Kun 1 av 4 barnehagelærere med master jobber i barnehage

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kun 28 prosent av barnehagelærere med mastergrad er ansatt i en barnehage.

Mens regjeringen har store ambisjoner om både flere barnehagelærere i barnehagene og flere av dem med mastergrad, viser tallene at de masterutdannede ender opp helt andre steder enn i barnehagene.

– Det er urovekkende, sier Beate Louise Lund om de nye SSB-tallene som viser at de masterutdannede barnehagelærerne forsvinner ut av sektoren.

Hun er barnehagelærer og fullfører sin mastergrad i sommer, og hun kommer da selv til å være et eksempel på det store flertallet som ikke jobber i en barnehage. Hun er nå barnehagefaglig rådgiver i Horten kommune.

– Vi trenger barnehagelærere med masterkompetanse i arbeidet med barna. Men jeg er ikke veldig overrasket over at så få jobber i barnehage, sier Lund.

Hun peker på at det er få insentiver i dagens system for en masterutdannet barnehagelærer til å bli i barnehagejobben.

– Når du tar en mastergrad, er du interessert i å videreutvikle deg, få utvidet ansvar og andre oppgaver og også tid til å gjøre det. Men slik er det ikke i Barnehage-Norge i dag. I tillegg får man ikke høyere lønn med masterutdanning i barnehagen. Skal man få lønnsmessig uttelling for utdanningen, er det andre sektorer som gir bedre betalt, sier Lund.

Enkelte kommuner og private barnehagedrivere gir riktignok noe ekstra lønn for masterutdannede barnehagelærere. Som barnehagelektorene i Kanvas-barnehagene og i Sola kommune hvor de får lektorlønn. 

Men en rapport fra Oslo Met i 2022 viste at svært mange av dem med mastergrad ikke får egne arbeidsoppgaver i barnehagen. 1 av 3 får heller ikke mer lønn som barnehagelærer, selv om de tar mastergrad.

– Utilstrekkelig anerkjennelse

SSB-undersøkelsen viser at det mot slutten av 2023 var 4900 barnehagelærerutdannede i alderen 22-67 år som har fullført en mastergrad. 33 prosent av dem har gått til skolesektoren.

– Det kan selvsagt henge sammen med lønna, for i skolen gir høyere utdanning mer lønn, sier Lund.

Også forskerne bak SSB-rapporten peker på at flukten fra barnehagene «kan dreie seg om utilstrekkelig anerkjennelse og etterspørsel etter deres ferdigheter, samt en mangel på tilstrekkelig økonomisk belønning for deres kompetansenivå».

De skriver videre at det «understreker en utfordring barnehagesektoren står overfor i å tiltrekke seg og utnytte kompetansen til barnehagelærerutdannede med masterutdanning som har barnehagen som foretrukket arbeidsfelt».

Nytt lønnssystem?

Nylig kom årets lønnsoppgjør i kommunesektoren i havn uten konflikt. Blant barnehagelærerne ropes det stadig høyere om at det trengs et lønnssystem også for dem som gir økt lønn for økt kompetanse, slik det er for lærerne i skolen. Men det var få signaler i årets lønnsoppgjør om at dette i særlig grad ble diskutert.

– Har du tro på at et kompetanselønnssystem for barnehageansatte kommer på plass i nærmeste framtid?

– Jeg skulle ønske det, for det er store rekrutteringsutfordringer i barnehagesektoren fra før. Derfor er det viktig. Men om jeg tror det skjer, er jeg nok mer usikker på, sier Beate Louise Lund.

– Regjeringen og politikerne på Stortinget vil ha flere barnehagelærere med master, hva må de gjøre for å få oppfylt det ønsket?

– De sentrale politikerne overlater veldig mye av ansvaret til lokalpolitikerne i kommunene. I en presset kommuneøkonomi kan det være vanskelig for dem å prioritere enkeltgrupper. Da må det komme noen bestemmelser fra sentralt hold, for eksempel knyttet til lønn for utdanning og ytterligere presiseringer om hva slags bemanning som ønskes i barnehagene. Hvis det blir fastslått sentralt, må de lokale politikerne forholde seg til det.

– Hvis disse tingene kommer på plass, vil du selv vende tilbake til å jobbe i barnehage?

– Det kan hende. Så er det viktig for meg å presisere at jeg ikke har rømt fra barnehagen. Men det er klart, når man tar en videreutdanning, ønsker man å få anledning til å bruke kompetansen man har fått, sier Lund.