Forventningene til jobben vår er ikke forenlige med rammene vi har i barnehagen

I 2013 var jeg ferdig på barnehagelærerutdanningen, og jeg gledet meg til å endelig begynne å jobbe som pedagogisk leder i barnehage. Det var noe jeg hadde sett frem til i flere år, fordi jeg trivdes godt å få jobbe med barn. Jeg brenner for å få være med å påvirke barns fremtid, læring og utvikling. Se den gode utviklingen barna oppnår, og den gleden de viser ved å være sammen med trygge og gode ansatte.

De siste årene har det bare blitt flere krav og forventinger til hva denne jobben innebærer, men disse forventningene er ikke forenlige med de rammene vi har i barnehagen.

Den dårlige samvittigheten tror jeg alle som jobber i barnehagen, er kjent med. Vi har dårlig samvittighet for at vi ikke får vært nok til stede for barna, for at vi ikke får planlagt nok pedagogisk opplegg og dårlig samvittighet for kollegaer som vi vet må være én mindre til stede når vi skal ta ut plantid.

Den siste tiden har jeg kjent på en bekymring både når det gjelder rekruttering av barnehagelærere og for at det ikke skal skje noe med bemanningen raskt. For det må skje noe nå, hvis vi både skal klare å holde på de barnehagelærerne som er i barnehagene fra før, og for å fremsnakke yrket slik at flere faktisk ønsker å jobbe i barnehage. Per dags dato er det ikke slik. Jeg er redd dagens vilkår får konsekvenser for samfunnet på sikt.

Derfor vil jeg komme med noen positive betraktninger når det gjelder å jobbe i barnehage. For meg er det å jobbe i barnehage verdens beste jobb. Vi har muligheten til å bidra til god utvikling til dagens fremtid, vi får jobbe både ute og inne, leke på jobb og oppleve hvordan barna vokser og utvikler seg igjennom lek og samspill, og vi kan være bidragsytere i denne prosessen. Vi kan dra på turer, være kreative og ha morsomme samtaler med barna.

Nå trenger vi at politikerne verdsetter jobben vi gjør, og at de gjør mer for å øke bemanningen i barnehagene. Vi har ansvar for å ta oss av de små barna som skal vokse opp og ta de viktigste børene i samfunnet. Derfor er det utslagsgivende å gi de den beste starten i livet med lek, læring og omsorg. Den jobben som gjøres i barnehagen, er avgjørende for god livsmestring og psykisk helse for barna. Jeg er også bekymret for at dyktige ansatte i barnehagene ikke er der om 5-10 år. Og den tapende parten blir i så fall barna.

Hvem har løsningen? Politikerne kan legge til rette for bedre bemanning igjennom hele åpningstiden, slik at de ansatte har muligheten til å se og følge opp alle barn i barnehagen. Barnehagen skal ikke bare være et sted vi oppbevarer og passer på barn. Vi er en arena hvor barna opplever at de faktisk lærer noe i samhandling med andre barn og voksne. Barnehagene legger til rette for at barn skal lære seg å ha respekt for andre mennesker, vise omsorg, ta hensyn til andre, vise empati og etablere vennskap. 

Vennskap og evnen til å etablere relasjoner til andre er helt grunnleggende for å trives her i livet. Ansatte i barnehagen vil ikke velge hvilke barn som skal få trøst, få hjelp inn i leken eller være der for de barna som har det vanskelig. Vi trenger bedre bemanning i barnehagene for å se og følge opp alle barn, og det må skje nå!

Så kjære politikere! Nå trenger vi at dere ser barna våre. Vi trenger at dere handler, og ikke bare viser forståelse eller kommer med innspill på utsagn som «sånn kan vi ikke ha det i barnehagen». I barnehageloven står det at skal være minst én ansatt per tre barn når barna er under under tre år, og minst én ansatt per seks barn over tre år. 

Bemanningen må være tilstrekkelig til at de ansatte kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, og da kan vi ikke ta hensyn til minimumskravet. Det er ikke godt nok. Vi trenger en bemanning som faktisk er forenlig med hverdagen til barna, for at de skal føle seg trygge og for at de skal få lære og utvikle seg slik at de er rusta for å møte livet.

Det er i barnehagen det grunnlaget legges!