Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og leder for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland.

Praktisk skole:
– Vi skal bidra til en kulturendring i skolen

Det sier lederen for Naturfagsenteret, som nå har fått mer penger fra staten. – Jeg opplever at lærerne ønsker å utvikle seg, sier Kari Nessa Nordtun.

Publisert Sist oppdatert

– Er det elever som har laget dette?

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) peker mot bordet hvor Naturfagsenterets Skaperskolen har laget en liten utstilling med elevenes arbeid.

– Wow, så flinke de er!

Hun har ruslet inn i Naturfagsenterets lokaler på Universitetet i Oslo, forbi en strategisk plassert utgave av stortingsmeldingen «En mer praktisk skole», og fått høre om diverse satsinger senteret jobber med.

Nordtun har nemlig sørget for at Naturfagsenteret har fått styrket budsjettene med 16 millioner kroner i år. Noe av bakteppet er undersøkelser som viser at norske elever skårer lavt i naturfag.

Universitetslektor Subashini P. Ruben viser kunnskapsministeren eksempler fra Skaperskolen.

– Kulturendring i skolen

– Vi kaller det for naturfagløftet, sier senterleder Merethe Frøyland.

Hun sier de ønsker å bruke de økte midlene på å skape nettverk, lage fagdidaktisk innhold for lærerne og drive følgeforskning for å finne ut hva som virker.

– Vi skal bidra til en kulturendring i skolen. Det kommer til å ta tid, og det vil kreve mye samarbeid. Så er det viktig at vi klarer å nå ut til hele landet, sier Frøyland.

– Hva konkret mener dere med en kulturendring?

– Vi ønsker en undervisning som åpner opp for mange typer elever, som er variert og trygg, så elever tør å fortelle hva de kan og hva de mener. Og at de er åpne for å høre på andres meninger og synspunkter. I dag bærer nok naturfagundervisningen preg av at elevene gjetter på hva læreren vil ha svar på. At de tenker de må ha et perfekt svar med en gang. Det vil vi bort fra, sier Frøyland.

Hun forteller at de er opptatt av å jobbe med dette naturfagløftet i samarbeid med lærerne.

– Vi ønsker å samarbeide med skolene, diskutere med lærerne hvordan vi skal få dette til. Så må vi motivere lærerne, så de også får troen på at de kan endre undervisningen.

– Ikke mistillit til lærerne

Nylig gjentok Høyre-leder Erna Solberg et løfte om å innføre flere naturfagtimer i skolen, hvis de får makt etter valget. Kari Nessa Nordtun er enig i at det er behov for en realfagsatsing.

– Bedriftene skriker etter denne type kompetanse, sier Nordtun.

Hun er imidlertid ikke enig i Høyres medisin, men vil heller gjøre noe med innholdet og kvaliteten i de naturfagtimene skolene allerede har til rådighet, blant annet med mer praktisk skole.

Hun håper Naturfagsenteret skal nå ut i klasserommene med mer praktiske innganger til naturfaget.

– Det er en kulturendring å jobbe mer praktisk i fagene, så det vil ta tid. Men det kommer til å gå bra, med så mange flinke folk ute i skolene, sier Nordtun.

– Lærere kan oppfatte dette som at eksperter utenfra skal komme og fortelle dem hvordan de skal undervise slik at resultatene blir bedre – at det kan oppleves som litt mistillit til lærerne?

– Det er ikke ment som mistillit, det er ment som inspirasjon. Jeg har reist Norge rundt som statsråd og er kjempeimponert over den innsatsen jeg ser på skolene. Jeg opplever at lærerne ønsker å utvikle seg, og at de ønsker å finne gode metoder for å undervise. Det er dette satsingen på Naturfagsenteret svarer på, sier Nordtun.

Kari Nessa Nordtun.

Mangler utstyr

Hun trekker selv frem at lærere forteller at de mangler utstyr og egnede lokaler til å drive praktisk undervisning.

– I fjor ga vi 127 millioner kroner i øremerkede midler til praktisk utstyr i skolene, og det var overveldende hvor mange søknader vi fikk. Det var helt tydelig at dette var etterlengtet. Derfor videreførte vi ordningen i år og økte potten til 160 millioner kroner, sier Nordtun.

– Det er allikevel småpenger i det store bildet – hva med alle lærere som ikke har merket noe til en satsing på utstyr og lokaler?

– Vi har bare hatt ordningen i ett år. Jeg har besøkt noen av skolene som har fått penger, og det er veldig kjekt å se hvordan de blir brukt. Vi vet at disse pengene får betydning for barn og lærere. Så er det viktig at kommunene bidrar med sitt. Så lenge vi styrer, skal dette være en årlig pott, og da vil det bygge seg opp et godt utstyrslager i norske skoler, sier Nordtun.

Hun peker også på at de har bevilget mer penger til en rentekompensasjonsordning som skal gjøre det enklere for kommunene å investere i nye og bedre skolebygg og læringsarenaer.

– Realfagskrise

–– Vi har en realfagskrise. Det er viktig at vi får flere barn og unge interesserte i naturfag og realfag, sier Carina Hundhammer, direktør for samfunns- og næringslivskontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. De eier Naturfagsenteret.

– Elevene på skolene er morgendagens arbeidskraft som både næringslivet og offentlig sektor trenger, sier hun.

Senterleder Merethe Frøyland mener stortingsmeldingen om en mer praktisk skole har gjort godt rede for at det er utfordringer i skolen.

– Vi har en skole hvor mange elver er lite motiverte og har problemer med å forstå og lære realfagene, så det er noe som ikke helt fungerer.

Merethe Frøyland.

– Mange lærere vil mene at de tross alt er utdannet til å drive denne undervisningen, og at dette bare er enda et eksempel på at noen skal komme utenfra og fortelle hvordan de skal jobbe - hva vil du si til dem?

– Undersøkelser viser at lærere ønsker mer kompetanse i å undervise naturfag. Mange ønsker det, men det er få som får det. Det er et godt utgangspunkt for å kunne møte dem som ønsker kompetanseheving. Og de lærerne som er gode, kan alltid bli bedre, sier Frøyland.

– Noe av målet her er at lærere skal kunne hente konkrete undervisningsopplegg fra deres arbeid?

– Både helt konkrete aktiviteter og helt konkrete undervisningsopplegg. Vi har laget kompetansemoduler som gir lærerne en forståelse av hvordan vi har laget oppleggene, slik at de kan gjøre det selv, sier Frøyland.

Powered by Labrador CMS