Det rapporteres stadig om utfordringer i
skolen. Utfordringene gjelder blant annet elevresultater, utenforskap, frafall
og uro. Det rapporteres om en lærerrolle som stadig blir vanskeligere og mer
omfattende. Mange lærere opplever å måtte være både psykolog, sosionom, politi,
familieterapeut og vaktmester. Skolens omdømme ser ut til å synke. Det er
sviktende søkning til lærerutdanningene, og lavere kvalitet på studentene. Det
er få søkere til rektorstillinger. Man ser polariserte skoledebatter, både mellom
politikere og mellom fagpersoner. Skolen fortsetter å forsterke ulikhet. Det er
store forskjeller i kvalitet mellom kommuner, mellom skoler og mellom klasser.
Beskrivelsene kommer fra
forskningsrapporter, ekspertutredninger, faglige og politiske debatter,
medieoppslag, kommunenes årlige tilstandsrapporter, Utdanningsdirektoratets
Utdanningsspeilet, OECDs ulike analyser og vurderinger, og ikke minst læreres,
skolelederes og skoleeieres uttrykte frustrasjon.
De deles også av
politikere, interesseorganisasjoner, arbeidsliv og andre etater som blant annet
barnevern og helsevesen. Beskrivelsene og bekymringene ser ut til å være
relativt uavhengig av politisk ståsted eller faglig tilknytning.
Jo
større utfordringer som oppleves i den offentlige skolen, dess tydeligere
fremmes ønskene om flere privatskoler.
Før jeg går videre, vil
jeg presisere at dette ikke er lærerens feil. Den enkelte lærer kan ikke løse
det som er systemutfordringer. Vi ser at samfunnet
har endret seg radikalt, og kanskje ligger problemet i at skolen ikke har
endret seg tilsvarende?
Stor avstand mellom idealer og realiteter
Det er ingen mangel på ambisjoner, visjoner,
ideer, forslag og planer i norsk skole. Alle ønsker det beste for barn og unge
når det gjelder utvikling, læring og trivsel. Og Norge har forutsetninger for å
kunne ha verdens beste skole. Ingen land bruker så mye ressurser per elev som
vi.
Det finnes mengder av
politiske programmer, stortingsmeldinger, NOU-er, ekspertutredninger, sentrale
og lokale målsettinger med mer som ikke blir realisert. Stort sett er det også enighet om de langsiktige målsettingene. Så hvorfor
er det så vanskelig å realisere dem?
Jeg tror mye av svaret
ligger i at vi mangler gode strategier for implementering, endring, utvikling
og innovasjon. Vi er gode til å diskutere, dårligere til å handle. Gode til å
planlegge, dårligere til å gjennomføre. Gode til å gjøre analyser og påpeke
feil, dårligere til å finne løsninger og lede kompliserte utviklingsprosesser.
Gode til å fyre opp under uenighet, dårligere til å finne kompromisser og bygge
samarbeid og allianser.
Skoleutvikling er vanskelig
Det har vært gjennomført en rekke tiltak,
prosjekter og satsinger under overskriften «skoleutvikling» (Helstad &
Mausethagen, 2022). Det har imidlertid ofte vist seg vanskelig å dokumentere
konkrete resultater av disse, ikke minst når det gjelder læringsutbytte for
elevene.
Vi vet likevel at
grunnleggende endring og innovasjon er mulig (Tronsmo, 1998; Fullan, 2009;
Kotter, 2002; Levin, 2008; Kunnskapsdepartementet, 2011; Tronsmo, 2012; Carlsen
mfl., 2012; Rege, 2021; Meyer, 2022). Men for å få det til må man
- kunne det (Det er ikke for amatører!)
- ville det (Det trengs betydelig gjennomføringskraft!)
- holde ut (Det finnes ingen quick fix!)
- gjøre det på en klok måte (Man kan lett pådra seg
motstand.)
Kunnskap om utvikling
De fleste store utviklingstiltakene og
prosjektene i utdanningssektoren blir evaluert. Det finnes derfor mye kunnskap,
men kunnskapen er begrenset, særlig fordi vi vet lite om de prosessene som førte til (eller ikke førte til)
resultatene.
Det som gjør det ekstra
vanskelig, er at utvikling og endring sjelden kan løsrives fra temaer som
ideologi, interesser, maktspill, legitimitet, lojalitet, politikk, ambisjoner,
verdier, uformelt samspill, prestisje, beslutningsprosesser, motivasjon, allianser,
konflikthåndtering, vilje og utholdenhet, skjulte prosesser, nettverk og
sosiale normer (Cohen mfl., 1972; Brunsson, 2000; Stacey, 2011; Roland mfl.,
2015). På slike områder er det begrenset med forskningsbasert kunnskap som man
kan gjøre seg nytte av.
Det finnes imidlertid
mye kunnskap om utviklingsprosesser og strategier for utvikling. Men denne
kunnskapen er i stor grad erfaringsbasert og
sitter i hodene på sentrale aktører som selv har vært involvert i innovasjons-
og endringsprosesser.
Kunnskapen er også
kontekstavhengig. Mye av faglitteraturen om endring har utspring i
næringslivet (under fagtradisjoner som strategi, endringsteori,
organisasjonsutvikling, ledelsesteori, beslutningsteori, styringsteori,
kompleksitetsteori m.m.). Det som fungerer i én sammenheng, fungerer ofte ikke
i en annen.
Kanskje vi må tenke nytt
og annerledes når det gjelder strategier for utvikling i skolen? Altså ikke
bare jobbe hardere, raskere og mer effektivt (hamsterhjul-strategien). Og ikke
bare «gjøre mer av det samme» når vi har et problem (for eksempel flere
mattetimer når elevene presterer dårlig i matte − eller flere år på skolen, jf.
6-årsreformen).
La oss gjøre et
tankeeksperiment. Tenk om vi kunne «nullstille» skolen og «begynne helt på
nytt»? Hva ville vi da gjøre? Tenk om oppdraget var, på fritt grunnlag, å
etablere tiltak for barn og unge der de skulle få best mulige vilkår for vekst,
utvikling, læring, trivsel og forberedelse til livet og arbeidslivet. Ville vi
da velge å bygge opp skoler akkurat slik som de er i dag? I det følgende skal
jeg beskrive hvordan slike tanker har kunnet bli til faktiske handlinger.
Guttas Campus – et forsøk
I 2016 kom en erfaren psykolog (Magne
Raundalen), en erfaren rektor (Omar Mekki) og jeg (en erfaren strateg og
byråkrat) sammen. Vi hadde en idé om å støtte gutter som trengte noe ekstra for
å fullføre videregående skole. Vi var alle i en posisjon hvor vi ikke lenger
hadde noen formelle bindinger eller føringer. Vi var uavhengige av
arbeidsgiver, statsråd, interesseorganisasjoner, politikere, profesjoner,
myndigheter, fagmiljøer og andre. Vi stod fritt i forhold til gamle mønstre,
etablerte strukturer, vante arbeidsmetoder og det som måtte være «politisk
korrekt».
Vi drømte om å starte
med blanke ark og bygge opp en aktivitet på bakgrunn av elevenes behov, og basert på den beste fagkunnskap fra alle relevante fagfelt.
(Ogden, 2018, 2020,
2022; Nordahl mfl., 2018)
Vi fikk økonomisk støtte
fra Eivind Astrup og hans allmennyttige stiftelse. Vi bygget raskt opp et
nettverk av støttespillere, alle med et brennende engasjement, og gikk i gang.
Guttas Campus er en
intensiv læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i
ungdomsskolen, men som har et faglig nivå i lesing, skriving eller regning som
gjør at de står i fare for å «falle ut» av skolen. Første kull ble gjennomført
i samarbeid med Oslo kommune i 2018.
Guttas Campus ble til
gjennom et stort nettverk, et spleiselag mellom offentlig (de enkelte
kommunene, NAV og Bufdir), privat og frivillig sektor.
Tiltaket er blitt en
stor suksess og har oppsiktsvekkende gode resultater, er lite ressurskrevende,
får bred tverrpolitisk og tverrfaglig oppslutning, opplever stor interesse fra
stadig nye kommuner og skoler og fra lærere som ønsker å få være med (Tronsmo,
2021; Mekki, Roald & Tronsmo, 2024; guttascampus.no/evalueringsrapporter).
Hvordan kunne noe så ukonvensjonelt og til dels kontroversielt bli realisert?
Innovasjonsstrategi for Guttas Campus
En allmenn erkjennelse når man prøver å
introdusere noe nytt, er at måten å gå fram på ofte kan være viktigere enn
selve løsningen man vil fram til. Derfor vil jeg her beskrive nærmere hvordan
vi har gått fram i Guttas Campus.
Ikke alt i denne
innovasjonsstrategien har vært like bevisst og klart fra starten av. Noe har
endret seg underveis, og ikke alt bør offentliggjøres. Hovedpunktene var
likevel klare i en tidlig fase og vedtatt av styret i Guttas Campus.
1. Ta
utgangspunkt i målgruppens behov og kjennetegn
Elev-orientering
Man skal gå langt i retning av å definere og
avgrense målgruppen så presist som mulig, dernest å sette seg inn i dens behov
og kjennetegn. Hva er typisk for 15-årige gutter i dagens Norge? Hva er
utfordringene deres i skolen? Hva trenger de? Hva savner de? Hva slags historie
har de? Hva er de mottakelige for? Hvor stort mangfold vil det være i
målgruppen?
Selvsagt er
politikernes, myndighetenes, foreldrenes, pedagogprofesjonen og fagforeningenes
ønsker viktige. Men i Guttas Campus skal alt ha utgangspunkt i elevenes behov (Hattie mfl., 2007; Holte 2022;
Frønes, 2018; Dweck, 2006; NOU 2019; Jørgensen, 2016; Seligman mfl., 2004;
Seligman, 2011, 2018; Nordahl mfl., 2018; Jensen, 2016; Moen, 2023).
Tilpasset opplæring
Man ønsker at Guttas Campus skal være et
«tilpasset opplæring»-prosjekt, ikke først og fremst et «gutte-prosjekt». I
tilpasset opplæring er poenget at man skreddersyr opplæringen, og man må da
nødvendigvis definere og avgrense målgruppen før man utarbeider de passende
tiltakene. Her velger man gutter i overgangen mellom ungdomsskole og
videregående skole. Dersom man hadde valgt en annen målgruppe, ville tiltaket
selvsagt sett annerledes ut (Nordahl mfl., 2018; NOU 2019: 3).
Presise mål
Prosjektets hovedmål er avgrenset og tydelig,
nemlig «gjennomføring av videregående skole for flest mulig av deltakerne».
Guttas Campus skal derfor være sterkt målrettet og målstyrt.
Profilering av guttene
I forbindelse med informasjon og profilering
av Guttas Campus løfter man fram guttene, skryter av dem og lar dem få
eksponere seg positivt der det er mulig. Det er viktig å demonstrere tydelig at
det er elevene som er de viktigste.
Det bidrar til stolthet, selvtillit og motivasjon.
2. Tenke
«utenfor boksen» og «utenfor bygningen»
Utenfra-perspektiv
Det er ofte eksterne personer, med nye blikk
og friske øyne, som lettest kan komme på sporet av eksisterende kulturer og
mønstre. Derfor kan dialog med fagpersoner, profesjoner, systemer og sektorer utenfor utdanningssektoren være nyttig. For Guttas
Campus er det viktig å ikke bare ha fagpersoner med «skole-briller» på, men
også personer med andre briller (Kanter, 2020).
Mangfold driver innovasjon
Staben i Guttas Campus, og nettverket rundt,
skal søkes sammensatt av personer med ulik bakgrunn, fagutdanning, kultur,
personlighet, alder, kjønn osv. Grupper med ulik utdannelse og
erfaringsbakgrunn er ofte bedre til å løse komplekse oppgaver enn homogene
grupper. Det kan stimulere til innovativ tenkning. Team som greier å ha et
moderat nivå av oppgavekonflikter uten at det utvikler seg til
relasjonskonflikter, presterer spesielt godt (Bang, 2020).
«Mini-samfunn»
Det å arrangere campen
og mentor-samlingene utenfor skolen gjør det
lettere å etablere et helt nytt «regime» med nye normer og spilleregler. Det
kan bli et intenst læringsfellesskap døgnet rundt, i «en helt ny verden»
(Jones, 1971; Frønes i Mekki mfl., 2024).
3. Medarbeidere
med høy kompetanse
Alle lærere, miljøarbeidere, veiledere og
voksenpersoner skal være høyt kompetente og ha et sterkt engasjement. De må
være lojale mot opplegget, pedagogikken og ledelsen, og delta i teamutvikling.
Her må man stå sammen. Det skal være lite rom for «metodefrihet» for den
enkelte.
4. Utnytte
at man er uavhengig
Kapasitet
for innovasjon
Det er som regel lettere å starte noe nytt utenfra enn å endre noe innenfra. Det kan skyldes rammebetingelser, manglende
evne til å se seg selv, forsvarsreaksjoner eller spørsmål om makt og
interesser.
Med en uavhengig
posisjon kan man gjøre ting som den offentlige skolen kanskje ikke
- har rammebetingelser
eller muligheter til
- ønsker
- våger
- får øye på, eller ser
betydningen av
- har kompetanse til
Man kan spille på «nøytral bane», noe som
også gjør det lettere for aktører utenfor skolen å bidra.
5. Allianse
med skolen
Guttas Campus skal arbeide i randsonen av det offentlige, men med løpende, tett og
god kontakt med lærerne, skolene og skoleeierne.
6. Arbeide
strategisk
Gjøre
interessentanalyser
Strategien bak Guttas campus er basert på
analyser og vurderinger (mange av dem uformelle, subjektive og fortrolige) av
hvem som anses å være de viktigste relevante aktørene. Hvem har makt og
innflytelse i sektoren? Hvilke krefter kan komme til å virke fremmende eller
hemmende på realiseringen av prosjektet? Hvem kan bli medspillere? Hvem kan komme til å bli motspillere?
Være følsomme for samfunnsmessige
utfordringer og politiske prioriteringer
Man skal utnytte det momentet som ligger i
oppmerksomheten rundt dagsaktuelle utfordringer i skolen, slik som utenforskap,
frafall, arbeidsløshet, segregering, fattigdom og ungdomskriminalitet. Her er
det mange som er på leting etter gode løsninger.
Det skal være tydelig at
Guttas Campus gjerne vil gjerne bidra på slike områder (regjeringsplattform,
stortingsmeldinger og politiske programmer).
7. I
første fase arbeide utenfor det etablerte
Guttas Campus er et forsøk. Det representerer noe som kan være i tillegg til den offentlige skolen,
ikke noe som er i stedet
for.
Man skal ikke konkurrere med skolen. Men man kan være til støtte og hjelp, dersom Guttas Campus
viser seg å fungere. Man skal heller ikke forstyrre skolens løpende
aktiviteter, men man kan kanskje være til inspirasjon.
8. Anvende
mange ulike virkemidler
Man må bruke en rekke ulike virkemidler for å
nå målet om at elevene skal fullføre videregående skole. Disse skal være godt
koordinert.
Først når ulike aktører,
aktiviteter, metoder, innfallsvinkler, opplegg, hjelpemidler, løsninger og
tilnærmingsmåter virker
sammen og forsterker hverandre, kan man nå de store resultatene (Borg mfl.,
2004, Skog Hansen mfl., 2020).
9. Allianse
med foreldrene
Foreldrene involveres. Før campen skal både
guttene og foreldrene undertegne en skriftlig avtale. Foreldrene skal få tilbud
om foreldreveiledning.
10. Ikke
kritisere og konfrontere
Man nedfelte tidlig i strategien at man
skulle unngå å utfordre den offentlige skolen. Ikke kritisere, ikke «bekjempe»
mulige skeptikere, ikke opptre «bedrevitende». En god innovasjonsstrategi
unngår å provosere fram forsvar. Man ville i første fase arbeide
«stillfarende», vise respekt for skolen og lærerstanden, og «ligge lavt» i den
offentlige debatten.
11. Bygge
opp legitimitet og tillit
Fundamentert
på fagkunnskap
Aktivitetene utformes og velges på bakgrunn
av anerkjent fagkunnskap. Mye av grunnlaget er, i tillegg til pedagogikk,
hentet fra psykologi, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi,
ledelsesteori, organisasjonsteori og endringsteori.
Erfaringsbasert kunnskap
er like høyt verdsatt som forskningsbasert kunnskap.
Guttas Campus må gjøre seg
fortjent til å få støtte (Skirbekk mfl., 2012).
Dokumentere resultater
Dersom man raskt kan sannsynliggjøre og etter
hvert dokumentere resultater, bidrar det til å skape oppslutning og
legitimitet. Fra første stund skal man be om tilbakemelding og vurdering fra
elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere og samarbeidspartnere. I
neste omgang gjøres det evalueringer av forskere.
Informere og drøfte
Man skal aktivt informere åpent om
aktivitetene. Det er viktig å raskt ta uformell kontakt med politikere fra
ulike partier, myndigheter, frivillige organisasjoner, toneangivende fagmiljøer
og en rekke andre. Man skal jevnlig be om tilbakemelding og råd.
12. Søke
hjelp utenfor sektoren
Nettverksbygging
Fordi Guttas Campus spiller på nøytral bane,
og er fri og uavhengig, kan man lettere overkomme sektorisering,
spesialisering, profesjonalisering og byråkratisering som ellers kan hemme
nettverksbygging (Strand, 2001; Sørhaug, 2004; Stacey, 2011; Underthun mfl.,
2018).
Spleiselag
Oppgaven som Guttas Campus påtar seg, er
altfor vanskelig til at noen få personer og aktører kan greie den alene. Derfor
inviteres alle gode hjelpere med. Man skal søke å bygge samarbeid og allianser
med alle gode krefter som kan og vil bidra, både fra offentlig, privat og
frivillig sektor.
13. Frita det offentlige fra å ta risiko
Dersom forvaltningen kan bli fritatt for
risikoen ved et innovasjonsforsøk, vil det være mye lettere å få aksept og
støtte. Guttas Campus tar selv både den økonomiske og faglige risikoen. Hvis
noe går galt, ikke fungerer eller oppleves som kontroversielt, er det Guttas
Campus som blir syndebukk.
14. Prøving
og feiling
Guttas Campus er et forsøk. Man ønsker å
prøve ut noe nytt. Da følger man «læringssirkelens» logikk: 1) handle, 2)
observere, 3) reflektere og 4) planlegge for ny handling. Dette gjøres om igjen
og om igjen (Dewey, 1933; Kolb mfl., 1975; Schön, 1996; Dixon, 1999).
15. Bygge
på andres erfaringer
Det er gjort erfaringer i andre sektorer og i
andre land som er relevante for Guttas Campus (Hattie, 2013). Danmark har
etablert Drengeakademiet, som igjen har
inspirert Guttas Campus. Man skal samarbeide tett med Drengeakademiet.
16. Initiativets
makt
Guttas Campus skal være en institusjon som
ligger i forkant, tar mange initiativ og tar regi på prosesser. Ved å være
offensiv kan man lettere sette dagsorden, spore inn på bestemte
tilnærmingsmåter og legge premisser. Høyt tempo forsterker dette.
17. Aktiv
profilerings- og mediehåndtering
Tilbudet til elevene skal beskrives tydelig
og profileres utad, slik at det framstår som attraktivt for gutter, foreldre,
skoler, skoleeiere, politikere og potensielle støttespillere. Profilering og
mediehåndtering skal gjøres med profesjonell hjelp.
18. Tydelig
styring og ledelse av prosessen
God og kraftfull ledelse er helt avgjørende.
Av og til må styringen være stram, av og til løs og fleksibel
(Utdanningsdirektoratet, 2008).
Guttas Campus er et
ideelt AS med en daglig leder og er eid av en ideell stiftelse.
19. Begrenset
rasjonalitet
Endrings- og innovasjonsprosesser lar seg i
begrenset grad planlegge på forhånd, og prosessene følger sjelden helt
logiske og rasjonelle mønstre. Denne erkjennelsen har sterk empirisk støtte i
endringsteori. Man må være forberedt på overraskelser. Det kreves særskilt
kompetanse å styre og lede slike prosesser (Cohen, 1972; Brunsson, 2000;
March, 2008).
Mot et nytt syn på skole?
Skolens oppdrag er i dag blitt så omfattende
og vanskelig at skolen alene
ikke kan greie det.
Mange aktører må gå sammen
OECD beskriver tre mulige scenarioer for
skolen:
1. Fortsette omtrent som før. Et relativt skarpt skille mellom skole og
andre sektorer og aktører. Det er begrenset med overlapping, både når det
gjelder funksjoner, karrierer, kulturer, lønnspolitikk, lovverk osv.
2. Oppløsning.
Skolen risikerer å bli mer og mer «utkonkurrert» av andre aktører:
privatisering, internett, konkurrenter som Kahns Academy og Duolingo, andre læringsarenaer (eks. «gaming»),
opplæringstilbud i store bedrifter (som LEGO) osv.
3. Skolen blir et læringssamfunn
Dette
er den fremtiden OECD ser for seg: Skolen er sentrum i et nettverk som består av en rekke aktører
(helsetjeneste, barnevern, PPT, BUP, frivillige organisasjoner, foreldre,
politi, fritidsklubber, idrett, bibliotek, kirke/moske, lokalpolitikere,
arbeids- og næringsliv mfl.)
Enkeltaktørene er for svake hver for seg. Det
er den samlete virkningen som kan gjøre det store utslaget.
I flere land er
«nettverk» i utdanningssektoren mer vanlig enn i Norge. Tyskland har for
eksempel tettere kopling mellom skole og arbeidsliv. I Canada bruker mange
uttrykket learning
community
istedenfor skole. Tanken om laget rundt eleven er i tråd med dette.
Nettverks-tenkning
og nettverksorganisering er imidlertid krevende (Strand, 2001; Underthun,
2018). Skolen må evne mobilisere alle gode krefter rundt seg. Og man må
etablere god og kraftfull ledelse, slik at det er skolen som blir sentrum i nettverket og «navet i
hjulet». En god illustrasjon kan være Rinkebyskolan i Stockholm (Busk 2003,
Nordlandsforskning 2000).
Litteratur
Bang, H., Middelfart, T. (2020). Effektive ledergrupper, Gyldendal.
Borg, E., Drange, I., Fossestøl, K. &
Jarning, H.
(2014). Et lag
rundt læreren.
AFI rapport 8/2014.
Busk, Y. (2003) Rinkebyskolan. Natur och kultur.
Brunsson,
N. (2000). The irrational
Organization. Fagbokforlaget.
Carlsen, A., Clegg, S. & Gjersvik, R. (2012). Idea
work. Cappelen Damm.
Cohen,
M.D., March, J.G. & Olsen, J.P.
(1972). A Garbarge Can Model of Organizational Choice.
Administrative Science Quarterly, 17(1).
Dewey,
J. (1933). How We Think. A
restatement of the relation of reflective thinking to the educative prosess,
Boston.
Dweck, C.S. (2006). Mindset:
The new psychology of success.
Random House
Dixon,
N.M. (1999). The Organizational
Learning Cycle. Gower.
Frønes, I. (2018). Den krevende barndommen. Om barndom,
sosialisering og politikk for barn. Cappelen
Damm.
Fullan,
M. (2009). The Challenge of
change: Start School Improvement now!
Corwin
Press.
Hattie, L. (2013). Synlig læring. Cappelen Damm.
Hattie, J. & Timberley, H. (2007). The
power of feedback, Review
of Educational Research 77(1).
Helstad, K. & Mausethagen, S. (2022). Skoleutvikling Cappelen. Akademisk.
Holte, A. (2022). De syv psykiske helserettighetene. Innlegg for
Arbeiderpartiets helsefraksjon Stortinget 12.12.2022. (Se YouTube)
Jensen, F.E. (2016). Tenåringshjernen. Hjerneforskerens
overlevelsesguide til livet med ungdom. Pax.
Jones, M. (1971). Det terapeutiske samfunn. Gyldendal
Jørgensen, P.S.
(2016). Styrk barnas karakter: et forsvar for barn, barndom og
karakterdannelse. Pedagogisk
forum.
Kanter,
R.M. (2020). Think outside the
building. Nicholas Brealey printing
Kolb D.A. & Fry R. (1975). Toward
an apply theory of experiencial learning.
London John Wiley.
Kotter,
J.P. (2002). The Heart of Change.
Harvard
Business School Press.
Kunnskapsdepartementet. (2011). Bedre kunnskap om Implementering. Rapport
fra Implementeringsprosjektet.
Levin,
B. (2008). How to change 5000
schools. A Practical and Positive Approach for Leading Change at Every Level. Harvard
Educational Publishing Group.
March,
J. (2008). Fornuft og
forandring. Samfundslitteratur.
Mekki,
O., Roald, K. & Tronsmo, P. (2024). Guttas
Campus. Cappelen Damm.
Moen, O.M. (2023). Skolens omsorgssvikt. Cappelen Damm.
Meyer, C., Stensaker, I., Bjerke, R. &
Haueng, C.
(2022). Innovasjonskapasitet. Fagbokforlaget.
NOU 2019: 3. (2019) Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller
i skoleprestasjoner og utdanningsløp (Stoltenberg-utvalget).
Kunnskapsdepartementet.
Nordahl, T. mfl. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for
barn og unge med behov for særskilt tilrette-legging.
Nordlandsforskning (2000) NF-rapport 31 Vellykkete utviklingsprosesser
Ogden, T. (2018). Anvendelse av forskningskunnskap. Gyldendal.
Ogden, T. (2020). Skolens mål og muligheter. Gyldendal.
Ogden, T. (2022). Sosial kompetanse og problematferd blant barn
og unge.
Gyldendal.
Rege, M. (2021). Ekspertgruppe anbefaler
skoleutvikling i blinde. Kronikk i Dagens Næringsliv 20.05.21.
Roland,
P. & Westergård, E. (2015). Implementering.
Å
omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Universitetsforlaget.
Schön,
D.A. (1996). Organizational
learning. Addison Wesley.
Seligman,
M. & Peterson, C. (2004). Character
Strengths and Virtues. Oxford University
Press.
Seligman, M. (2011). At lykkes. En perspektivrik positiv psykologi
om lykke og trivsel. København:
Mindspace.
Seligman,
M. (2018). The Hope Circuit. A
Psychologist´s Journey from Helplessness to
Optimism.
Nicholas
Brealey Publishing
Skirbekk, H. & Grimen, H. (2012). Tillit i Norge. Res Publica.
Skog Hansen, I.L., Steen Jensen, R. &
Fløtten, T.
(2020). Hva
lærerne ikke kan – trøbbel i grenseflatene. FAFO-rapport
2020:02
Stacey,
R. (2011). Strategic management
and organizational dynamics. The challenge of complexity to ways of thinking
about organizations. London, Pearson.
Strand, T. (2001). Ledelse, organisasjon og kultur. Fagbokforlaget.
Sørhaug, T. (2004). Managementalitet og autoritetens forvandling. Fagbokforlaget.
Tronsmo, P. (1998). Myten om menneskers og
organisasjoners iboende motstand mot forandring, Magma nr. 1.
Tronsmo, P. (2012). Implementering og endring, Bedre Skole nr.2.
Tronsmo, P. (2021). Guttas Campus, Bedre skole nr.2.
Underthun, A. mfl. (2018).
Nettverksorganisasjoners betydning for kunnskapstilgang og innovasjon, Idunn 35(3).
Utdanningsdirektoratet. (18.12.2008).
Kompetanse for en rektor – forventninger og krav. Grunnlagsdokument og
utgangspunkt for anbudsutlysning.
Om forfatteren
Per Tronsmo har arbeidet ved Solstrandprogrammet ved
NHH, hatt ulike lederroller i offentlig og privat virksomhet, og vært rådgiver
for en rekke departementer, bedrifter, offentlige etater, skoler, regjering
m.m. Han var med i oppbyggingen og ledelsen av Utdanningsdirektoratet, der han
blant annet etablerte og ledet den nasjonale rektorutdanningen. Han var i 2017
med på å ta initiativ til etableringen av Guttas Campus.