Skoleledere roper varsku: Har ikke penger til spesialundervisning

– Det er kutt hvert eneste år. For kommende skoleår er det vedtatt en innsparing på flere millioner kroner i oppvekstsektoren, sier Hege Henden Nørbech, leder i Utdanningsforbundet Kristiansund.

Hun forteller at rektorer i Kristiansund-skolene i årevis har varslet kommunen om at den økonomiske situasjonen er kritisk.

– Det er ikke penger til å sette inn vikarer ved fravær, og veldig mye spesialundervisning og grunnleggende norskopplæring blir aldri gjennomført. Det blir bare verre og verre år for år, sier hun.

Tvunget til å bryte loven

Før sommeren gikk også foreldrene i Kristiansund hardt ut mot budsjettkuttene i skolene.

–  Vi trenger flere kvalifiserte voksne rundt barna. Rektorer og lærere har jobbet utrolig hardt og fått imponerende mye ut av lite, men nå ser vi tydelige tegn på at folk begynner å bli slitne, sa leder av Kristiansund FAU, Linn Marita Nikolaisen, til lokalavisen Tidens Krav i juni.

Lærerne og skolelederne i Kristiansund kommune er ikke alene. Landet rundt ropes det opp om store kutt i skolebudsjettene, og rektorer forteller at de gruer seg før skolestart.

Leder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen, sier at stadig flere skoleledere peker på at de ikke har ressurser til å drive forsvarlig opplæring.  

– Trenden nå er at det kuttes i laget rundt elevene, som skal støtte lærerne, sier han.

Sammen med Skolelederforbundet har Utdanningsnytt gjennomført en spørreundersøkelse blant rektorer og skoleledere. 382 skoleledere har svart på undersøkelsen. 

• 8 av 10 svarer at de er bekymret for økonomien før et nytt skoleår. 
• 62 prosent har fått redusert budsjett for skoleåret 2024/25. 
• 9 av 10 sier at de blir tvunget til å bryte loven. 

I spørreundersøkelsen rapporterer skolelederne at bemanning og spesialundervisning er blant tingene som kuttes når budsjettet er stramt.

• 40 prosent svarer at det er kutt budsjettet for spesialundervisning dette skoleåret.
• Over halvparten av skolelederne er helt eller litt enig i at de ved deres skole ikke har penger til å gi alle elevene med vedtak den spesialundervisningen de skal ha.

– Bruker ukvalifiserte

Hege Henden Nørbech i Utdanningsforbundet Kristiansund sier budsjettkuttene helt åpenbart går utover de barna og elevene som trenger det mest.

– Spesialundervisning er det første som ryker, og om det blir gjennomført så er det ofte med ukvalifiserte, sier hun.

Hun forteller om stort press på PP-tjenesten i Kristiansund som opererer med ventelister.

– PPT har blitt utsatt for en systematisk nedbygging, og de klarer ikke å ta unna et økende antall henvisninger fra skoler og barnehager.

Hun sier Kristiansund er en kommune hvor mange familier har levekårsutfordringer.

– Men nå mangler man folk overalt, i barnehagene, skolene og PPT. Laget rundt barnet mangler, og situasjonen er ganske fortvilet.

– Resignasjon blant lærerne

Hun sier politikerne bevilget noe ekstra penger til vikarer i årets budsjett, men hun tror pengene forsvinner i dragsuget av alle andre budsjettposter hvor det går i minus.

Lærere hun snakker med er fortvilet over å måtte bryte loven fordi det ikke er penger til å gi det lovpålagte opplæringstilbudet.

– De siste par årene opplever jeg at det er stor grad av resignasjon blant lærerne. Vi ser også fra søkerlistene til lærerstillinger at kommunen sliter med å få tak i folk.

Hun mener kommunen skyter seg selv i foten når sparekniven går utover de mest sårbare barna og elevene.

– Utfordringene for disse barna vil bare øke når det ikke blir satt i gang tiltak. Det vil generere større og større problemer i tida framover. Jeg skjønner at kommunen har presset økonomi, men vi kan ikke spare på dem som trenger det aller mest, sier Nørbech.

Hun sier lærerne gjør så godt de kan i en presset hverdag.

– Men de opplever å måtte springe fortere og fortere og fortere, mens utfordringene bare blir større.

– Stram økonomisk styring

Kommunalsjef for oppvekst i Kristiansund kommune, Olaug Haugen, skriver i en e-post at kommunen har en veldrevet oppvekstsektor med dyktige ledere og fagfolk. Hun peker på at analyser fra Agenda Kaupang dokumenterer høy effektivitet og god kvalitet i grunnskole, voksenopplæring, barnehager og barnevern.

– Vi jobber nå med å forbedre samordningen av tjenestene på tvers av ulike sektorer, og at samordningen skal skje i helsestasjon, barnehagene og skolene gjennom omstillingsarbeidet «Vi skal være der barna er». Vi vil styrke det forebyggende arbeidet, skriver Haugen.

Samtidig peker hun på at det er utfordringer med kommuneøkonomien.

– Det foregår en stram økonomisk styring i skolene og barnehagene, og det kan oppleves som krevende, skriver hun.

Det bygges også to nye barneskoler i kommunen, noe som vil føre til nedleggelse av fire skoler i løpet de kommende årene.

Hun viser til at ingen sektorer kan skånes for endringer grunnet budsjettsituasjonen, og at bystyret i revidert budsjett for 2024 vedtok en reduksjon på tre millioner kroner i oppvekstsektoren. 

Samtidig peker hun på at barnehagesektoren ble styrket med tre millioner kroner knyttet til mottak av flyktninger og barnehageplass til dem, og at bystyret også har vedtatt fem millioner kroner årlig til en vikarpool for skoler og barnehager.

– Det viste seg vanskelig å etablere en felles vikarpool, og midlene til grunnskolen ble etter drøfting med hovedtillitsvalgte og diskusjon med rektorene fordelt på skolene etter elevtall. Vi har tillit til at rektorer og ledelsen i barnehagene gjennomfører gode og veloverveide vurderinger av daglig drift ved sykefravær og vikarinnleie, skriver Haugen.

Jobber for å kutte ventelister

Angående PPT skriver hun at bystyret har styrket den budsjettposten med 1,9 millioner årlig de neste årene, noe som skal gå til å opprettholde bemanningsnivået og styrke det systemrettede arbeidet til PPT.

– Det er rett at det de siste årene har vært ventelister i PPT, noe som er uheldig og som det jobbes for å redusere, skriver Haugen og viser til at kommunen har vesentlig høyrere andel spesialundervisning i grunnskolen, og spesialpedagogiske tiltak i barnehagene enn snittet for sammenlignbare kommuner.