– Lærerne må få velge hvilke verktøy de skal bruke 

– Det er viktig å understreke at en skjerm ikke bare er en skjerm. Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til og hvem den brukes sammen med er ofte vel så viktig som tidsbruken i seg selv. Som samfunn trenger vi å se nyansene. Det handler om å finne balansen, sa Robert Steen da han innledet pressekonferansen mandag. 

Steen, som er tidligere byråd for Arbeiderpartiet i Oslo, har ledet Skjermbrukutvalget. 

Mandag overleverte de sin sluttrapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. 

Skjermfrie spisepauser

Skjermbrukutvalget ble oppnevnt i juni 2023. Utvalget har bestått av ni eksperter. Deres oppgave har vært å se på konsekvenser av barn og unges skjermbruk og foreslå tiltak. De har kartlagt både nasjonal og internasjonal forskning. 

I desember i fjor la de frem sin første rapport. Der konkluderte de med at elever bør lese mer på papir enn på skjerm. I rapporten het det også at både trykte og digitale teknologier bør ha sin plass i skolen. 

Det budskapet gjentar utvalget i sin sluttrapport. 

I tillegg anbefaler de at spisepausene er skjermfrie. 

Det mener kunnskapsministeren er et godt og enkelt grep.

– I spisepausen mener jeg elevene bør kunne spise, prate sammen og nyte maten. Her har skjermen ingen pedagogisk funksjon. Jeg er opptatt av at når skjermen blir brukt på skolen, så skal det ikke være for å skape ro eller belønne barna, men fordi å bruke skjerm er det beste verktøyet for å lære, sier Kari Nessa Nordtun. 

Opp til lærerne

Mange foreldre er  skeptiske til bruk av skjerm i skolen. 

Her har elevene både bøker og digitale læremidler i alle fag

I en undersøkelse utført av Opinion i fjor svarte 49 prosent av foreldrene at de ønsket seg mindre skjermbruk i undervisningen. 

Lærerorganisasjonene har på sin side vært mest opptatt av at det må være opp til lærerne å bestemme hvilke verktøy de vil bruke, og de ønsker seg muligheten til å ha både bøker og digitale verktøy tilgjengelig. 

Lærerne har fått bred støtte i Stortinget for sitt synspunkt. 

– Det er viktig at lærerne kan velge det læremiddelet som er best egnet i den enkelte undervisningssituasjonen, het det i en uttalelse fra flertallet i Utdanningskomiteen (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti) i april i år. 

Skjermbrukutvalget understreker det samme. 

– Stor tillit til lærerne

– Digitaliseringen av skolen har utfordret samarbeidet mellom skole og hjem. Mange foreldre opplever at de har lite kontroll på enhetene barna har med seg hjem og de spør seg om hva slags læring det gir, sa Robert Steen på pressekonferansen. 

– Utvalget vil fremheve at et enkelt gitt læringsverktøy i seg selv sjelden kan vise og gi økt læringsutbytte, uavhengig av om læringsverktøyet er i form av en bok eller en skjerm. Men det vi kan si er at digital teknologi gir lærerne nye muligheter i undervisningen og muligheten til spesialtilpasning overfor elever. Utvalget har stor tillit til de ansatte i skoler og barnehager. Prinsippet om lærerens metodefrihet skal og bør stå sterkt i norsk skole. Det er læreren som kjenner sine elever best, som er best kvalifisert til å velge hvordan undervisningen skal legges opp og hvilket læringsverktøy som passer best for den enkelte elev. 

Men utvalget ber samtidig lærerne være bevisste på at det er noen egenskaper med teknologien som kan ha negative konsekvenser for konsentrasjon og læring. 

– Skolen og barnehagen må tilpasse skjermbruken til alder, modenhet og pedagogisk formål. Lærere i barnehagen og skolen må ha hovedansvaret for å velge det som er best for barna og elevene. Myndighetenes ansvar må være å legge til rette for at lærerne har reell mulighet til å velge mellom analoge og digitale læremidler og at lærerne har god nok profesjonsfaglig digital kompetanse. 

Ni av ti med egen enhet

Tall fra GSI, Grunnskolens Informasjonssystem, har vist at ni av ti elever i den offentlige grunnskolen har tilgang til egen digital enhet. 

I 283 kommuner har alle elever tilgang på egen digital enhet. Av de fem største kommunene i Norge er det Bærum som har flest elever med egen digital enhet med 99 prosent, mens Bergen har færrest med 67 prosent.

Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. 

20 prosent av alle førsteklassingene har ikke tilgang på en digital enhet, mens for 10. trinn er andelen kun 1 prosent.

Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever i grunnskolen. Det er spesielt de yngste elevene som har en-til-en tilgang på nettbrett. De eldste elevene bruker mest bærbar PC eller Mac.

Thor Steinar har innført PC-forbud i timene – og elevene elsker det

DEBATT

La barna spille, sats på e-sportcup i skolen