Ill.foto: Mostphotos / Vadym Drobot
La barna spille, sats på e-sportcup i skolen
Debatt: – Det er på tide å la elevene som liker gaming få sin egen skolecup, på lik linje med fotballen!
Som lærer på Ytre Enebakk skole har jeg lenge vært opptatt
av å møte elevene der de er. E-sport, profesjonaliseringen av konkurransespill,
er en aktivitet som mange barn bruker mye tid på, men som i skolen har fått
lite oppmerksomhet. Jeg har ofte sett at spill får et negativt stempel på grunn
av debatten om skjermtid. Men i år, etter henvendelse fra elevene selv, ønsket
vi å gjøre noe annerledes – å bruke elevenes interesse for spill til noe
positivt. Derfor arrangerte vi en skolecup i e-sport for alle elevene fra
første til syvende klasse.
Vi vet at omtrent 86 prosent av barn i barneskolen
spiller dataspill, men denne aktiviteten blir sjelden sett på som en del av
læringsprosessen i skolen (Medietilsynet). Målet mitt med denne skolecupen var
todelt. Jeg ønsket både å skape en arena for elevene, hvor de kunne bruke sine
spillferdigheter i en positiv setting, og samtidig vise lærerne at e-sport kan
være en ressurs i skolen. Det var viktig for meg å demonstrere hvordan spill
kan fremheve og løfte enkelte elever, spesielt de som ikke alltid får skinne i
mer tradisjonelle læringssituasjoner.
En vei til mestring og tilhørighet
Gjennom e-sport kan vi skape muligheter som gir disse
elevene en følelse av mestring og tilhørighet i klasserommet. I tillegg svarte
vi med dette på det som kommer fram av Digigen-prosjektet, at barn og ønsker at vi voksne
viser mer interesse for og er mer til stede i deres digitale liv og de spillene
de spiller. (Idunn Seland (Ed.), 2022)
For de yngste spilte vi Mario Kart, mens de eldre
konkurrerte i Rocket League. Vi valgte disse spillene fordi de legger vekt på
samarbeid og strategisk tenkning, ferdigheter som elevene kan overføre til
andre læringssituasjoner. Det var en flott mulighet for elevene til å engasjere
seg og lære gjennom lek.
Det var rørende å se hvor godt noen av de elevene som ofte
sliter med å finne utfordringer i skolehverdagen, klarte seg i denne settingen.
Flere av dem briljerte som både spillere og kommentatorer. De fikk en ny rolle
i klasserommet, hvor de kunne vise frem sine tekniske ferdigheter og sin evne
til å formidle. Det ga dem en mulighet til å føle seg sett og verdsatt på en
helt annen måte enn de vanligvis gjør.
Samtidig opplevde også vi lærere en læringskurve. Flere av
oss var skeptiske i forkant, spesielt de som ikke har erfaring med e-sport.
Mange var bekymret for at konkurransen kunne føre til uro. Men jeg visste fra
egen erfaring, både som lærer og som ansvarlig for det lokale idrettslagets
e-sporttilbud, hvor verdifullt dette kunne være for elevene våre.
Til tross for den skepsisen som noen hadde, ble vi positivt
overrasket: Hele klassen satt konsentrert, heiet på lagkameratene sine og
støttet spesielt de elevene som vanligvis strever i skolehverdagen. Dette viste
meg hvordan e-sport kan skape fellesskap og bidra til positive dynamikker i
klassen, selv blant de elevene som ellers har utfordringer med å delta på samme
nivå som andre.
For de som vurderer å starte en skolecup i e-sport, kan jeg
si at det ikke trenger å være komplisert. Vi brukte spill som Mario Kart for de
yngste og Rocket League for de eldre elevene. Til Rocket League fikk vi også
hjelp fra det lokale idrettslaget, som har et eget e-sporttilbud. Dette viser
at det er mulig å hente støtte fra lokalmiljøet hvis man trenger det.
Viljen er viktigere enn utstyret
Det viktigste er ikke utstyret, men viljen til å prøve noe
nytt. E-sportturneringer burde være like vanlig i skolen som fotballcuper.
Mange barn liker dataspill like godt, om ikke bedre, enn fotball. Dette er en
flott måte å engasjere enda flere elever på og la dem skinne på sine egne
premisser.
E-sport handler heller ikke bare om spill – det er også en
arena for å utvikle viktige ferdigheter som samarbeidsvilje, strategisk
tenkning og kommunikasjon. Det knytter seg direkte til LK20, hvor digitale
ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene vi skal jobbe med. Gjennom
e-sport lærer elevene også hvordan de kan være gode digitale medborgere, ved å
opptre respektfullt og vennlig i en digital setting. Disse ferdighetene tar de
med seg videre i skolehverdagen og i den stadig mer digitale verden vi lever i.
Gjennom denne skolecupen i e-sport har jeg sett hvor viktig
det er å møte barna der de er, og anerkjenne interessene deres. Jeg håper flere
skoler tar sjansen på å utforske e-sport som en læringsarena, og ser hvordan
det kan være en ressurs, spesielt for å trene samarbeid, problemløsning og
fellesskap. E-sport har en unik evne til å inkludere flere elever og gi dem en
mestringsfølelse som kanskje er vanskelig å oppnå i mer tradisjonelle
aktiviteter.
Referanser