Brenna er bekymret for at 111.000 unge mellom 20 og 29 år står utenfor jobb og utdanning. I et intervju med NRK i begynnelsen av august, ber hun foreldrene om å ta noe av ansvaret.

– Jeg tror apparatet vårt kan gjøre en stor jobb, men jeg tror også foreldrene kan være tettere på ungdommene sine, sier Brenna til NRK.

Under dagens pressekonferanse i Oslo sa Brenna at 600.000 voksne i dag står utenfor arbeidsmarkedet. Regjeringens mål er å få 150.000 av disse ut i jobb innen 2030. 

Ett av regjeringens forslag er å forlenge lønnstilskuddet som Nav har mulighet til å gi, til å gjelde i fire år. Lønnstilskudd går i korte trekk ut på at en person kan få dekket 40 prosent av lønnen sin fra det offentlige og resten fra arbeidsgiver. I løpet av fireårsperioden skal tilskuddet fra det offentlige gradvis trappes ned.

Bruk heller penger på barnehage 

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som er medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité, er kritisk til at regjeringen vil la så mye av skattebetalernes penger gå til lønnstilskudd til private bedrifter. Han viser til at det er bemanningskrise i offentlig sektor. På sin Facebook-side skriver han:

«Jeg er ikke prinsipielt imot lønnstilskudd. Men å satse på lønnstilskudd til private bedrifter som hovedgrep for å få flere i jobb, det er jeg skeptisk til. Hvis skattebetalerne uansett skal betale store deler av lønna til folk, hvorfor kan vi ikke ansette flere med såkalt "nedsatt arbeidsevne" selv?

Vi har en bemanningskrise i store deler av offentlig sektor. Hvis vi hadde brukt pengene vi nå gir Stordalen til lønnstilskudd på å utdanne folk som barnehagelærlinger for eksempel, hadde ikke det vært en bedre bruk av skattebetalernes penger?» 

Kristjánsson viser til at Petter Stordalen er god for 25,6 milliarder kroner og at han allerede har fått store offentlige tilskudd under korona-pandemien. Rødt-politikeren frykter at lønnsmidlene fra NAV vil gå til helt vanlige jobber med helt vanlige betingelser.

Høyre-regjeringen foreslo det samme

Også Høyre-regjeringen foreslo å bruke økt lønnstilskudd som et middel for få flere i arbeid.

«Dette er unge som faller mellom alle stoler og som på mange måter står på utsiden av samfunnet. Vår jobb som politikere, er å bidra til å hente dem inn,» skrev Anniken Hauglie i Aftenposten i 2017. Hauglie var arbeids- og sosialminister i Erna Solbergs regjering fra 2015 til 2020. Før det var hun byråd for kunnskap og utdanning i Oslo. 

I Aftenposten i 2017 viste hun til at antall unge utenfor arbeid og skole i 2008-2013, under den rødgrønne regjeringen, steg fra 47.000 til 70.000. For å få til endringer, foreslo Hauglie følgende:

«Jeg vil øke bruken av lønnstilskudd, fordi det gjør at flere arbeidsgivere tar sjansen på å ansette unge med hull i CV-en. Fra nyttår innførte Regjeringen aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere, som betyr at unge som mottar sosialhjelp må jobbe for pengene.»

Ordningen med aktivitetsplikt ble evaluert i 2021. Det forskerne fant ut om unge sosialhjelpsmottakere, var at lovendringen ikke hadde noen innvirkning på sysselsetting, trygdemottak eller utenforskap.

Ville ha flere lærere og lavere barnehagepris

Hauglie ville dessuten ha tidlig innsats. Hun skrev: «Med det mener jeg at det offentlige tidligst mulig kompenserer for forskjeller i familiebakgrunn. I skolen betyr det at vi setter inn flere lærere på de laveste trinnene. Det betyr også rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og gratis kjernetid i barnehage for alle barn fra lavinntektsfamilier fra de er tre år.»