven.
Det understrekes også at elever skal tåle uenighet, både fra andre elever og fra de som arbeider ved skolen. Lærerne har stor frihet til å omtale kontroversielle og kompliserte synspunkter, uten at dette vil bli regnet som en krenkelse.
Rektor Ingelinn Gramstad mener de nye bestemmelsene vil gjøre det enklere å håndtere sakene der lærere anklages for å krenke elever.
– Jeg opplever at loven gir oss noe styrket mulighet til å vurdere elevers subjektive opplevelser opp mot noe objektivt fastlagt. Det gjør det lettere å avgjøre hva som faktisk er en krenkelse, sier hun.
Det er tatt inn en ny bestemmelse om at deler av opplæringen kan gjennomføres uten lærer til stede dersom det er gode grunner for det og det er trygt og pedagogisk forsvarlig. Dette utvider muligheten til fjernundervisning fra tidligere.
– Tilgangen på vikarer, og hvor mye penger man bruker på vikarer, varierer mye fra skole til skole og kommune til kommune. For oss, som en stor skole på Østlandet, er dette heldigvis sjelden et problem, sier Korpås.
– Det som er positivt i den nye opplæringsloven, er at den uansett tydeliggjør at ansvaret for at skolene har tilgang på vikarer ligger hos skoleeier og ikke hos den enkelte rektor, sier han.
Lærernes faglige ansvar
Korpås gikk tilbake til skolen i fjor etter nesten åtte år i sentralstyret til Utdanningsforbundet.
Forbundet skriver på sine hjemmesider at de er aller mest fornøyd med at den nye opplæringsloven:
Korpås og hans rektorkolleger i videregående skole har dessuten fått noen nye lovparagrafer om retten til å fullføre videregående opplæring som de også må forholde seg til.
Annonse
Delt om retten til omvalg
Ny opplæringslov sier blant annet at
Elevene har ubegrenset med tid for å fullføre videregående opplæring.
De har fri rett til omvalg frem til de er 19 år (og dersom de ikke velger om igjen før den tid, har de rett til ett omvalg senere).
Rektor ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, Lin Marie Holvik, skriver til Utdanningsnytt at hun «er svært begeistret for reformens grunntanke om at alle skal kunne fullføre et vgs-løp eller gjøre omvalg uavhengig av alder».
Line Marie Holvik.Foto: Kari Kløvstad
– Jeg er helt sikker på at det vil gagne mange ungdommer og voksne i fremtiden, sier Holvik.
Korpås derimot kaller den nye retten til ubegrensede omvalg for symbolpolitikk.
– Jeg har ikke sett noen overbevisende argumenter, tall eller data om at et uendelig antall omvalg vil bidra til å øke gjennomføringen. Jeg synes dette blir symbolpolitikk, som det er vanskelig å være negativ til fordi det høres fint ut, sier han.
– Jeg mener snarere at unge voksne har godt av å lære viktigheten av å ta et valg og stå i det. Nå blir det lett å bare velge om igjen. Jeg tror ikke denne lovendringen vil virke etter hensikten, men det vil likevel legge beslag på kapasitet i skolen, oppfølgingstjenesten, rådgivning og karriereveiledning.
Les hele Utdanningsdirektoratets oppsummering av de viktigste lovendringene her.
