Å lykkes med et godt skolemiljø krever jevnt arbeid over tid

I et debattinnlegg i Utdanningsnytt 23.januar 2025 tar prosjektleder og seniorrådgiver ved regionalt kunnskapssenter for barn og unge – vest, Hilde Brendehaug Hugaas, til orde mot Utdanningsdirektoratets anbefaling om ikke å gi tilskudd til antimobbeprogrammer i skolen.

Utdanningsdirektoratets anbefaling om å avvikle det årlige tilskuddet på til sammen 4 millioner kroner til tre ulike programtilbydere, inkludert Olweus-programmet, handler om at vi mener det beste og mest hensiktsmessige er å støtte kommunene og skolene direkte i dette viktige arbeidet. Etter vår vurdering er det skolen som er nærmest elevene, og som derfor har best forutsetninger for å vurdere hvordan de kan jobbe systematisk og kontinuerlig for å hindre blant annet mobbing. Vårt anliggende er ikke med dette å fraråde støtte til antimobbeprogram.

Vår kunnskap tilsier at det er det kontinuerlige, systematiske og langsiktige arbeidet som er avgjørende for å skape et trygt og godt skolemiljø. I dette ligger også vurderinger om at vi vurderer at antimobbeprogrammer ikke primært er et kompetanseutviklingstiltak som styrker skolens helhetlige arbeid med skolekultur, holdninger og en pedagogisk praksis som fremmer inkluderende fellesskap. Innholdet i programmene dekker ikke nødvendigvis kompleksiteten og helheten i føringer for arbeidet med skolemiljø i opplæringsloven og læreplanverket. Videre kan programmenes utforming og krav til implementering komme i konflikt med målet om å gi eiere og skoler større handlefrihet og myndighet til å drive kvalitetsutvikling lokalt, basert på lokale behov.

Med denne kunnskapen som bakteppe har Utdanningsdirektoratet ved flere anledninger anbefalt at det ikke skal lyses ut midler til implementering av program til programeiere. Fagmiljøene bak programmene som nå mottar midler har høy kompetanse på tema som mobbing, problematferd og psykisk helse. Skoleeier har selv anledning til å koble til seg disse miljøene.

Arbeidet med å forhindre ulike former for krenkelser, som for eksempel mobbing, er komplekst og sammensatt. Konsekvensene av kan være store og vonde for individet, familien og samfunnet. Skolen må hele tiden vurdere om miljøet fremmer helse, inkludering, trivsel og læring ved å observere hvilke virkninger det forebyggende arbeidet har på elevene og miljøet.

I dette ligger at Utdanningsdirektoratet er opptatt av at de ulike tiltakene må virke sammen for å skape trygge og gode skolemiljø, slik at de treffer behovet den enkelte skole har. Et grunnpremiss for dette er at det er den enkelte skole som både har ansvar for å velge og vurdere hvordan de best kan arbeide med å etablere et trygt og godt skolemiljø. Læringsmiljø- og antimobbeprogrammer kan støtte skoler i dette arbeidet.

Vi vet at veldig mange skoler jobber godt med det forebyggende arbeidet, og at de har rutiner de følger når det oppstår saker. Samtidig vet vi at mange i skolen er usikre på når de må gripe inn, de er for sent ute med å lage en tiltaksplan og de setter ikke alltid inn de rette tiltakene. Derfor har Utdanningsdirektoratet utarbeidet råd, ressurser og forskning på feltet, og tilgjengeliggjort dette både for å støtte det forebyggende arbeidet og for å håndtere saker der elever ikke har det trygt og godt på skolen.

Dette er et ledd i vår kunnskapsbaserte tilnærming og arbeidsform for å sikre at flest mulig skoleelever opplever et trygt og godt skolemiljø. Det er dessverre ingen mobbeprogrammer, eller andre tiltak for den saks skyld, som over natten kan fjerne uønsket atferd og krenkelser som mobbing. Derimot har vi tro på at et kontinuerlig, langsiktig og systematisk arbeid er det som best sikrer et godt skolemiljø for flest mulig.

Råd og kunnskap om skolemiljø | udir.no

DEBATT Mobbeprogrammer

Olweus-programmet har dokumentert effekt

DEBATT Mobbing

Stopp mobbingen i skolen