Vil ha lærernorm på kommunenivå, ikke skolenivå 

I formannskapsmøte 13. februar ble kommunedirektørens forslag vedtatt med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Leder for UDF Trondheim, Gry Camilla Tingstad, er opprørt.

– Dette vil være å svikte elever og lærere. Det er viktig for oss å kjempe for å bevare lærernormen slik den er. Hvis vi hadde gått bort fra normen på skolenivå, hadde klassene bare blitt større og større. Et slikt forslag er et forsøk på å spare penger, det kan vi ikke godta, sier Tingstad.

Leder av oppvekstkomiteen i Trondheim er Christianne Bauck-Larsen. 

–  I arbeidet med å styrke bemanningssituasjonen i skolen er det behov for flere lærere og flere fagpersoner med annen kompetanse for å frigjøre lærernes ressurser til å være lærer. Det kan også være behov for å gjøre prioriteringer og målrettet styrking til vi kommer på det bemanningsnivået vi ønsker oss i trondheimsskolen. Derfor støttet vi kommunaldirektørens forslag om lærernormen, sier hun.

Høringsuttalelse

Årsaken til at formannskapet i Trondheim behandlet spørsmålet, er at deler av opplæringsloven er ute på høring. 

I vedtaket fra Trondheim heter det at kommunen anbefaler Utdanningsdirektoratet å endre opplæringslovens §14-3 om minstenorm for lærertetthet, slik at denne skal gjelde på kommunenivå i stedet for på skolenivå. Begrunnelsen er at de mener det gjør at de for eksempel kan øke lærertettheten på skoler med større levekårsutfordringer. 

Kommunedirektøren skriver i sitt forslag at lærernormen «legger beslag på store deler av skolebudsjettet.»

«En regulering på kommunenivå er noe som ville økt kommunens handlingsrom i forhold til styring av kompetanse, ressurser og økonomi, for eksempel ved at skoler med større levekårsutfordringer kunne blitt tilført deler av kommunens samlede ressurser for å gi elevene lik mulighet for læring», heter det i høringssvaret.

– Heldigvis er dette bare en høringsuttalelse, men vi kan ikke la den stå uimotsagt. Dette er en viktig sikringsnorm som vi kommer til å kjempe for å beholde. Forslaget kan bare forstås som en måte å kamuflere at kommunen ikke har prioritert penger til lovpålagte oppgaver, det vil være et svik mot alle elever, sier Tingstad.

– Ingen skoler har for mange lærere

Minstenormen for lærertetthet ble innført i 2018 for å sikre et minimum av lærere på hver skole, justert etter antall elever.  Regelen i dag sier at det maks skal være 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.

En evaluering av lærernormen i 2022 viste at de fleste skolene oppfyller den, og at det er blitt 2500 flere lærerårsverk i barne- og ungdomsskolen siden høsten 2018.

– I UDF har vi vært glade for at politikerne innførte normen. Det gir elevene rett til et minimum av lærertetthet i skolehverdagen sin, sier Tingstad. 

Men, sier lokallagslederen, i Trondheim har økonomiske nedprioriteringer ført til at mange skoler sliter med å gi elevene sine den lærertettheten normen skal sikre.

–  Økonomene i administrasjonen har hele tiden ytret at minstenormen er utfordrende når tallene skal gå opp, sier Gry Camilla Tingstad. 

– Men vi er svært skuffet over at Trondheim kommune nå foreslår denne endringen i sitt høringssvar. Det er ikke slik at enkelte skoler har for mange lærere slik at midler kan omfordeles til andre skoler. Nå har altså enkelte politikere i Trondheim valgt å lytte mer til økonomene enn til elevene, lærerne og skolelederne.

Før valget lovet Høyre å øke bemanningen i skolene i Trondheim.

– Høyre vil fortsette å styrke oppvekstbudsjettet i sin helhet og bemanningen i skolen spesielt, også i årene fremover. I tråd med våre valgløfter vil vi styrke laget rundt eleven med flere fagpersoner, slik at læreren får være lærer. I budsjettet for 2024 øremerket vi ekstra ressurser til bemanning i trondheimsskolen, sier Christianne Bauck-Larssen. 

Tidlig innsats skulle prioriteres, og ressursene skulle derfor settes inn der det var størst behov på første og andre trinn. 

– Denne styrkingen av grunnbemanningen i skolen kom i tillegg til at vi reverserte kommunedirektørens forslag til kutt i bemanning på grunn av økt kompetanse, sier Christianne Bauck-Larssen.