Og det eneste som kan få noen av dem til å skifte mening, er om Google sier at de tar feil. 

Det viser en undersøkelse forskere ved Naturfagsenteret har deltatt i igjennom forskningssamarbeidet Critical thinking in Sustainability Education (CriThiSE).  Samarbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom NTNU, Karlstad Universitet, Naturfagsenteret (UiO), Skrivesenteret (NTNU) og NIFU. 

Forskerne gjennomførte 60 gruppeintervjuer med femte- og sjetteklassinger. Og ble overrasket over hva de fant, heter de i en pressemelding fra senteret. 

– Det var mange som sa rett ut at de det kunne irritere dem og gjøre dem sinte, dersom noen hadde andre meninger enn de selv, sier førsteamanuensis Eldri Scheie. 

Forskerne kategoriserte 41 prosent av elevene som deltok i undersøkelsen som "lukket", eller lite mottakelige for andres synspunkter. 

– De møter gjerne andre synspunkter med holdningen «jeg har rett, og du tar feil», sier Scheie. 

Bare sju prosent av elevene i undersøkelsen mente at det var viktig å lytte til andre. 

Må lære å være uenige

Scheie mener det er viktig at elevene lærer at det er lov å ha ulike meninger. De må trenes i å forstå argumentasjon, bakgrunnen for meninger og hvem som kan ha interesser i en sak. 

– Vi må øve elevene i være åpne for synspunkter til andre, og i å være kritiske til både egne og andres meninger, sier hun. 

Forsker Kjersti E. Dahl ved NTNU har sett nærmere på nettopp dette i sin doktorgrad. I et intervju med Utdanningsnytt i fjor sa hun at lærerne må være bevisste på hvilket ansvar de har i det enkelte klasserom. 

– Elever trenger å lære hvordan de argumenterer for et synspunkt, at de må ha tro på seg selv og våge å stå for egne meninger. De må lære at det er lov å skifte synspunkt og de må, ikke minst, lære hvordan man møter andre som har andre meninger enn en selv, sa Dahl.

Dette ble også påpekt da ekstremismekommisjonen la frem sin rapport i mars i år. 

Kommisjonen skriver i rapporten at i møter med ulike ungdomsrepresentanter har skolen og lærere blitt fremhevet som viktige aktører for å forebygge radikalisering og ekstremisme blant ungdom.

"Demokrati handler om aktiv deltakelse hvor uenigheter synliggjøres. Når det settes trygge rammer rundt det å være uenig og løse konflikter, vil både elever og lærere oppleve trygghet, slik at ulike holdninger og oppfatninger får lov til å komme frem", heter det i rapporten.