Livsmestring i engelsk og norsk
– empati, kommunikasjon og relasjoner

Fagartikkel: Når norsk- og engelsklærere på 8. trinn jobber med livsmestring, er det en fordel om de kan knytte det eksplisitt til elevenes eget liv. Det vil gi elevene mulighet til å se hvordan undervisningen kan hjelpe dem å håndtere personlige og praktiske utfordringer i livet. 

Publisert

Livsmestring har kommet inn i skolen med ny læreplan (LK20), både som tverrfaglig tema og i de enkelte fagene. EDUCATE-prosjektet ønsket å se nærmere på hvordan norsk- og engelsklærere jobbet med temaet i sine timer. Vi tok med oss to små kameraer og mikrofoner inn i 74 timer på 8. trinn, 36 i engelsk og 38 i norsk, for å observere undervisningen. I en helt ny studie så vi at lærerne underviste i livsmestringsrelevante temaer som empati, kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner, ofte ved hjelp av skjønnlitteratur (Evertsen & Brevik, til vurdering).

Disse temaene er knyttet til kompetanser elever skal utvikle i fagene engelsk og norsk, og gir muligheter for å koble faglig innhold med utvikling av elevenes livsmestringsferdigheter. LK20 beskriver hvordan dette kan bidra til at elever håndterer ulike situasjoner i livet. Vi fant også at lærere gjerne kan bli tydeligere på hvordan arbeid med faglig innhold kan gi elevene bedre forutsetninger for å mestre livet.

Livsmestring som tema i læreplanen

Skolens ansvar for å ruste elever til å mestre livet på best mulig vis, både nå og i fremtiden, ble understreket da livsmestring ble innført som et tverrfaglig tema med Kunnskapsløftets læreplanverk LK20. Overordnet del nevner en rekke faktorer som kan trekkes inn i undervisningen for å påvirke elevers evne til å håndtere medgang og motgang i egetliv, for eksempel levevaner, psykisk helse, følelser og tanker, mellommenneskelige relasjoner og identitetsutvikling. I de fleste fags læreplaner finner vi både beskrivelser av hva som kjennetegner livsmestring i fagene, og kompetansemål som kan knyttes til temaet.

I engelsk og norsk på ungdomstrinnet beskrives også det å utvikle elevenes evne til å skrive og snakke som sentralt for livsmestringsundervising. I disse språkfagene skal elevene utvikle kommunikasjonsferdigheter som de trenger for å uttrykke følelser, tanker, meninger og erfaringer. Disse grunnleggende ferdighetene blir dermed sett på som fellesskapsbyggende og som viktige for å gjøre elevene i stand til å delta i og utfordre sin egen rolle i samfunnet.

Læreplanen kommer imidlertid ikke med forslag til hvordan denne koblingen mellom mestring av eget liv og livsmestringsrelevant tematikk i fagene kan gjennomføres, og i EDUCATE har vi erfart at lærere etterspør mer kunnskap om hvordan de skal undervise i livsmestring.

I EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo har vi blant annet undersøkt hvordan livsmestring forstås og undervises i sju ulike fag på 8. trinn (Brevik & Gudmundsdottir, 2023; Brevik mfl., 2023).

I denne artikkelen vil vi gå nærmere inn på kjennetegn ved livsmestringsundervisning i engelsk og norsk på dette trinnet (Evertsen & Brevik, til vurdering). Vi bretter ut tre temaer som går igjen i livsmestringsundervisning i engelsk- og norskfagene: 1) empati, 2) effektiv kommunikasjon og 3) mellommenneskelige relasjoner. Vi foreslår også tre strategier lærere kan ta med seg i utformingen av egen livsmestringsundervisning i språkfagene.

Hva vil det si å undervise i livsmestring?

Overordnet del av læreplanen (LK20) definerer hva livsmestringsundervisning kan vektlegge:

«Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13).»

I EDUCATE-prosjektet har vi tatt utgangspunkt i denne beskrivelsen av livsmestring fra læreplanen, i tillegg til forskning og litteratur om livsmestring (Brevik & Gudmundsdottir, 2023; Brevik mfl., 2023; Lauritzen, 2019; Sandberg, 2023; Siljan mfl., 2024). Blant annet har vi sett at læreplanbeskrivelsene har fellestrekk med internasjonale definisjoner av life skills. Verdens helseorganisasjon (WHO, 2020) trekker frem 10 livsmestringsferdigheter som elever bør lære for å bli bedre rustet til å mestre livene sine: beslutningstaking, problemløsning, kritisk tenkning, kreativ tenkning, effektiv kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner, selvbevissthet, empati, mestring av stress og mestring av følelser (se figur 1).

Hvor ofte ser vi livsmestringsundervisning?

Ved å analysere videoopptak av 74 engelsk- og norsktimer ved fire ungdomsskoler, skoleåret 2021–2022, har vi fått innblikk i læreres undervisningspraksiser.

I engelsk og norsk ser vi at arbeid med empati, mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjonsferdigheter er spesielt sentralt i livsmestringsundervisningen. I analysene fant vi også et potensial når det gjaldt å gjøre livsmestring mer eksplisitt og relevant for elevenes liv.

Eksplisitt livsmestringsundervisning kjennetegnes av at læreren forklarer hvordan eller hvorfor tematikken kan hjelpe elevene å mestre sitt eget liv, noe som forhåpentligvis kan gjøre undervisningen relevant for elevene også utover det rent språkfaglige. Dette observerte vi blant annet ved at lærere ba elever forklare hvordan de ville håndtert fiktive situasjoner fra skjønnlitterære tekster, dersom tilsvarende situasjoner hadde skjedd i deres eget liv.

Eksplisitt livsmestringsundervisning kjennetegnes også av at læreren forklarer hvorfor elevene skal lære fagspesifikke livsmestringsferdigheter, som å begrunne hvorfor det er viktig å mestre muntlig og skriftlig kommunikasjon på engelsk og norsk.

Livsmestringstematikk ble som oftest ikke koblet eksplisitt til elevenes mestring av eget liv. Likevel fant vi denne type kobling i 18 av de 74 timene, 9 timer i hvert fag. Disse timene ønsker vi å beskrive nærmere for å vise hva som kjennetegner undervisning om livsmestringstematikk i engelsk og norsk når temaene gjøres relevante for elevenes egen livsverden (Evertsen & Brevik, til vurdering).

Arbeid med empati gjennom helklassediskusjoner og rollespill

Når elever diskuterer og reflekterer over utfordrende situasjoner i egne eller andres liv, gir det rom for utvikling av empati. I engelskfaget så vi hvordan elevene uttrykte empati gjennom diskusjoner om rasisme, sosial ulikhet og politikk. Vi så hvordan engelsklærere knyttet empati til historiske- og samfunnsaktuelle temaer som ble drøftet i klasserommene. Dette skjedde for eksempel ved at en lærer ba elevene reflektere over hvilke følelser som ble vekket blant minoriteter når undertrykkende språk ble brukt om dem:

Engelsklærer: What can the effect be when we use language that could be hurtful? […] sometimes when we talk about stuff like this, there are so many strong feelings, it might be scary, […] we can get kind of worried about saying something wrong […] but we have to try to talk about big topics like racism and offensive language because they actually have a huge effect on the world right now. It is not only important to understand our history, but it is important to understand our life right now. So any suggestions?

Elev 1: They probably got insulted.

Engelsklærer: Maybe they got insulted. Yeah. Great. So it’s a way of insulting. Any other ideas? Yes?

Elev 2: I feel like they would feel like they were put in a box.

Engelsklærer: Yeah […] We have some ideas about what it might feel like.

Ved å utfordre elevene til å sette ord på hvordan det kan føles å få rasistiske ord brukt om seg selv eller andre, kan lærere være med på å skape mer bevisste samfunnsborgere som har empatiske ferdigheter de kan bruke for å håndtere sosiale utfordringer.

Vi har også sett hvordan lærere i norskfaget gir elever muligheter til å drøfte andres følelser og tanker, spesielt i arbeid med skjønnlitteratur. Lærere legger til rette for at elever skal få utfordret og utviklet sine empatiske ferdigheter ved å drøfte hvordan fiktive karakterer opplever ulike situasjoner. I et klasserom så vi hvordan elevene fikk muligheten til å spille ut scener fra en roman, og øvde seg på å tre inn i og sette ord på andres følelser. Læreren i denne klassen forklarte at en av ferdighetene elevene utviklet ved å lese bøker og ha rollespillaktiviteter, er nettopp evnen til å føle empati med andre:

Norsklærer: Og nå skal du få et rollekort, og så skal du prøve å leve deg inn i en rolle. Tidligere når jeg har snakket om hva som er bra med lesing, så er en av de tingene jeg har nevnt empati, man får mer empati. Husker dere det? At man får større evne til å leve seg inn i hvordan andre har det. Det er nettopp det du skal prøve nå. Nå skal du prøve å leve deg inn i hvordan en av disse [karakterene] har det.

Elevene deltok med stort engasjement i denne aktiviteten, og læreren lyktes dermed med å skape en situasjon der de fikk muligheten til å trene på empatiske ferdigheter gjennom livsmestringsrelevant undervisning.

Kommunikasjonsferdigheter som hjelp til å mestre livet

Læreplanene i engelsk og norsk beskriver elevenes evner til å uttrykke seg muntlig og skriftlig som viktige livsmestringsferdigheter. Ved å forklare elevene hvorfor det er viktig at de lærer seg å kommunisere på gode og situasjonstilpassede måter (eksplisitt livsmestringsundervisning), bidrar læreren til å gjøre elevene bedre i stand til å mestre hverdagen. Vi så blant annet en engelsklærer som ba elevene forklare hvorfor de spilte Alias i timen. Elevene forklarte, på engelsk, at aktiviteten hjalp dem å utvide eget engelskspråklige vokabular. Læreren bekreftet at det å måtte forklare ord, både kjente og ukjente, ville hjelpe dem i andre situasjoner hvor de må snakke med folk på engelsk, for eksempel på ferie i utlandet. Ved å gi elever mulighet til å teste ut og utvikle egen språkkompetanse på denne måten, kan engelskundervisningen ikke bare bidra til mer effektiv kommunikasjon, men også til å mestre situasjoner i eget liv som de kan oppleve som utfordrende.

I norskfaget ble det blant annet jobbet mye med utvikling av muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter. En av norsklærerne brukte Rammeverk for grunnleggende ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2017) for å forklare hvorfor elevene skulle arbeide med utvikling av egne skriveferdigheter. Elevene ble bedt om å lese forklaringen på «Hva er å kunne skrive?» fra rammeverket, hvor alle utgaver av ordet «skrive» var fjernet:

Norskoppgave: Å kunne ….. vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. ….. er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne ….. forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med ….. Utviklingen av ….. ferdigheter gjør det mulig å gå inn i ulike ….. roller i kunnskapssamfunnet. Å utvikle ….. ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

Deretter ble elevene bedt om å forklare hvilke ord som var fjernet, hvorpå læreren fulgte opp med en lengre utgreiing om hvorfor det er viktig å jobbe med egne skriveferdigheter. Norsklæreren la vekt på å gjøre skrivetreningen eksplisitt relevant for elevenes liv ved å forklare hva vi kan bruke skrivingen til, både nå og senere i livet. Elevene ble deretter bedt om å diskutere og besvare følgende spørsmål i grupper på fire

1. Hvilke tekster liker dere best å skrive

2. Hva slags tekster skriver dere mest av

3. I hvilke situasjoner på skolen er det dere skriver

4. I hvilke situasjoner utenfor skolen skriver du

5. Hva er vanskelig når du skal begynne å skrive?

 

Helklassesamtalen som fulgte disse gruppediskusjonene, gjorde den påfølgende skriveundervisningen relevant for elevenes liv både på skolen og i livet utenfor. Elevene satt blant annet ord på hvordan de skriver i alle fag på skolen og i sosiale medier utenfor skolen.

Trene på mellommenneskelige relasjoner

Vi observerte hvordan elevene også fikk mulighet til å trene og utvikle sine evner til å håndtere mellommenneskelige relasjoner, ved at aktuelle og historiske situasjoner ble drøftet og gjort relevant for elevenes mestring av eget liv. I engelskfaget så vi at elevene ble bedt om å sette ord på og diskutere hvordan de håndterte møter med rasisme. En elev fortalte om hvor vanskelig han syntes det var da en av kameratene hans ble behandlet dårlig på grunn av hudfarge.

I norskfaget ble elevene bedt om å diskutere hvordan de ville håndtert utfordrende mellommenneskelige møter ved å ta utgangspunkt i fiktive situasjoner fra skjønnlitteratur. Dette skjedde blant annet da en klasse jobbet med novellen «Kamikaze» av Geir Tangen. Novellen skildrer hvordan hovedkarakteren Sander, tilsynelatende mot sin vilje, har blitt tatt med opp i et småfly av sin onkel. Sander er redd for å fly. I en av tre valgfrie skriveoppgaver blir elevene bedt om å beskrive hvordan de ville håndtert denne situasjonen: «Hvordan ville du ha reagert hvis du var Sander?». Elevene som valgte denne oppgaven ble dermed eksplisitt bedt om å forklare hvordan de ville håndtert situasjonen Sander befinner seg i, noe som skapte rom for å reflektere rundt sine egne strategier for å håndtere mellommenneskelige relasjoner.

Tre strategier for engelsk- og norsklærere

Basert på våre observasjoner og analyser av livsmestringsrelevant undervisning i engelsk og norsk på 8. trinn (Evertsen & Brevik, til vurdering) foreslår vi tre strategier lærere kan benytte for å ta livsmestringstematikk inn i egen undervisning:

1 Inkluder faglige temaer som er relevante for elevenes mestring av eget liv

Det at elever opplever undervisningen som relevant for eget liv, skaper en kobling mellom elevenes liv og det faglige innholdet. Livsmestringsfaktorene som nevnes i overordnet del av LK20, er spesielt relevante i denne sammenhengen, da de er ment å ha betydning for elevers mestring av eget liv.

2 Gjør koblingen til elevenes liv eksplisitt

Når lærerne forklarer elevene eksplisitt hvorfor spesifikke temaer i undervisningen er relevante for dem, er det større sannsynlighet for at elevene skjønner hvordan undervisningen kan hjelpe dem med å mestre medgang og motgang i livet, både nå og i fremtiden.

3 Bruk eksempler fra virkeligheten og litteratur i livsmestringsundervisningen

I språkfagene engelsk og norsk ser vi at lærere lykkes med å bruke både virkelige og fiktive eksempler i livsmestringsundervisningen. Vi ser nytten av å bruke både historiske og samfunnsaktuelle eksempler for å diskutere livsmestringsrelevant tematikk. Lærere som bruker spesifikke eksempler, erfaringer, situasjoner eller karakterer fra fiktive univers for å diskutere livsmestringstematikk som empati og menneskeverd med elevene, skaper aktive timer hvor elever deltar med egne perspektiver rundt potensielt utfordrende tematikk. Det å la elevene diskutere andres opplevelser i stedet for eller i tillegg til personlige erfaringer kan gjøre livsmestringsundervisningen mindre krevende både for lærere og elever.

 

 

Litteratur

Brevik, L.M., Gudmundsdottir, G.B., Barreng, R.L.S., Doudou, K., Doetjes, G., Evertsen, I., Goldschmidt-Gjerløw, B., Hatlevik, O.E., Hartvigsen, K.M., Isaksen, A., Magnusson, S., Mathé, N.E.H., Siljan, H.H., Stovner, R.B. & Suhr, M.L. (2023). Å mestre livet i 8. klasse. Perspektiver på livsmestring i klasserommet i sju fag. Rapport 2 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. DOI: 10.5281/ZENODO.8012569.

Brevik, L.M. & Gudmundsdottir, G.B. (2023). Undervisning om livsmestring – lærerne har tatt oppgaven på alvor. Bedre Skole, s. 42–47.

Evertsen, I. & Brevik, L.M. (til vurdering). Life skills in language education: Empathy, effective communication and interpersonal skills in Norwegian secondary classrooms.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/?lang=nob.

Lauritzen, L. (2019). Bridging disciplines: On teaching empathy through fiction. Tidsskrift for forskning i sygdom og samfund, 31, 127–140.

Sandberg, M. (2023). Fra skuespill til dataspill: En studie av meningspotensialet i Peer Gyntspillet. PhD-avhandling, NTNU. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3067795

Siljan, H.H., Magnusson, C.G. & Goldschmidt-Gjerløw, B. (2024). Livsmestring i norskfaget: Hvordan forstår og tilrettelegger norsklærere for livsmestringsarbeid i klasserommet? Nordic Journal of Literacy Research, 10(3). https://doi.org/10.23865/njlr.v10.5509.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Reviderte matriser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Verdens helseorganisasjon. [WHO]. (2020). Life skills education school handbook: prevention of noncommunicable diseases. World Health Organization.

 

Om forfatterne

Ingrid Evertsen er lektor ved Marienlyst skole og tar en offentlig ph.d. i engelsk- og norskdidaktikk, som er finansiert av Marienlyst skole og Norges forskningsråd. Hun er tilknyttet forskningsprosjektet EDUCATE – Evaluering av fagfornyelsen i fag ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og bruker videoobservasjoner fra klasserommet til å forske på bruk av livsmestring i undervisningen på ungdomstrinnet. 

 

Lisbeth M. Brevik er klasseromsforsker og professor i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun leder EDUCATE-prosjektet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og ser på innføringen av livsmestring, utforsking og digitale ferdigheter i fagene i grunnskolen og videregående skole. Hun leder også LANGUAGES-prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd og som sammenligner engelsk- og franskundervisning i ulike land.

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS